LG-1992-763
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-28 |
| Publisert: | LG-1992-00763 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 91-1314 A - Gulating lagmannsrett LG-1992-00763. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Terje Lerang (Prosessfullmektig: Advokat Ole. S. Bratteli, Stavanger). Motpart: Frode Jespersen (Prosessfullmektig: Advokat På Mitsem, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim. Lagdommer Pedersen. Lagdommer Fjeld |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §180 |
Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelsen i dom vedrørende tvist i kontraktsforhold.
I årene 1984-1986 hadde partene, som begge er tømrere, en stor grad av samarbeid gjennom et tømrerlag de hadde dannet. I 1986 ble Terje Lerang byggmester, og han registrerte da eget firma, Byggmester Terje Lerang. Samarbeidet mellom partene fortsatte etter dette. Terje Lerang foresto da anbudsutarbeidelser og annet administrativt arbeid i tillegg til tømrerarbeidet. Frode Jespersen opptrådte som selvstendig næringsdrivende, som ble engasjert av Lerang for hvert enkelt oppdrag, og i et slikt omfang at det alt vesentlige av det arbeidet Jespersen utførte, var oppdrag fra Lerang. Partene baserte seg på muntlige avtaler. Timesatsen har rent faktisk variert en del fra oppdrag til oppdrag. Uenighet mellom partene om hvorvidt det var avtalt en fast timesats eller ikke, var en del av bakgrunnen for at Frode Jespersen i november 1991 reiste sak for Stavanger byrett mot Terje Lerang med påstand om tilkjennelse av et beløp, begrenset etter rettens skjønn, på inntil kr 57182,51 med tillegg av 18 % rente samt saksomkostninger. Påstandsbeløpet i stevningen besto av hovedstol kr 40716,-, renter beregnet fra 15. mars 1991 med kr 5866,51 samt inkassoomkostninger kr 1600,-. I sitt tilsvar nedla Terje Lerang påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger. Han anførte prinsipalt at kravet på kr 49716,- rettelig skulle være kr 10395,60, samt dessuten bl.a. at han hadde motkrav som oversteg sistnevnte beløp. Under den videre, skriftlige saksforberedelse ble det fremlagt et betydelig antall dokumenter.
Stavanger byrett avsa 16. juni 1992 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Terje Lerang dømmes til å betale til Frode Jespersen kr 16011,60 -kronersekstentusenogelleve 00/60- med tillegg av 18 -atten- % rente fra 15. mars 1991 til betaling skjer.
2. Terje Lerang frifinnes for kravet om betaling av inkassoomkostningene.
3. Terje Lerang dømmes til innen 14 -fjorten- dager å betale sakens omkostninger til Frode Jespersen med kr 22620,- -kronertjuetotusensekshundreogtyve-."
Byretten tilkjente saksøkeren fulle saksomkostninger etter unntaksregelen i tvistemålsloven §174, annet ledd. Når det nærmere gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler og hva byretten la til grunn, vises det til byrettens dom. Vedrørende byrettens vurdering av saken, vises det også i noen grad til det her etterfølgende. Terje Lerang har i rett tid påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til Gulating lagmannsrett, idet det er gjort gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Frode Jespersen har tatt til motmæle og anført at omkostningsavgjørelsen er i samsvar med loven og må stadfestes. Partene har begge påstått seg tilkjent saksomkostninger i anledning kjæremålssaken.
Den kjærende part, Terje Lerang, har i det vesentlige anført:
Byrettens omkostningsavgjørelse er feil og avsagt i strid med loven.
Byretten nevner at kravet etter stevningen var kr 49716,- samt renter. Dette er uriktig. I stevningen er kravet oppgitt til kr 57182,51. Under innledningsforedraget for byretten resuserte Frode Jespersens prosessfullmektig riktignok påstandskravet til kr 49716,-. Under hovedforhandlingen påsto Jespersen seg for øvrig også tilkjent inkassoomkostninger med kr 1600,-.
Terje Lerang har hele tiden, også i lang tid forut for stevningen, innrømmet at Frode Jespersen har et tilgodehavende på kr 10395,60.
I og med at Terje Lerang etter byrettens dom skal betale Frode Jespersen kun kr 16011,60, er det i realiteten Lerang - ikke Jespersen - som i det vesentlige har vunnet frem med sin påstand. Saksomkostningsmessig har således byretten snudd saken fullstendig på hodet. Det er påstandsbeløpet i stevningen, kr 57182,51, som er utgangspunkt for vurderingen, jfr. Tore Schei: Tvistemålsloven bind I side 351. Det er således fullstendig feil når det i dommen side 12 fremkommer at Jespersen som saksøker har vunnet frem med sitt hovedkrav. Både reelt og faktisk er det Lerang som har vunnet frem, idet han på et tidlig stadium var villig til å betale kr 10395,60. Byretten har således feiltolket tvistemålsloven §174 hva angår hovedkravet, idet saksøkeren i det vesentlige har tapt - ikke vunnet - saken. Hertil kommer at Terje Lerang har fått delvis medhold vedrørende to motregningsposter. Det er vist til Rt-1992-285. Terje Lerang har videre vist til at han er frifunnet for kravet om inkassoomkostninger.
Han anser derfor saken som dels vunnet og dels tapt. Totalt sett har han imidlertid vunnet mer i kroner enn Frode Jespersen, dette også i lys av innrømmelsen vedrørende kr 10395,60. Da den kjærende part også fullstendig har vunnet frem hva angår inkassoomkostningene, er det samlet sett feil å bruke tvistemålsloven §174, annet ledd. Det er paragrafens første ledd som er anvendelig i dette tilfellet.
Terje Lerang har nedlagt slik påstand:
"1. Terje Lerang frifinnes i å betale saksomkostninger på kr 22620,- til Frode Jespersen i Stavanger Byretts sak 1314/1991 A idet hver av partene dekker egne omkostninger.
2. Frode Jespersen betaler saksomkostninger for kjæremålet til Terje Lerang v/adv. Ole S. Bratteli."
Kjæremotparten, Frode Jespersen, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens omkostningsavgjørelse er korrekt og bør stadfestes.
Ved kjæremål kan lagmannsretten i et tilfelle som det foreliggende, kun overprøve om det er adgang til å anvende tvistemålsloven §174, annet ledd. Byrettens skjønnsmessige vurdering kan ikke overprøves.
Frode Jespersen har fått rettens medhold i at Terje Lerang har redusert utbetalingene. Hvilket beløp dette til sammen utgjør, er i og for seg ikke det mest interessante. Det er viktigere at det er foretatt reduksjon av vederlaget ikke bare for ett enkelt oppdrag, men for en rekke ulike oppdrag. Lerang er dømt til å betale resterende del av vederlaget for utført arbeid. Jespersen har ikke kunnet inndrive sitt utestående krav på annen måte enn gjennom domstolsbehandling. Rettssaken har derfor vært helt nødvendig. Til Lerangs anførsel om at han beløpsmessig har fått betydelig mer medhold enn Jespersen, er anført at det er fremhevet i avgjørelse i Rt-1985-810 at det ikke alltid skal legges avgjørende vekt på forholdet mellom påstandsbeløp og domsbeløp. Vedrørende inkassoomkostningene er anført at disse etter en helhetsvurdering må betegnes som en liten del av saken. Det kan derfor ikke få avgjørende betydning at Jespersen ikke har vunnet frem når det gjelder kravet om inkassoomkostninger. Når hele saken ses under ett, er det bare på dette, mindre punktet at saksøkeren Frode Jespersen har tapt saken, jfr. tvistemålsloven §174, annet ledd.
Som en annen særlig omstendighet har byretten fremhevet at de vesentligste utgifter ved rettssaken er påløpt i forbindelse med det tvistepunkt hvor saksøkte, den kjærende part, har tapt, idet all bevisførsel samt innledningsforedragene og prosedyrene for det vesentligste har dreiet seg om saksøkers hovedpåstand. Prosesskrivene for byretten omhandlet også i all hovedsak spørsmålet om hvorledes partenes avtale var å forestå med hensyn til betaling for arbeidet. Under såvel byrettens saksforberedelse som hovedforhandling medgikk det minimal tid til spørsmålet om inkassoomkostningene. Dette forholdet tilsier i seg selv at tvistemålsloven §174, annet ledd kan anvendes.
Byretten har således funnet flere selvstendige omstendigheter som har berettiget en fravikelse av §174, første ledd, hvilket styrker dommens omkostningsavgjørelse, idet ett særlig hensyn hadde vært tilstrekkelig for å begrunne anvendelse av annet ledd.
Tvistemålsloven §174, annet ledd er ikke uttømmende regulert. I tillegg til det som er fremhevet av byretten, kan - som selvstendig moment - trekkes frem nødvendigheten for Jespersen av å bringe saken inn for byretten. Videre kan pekes på de store bevismessige problemer Jespersen har hatt som følge av at Lerang har forestått alt administrativt arbeid og således er i besittelse av alle beregninger. Paragraf 174, annet ledd må i det hele sies å gi retten en vidtgående adgang til å fravike hovedregelen i første ledd, dersom retten finner at forholdene i saken tilsier en annen løsning, jfr. Rt-1978-886. Byretten har ved sin skjønnsmessige vurdering funnet at vilkårene i paragrafens annet ledd er oppfylt, og byrettens omkostningsavgjørelse er i samsvar med loven.
Frode Jespersen har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom punkt 3 stadfestes.
2. Frode Jespersen ved adv. Pål Mitsem tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke fører frem.
Kjæremålet gjelder omkostningsavgjørelse i dom, som for øvrig er rettskraftig. Omkostningsavgjørelsen kan da kun påkjæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Lagmannsretten er ved sin prøvelse bundet av byrettens bevisbedømmelse, jfr. tvistemålsloven §181, annet ledd, jfr. første ledd.
Det saksforhold som byretten har avgjort, gjelder krav om oppgjør i tilknytning til partenes kontraktsforhold. Herunder har byretten tatt stilling til spørsmålet om oppgjør skulle foretas ut fra en fast timelønnsats, samt om Terje Lerang kan gjøre gjeldende motkrav på bakgrunn av fire nærmere angitt forhold. Byretten har også behandlet Frode Jespersens krav om kr 1600,- i erstatning for inkassoomkostninger, et krav som ikke ble tatt til følge. Når det nærmere gjelder de førstnevnte tvistespørsmålene, nevnes at byretten ut fra bevisførselen ikke fant det godtgjort at det var noen avtale mellom partene om fast timepris. Retten kom til at avtalen mellom partene må ha vært at Jespersen skulle ha en andel av arbeidspengene beregnet for det enkelte oppdrag i forhold til totalt medgått tid. Byretten kom til at Lerang for aktuelle oppdrag skulle betale Jespersen til sammen kr 22011,60 samt renter. Nevnte beløp inkluderer kr 10395,60, som Lerang har erkjent å skylde Jespersen. Når det gjelder motregningspostene, fant byretten at et krav på kr 3000,- for reklamasjonsarbeid var grunnløst. Byretten gjorde fradrag med til sammen kr 6000,-i Jespersens tilgodehavende for motregningskrav vedrørende en spikerpistol og en sag som ble ansett å tilhøre Lerang. Lerangs krav på leie vedrørende de samme gjenstander ble ikke imøtekommet, og heller ikke hans krav om godtgjørelse for at Jespersen i årevis har fått kjøre med Lerang til og fra arbeid.
Byretten har i sine domspremisser uttalt følgende om omkostningsspørsmålet:
"Saksøker har etter dette vunnet frem med sitt hovedkrav, men har tapt vedrørende kravet om dekning av inkassoomkostninger. Saken er derved dels vunnet, dels tapt og tvistemålsloven §174 kommer til anvendelse vedrørende avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet. Utgangspunktet er at partene skal bære hver sine omkostninger. Retten finner dog at saksøkte må bære alle saksøkers omkostninger i saken. Saken er tapt for saksøker i et tvistepunkt av svært liten betydning. De vesentligste utgifter ved rettssaken er dessuten påløpt i forbindelse med det tvistepunkt hvor han har tapt idet all bevisførsel og prosessfullmektigenes innledningsforedrag og prosedyre for det alt vesentligste har dreiet seg om saksøkers hovedpåstand, jfr. tvistemålsloven §174 annet ledd.
Saksøkers prosessfullmektig har fremlagt en omkostningsoppgave hvor honorar er krevd med til kr 20100,-, dertil kommer rettens gebyr på kr 2520,- tilsammen kr 22620,-.
Omkostningsoppgaven finnes rimelig og blir å legge til grunn for saksomkostningsavgjørelsen."
Lagmannsretten finner at byrettens premisser er tilstrekkelige til at byrettens rettsanvendelse kan prøves.
Slik lagmannsretten vurderer saken, og som retten i det følgende kommer noe tilbake til, anses det ikke korrekt å legge til grunn at Frode Jespersen har "vunnet frem med sitt hovedkrav". Lagmannsretten finner likevel - som byretten - at saken må anses som dels vunnet, dels tapt, slik at omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §174. Partene synes for øvrig ikke å være uenige i dette.
Spørsmålet for lagmannsretten blir etter dette om byretten, som har tilkjent Frode Jespersen fulle saksomkostninger, har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Lagmannsretten nevner i denne forbindelse at §174, annet ledd gir hjemmel for helt eller delvis å tilkjenne saksomkostninger og at annet ledds annet punktum ikke uttømmende angir hvilke forhold som kan begrunne unntak fra hovedregelen i første ledd, hvoretter hver av partene bærer egne omkostninger.
I det foran siterte avsnitt fra byrettens domspremisser, sjette punktum, antas det - blant annet ut fra sammenligning med første punktum - å bero på en feilskrift at det er uttalt at de vesentligste utgifter ved rettssaken er påløpt i forbindelse med det tvistepunktet hvor saksøkeren ("han") har tapt. Ut fra sammenhengen synes det klart å fremgå at byretten har lagt til grunn at det er saksøkte, Terje Lerang, som har tapt den del av saken som har voldt de vesentligste utgiftene. Lagmannsretten antar som nevnt, ut fra de opplysninger som er fremkommet om partenes krav og påstander, at det ikke kan anses som korrekt lovanvendelse å legge til grunn at saksøker har "vunnet frem med sitt hovedkrav". Lagmannsretten antar at såvel hovedkravet som saken i sin helhet må anses som dels vunnet, dels tapt.
Lagmannsretten kan ikke se at byretten har fortolket loven uriktig når den har ansett spørsmålet om inkassoomkostninger som et tvistepunkt av liten betydning. Det anses heller ikke å innebære uriktig rettsanvendelse fra byrettens side å legge til grunn at de vesentligste utgiftene ved rettssaken anses påløpt i anledning Frode Jespersens hovedkrav. Det bemerkes i denne forbindelse at lagmannsrettens prøving av bl.a. de nevnte lovbestemte vilkår blir begrenset, fordi byrettens bevisbedømmelse - som foran nevnt - ikke kan overprøves. Lagmannsretten kan heller ikke overprøve byrettens skjønnsmessige vurdering av om saksomkostninger burde ha vært tilkjent etter tvistemålsloven §174, annet ledd. Det tilføyes i denne forbindelse at selve skjønnsutøvelsen hverken fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. Byrettens utmåling av saksomkostninger er ikke gjort til gjenstand for kjæremål.
Byrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har således vært forgjeves, og lagmannsretten finner at Terje Lerang bør pålegges å erstatte Frode Jespersens saksomkostninger i kjæremålssaken i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, som det ikke ses grunn til å gjøre unntak fra. Frode Jespersens prosessfullmektig har ikke inngitt omkostningsoppgave. Nødvendige saksomkostninger fastsettes skjønnsmessig til kr 1500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Lerang 1500,- - ettusenfemhundre - kroner til Frode Jespersen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.