Hopp til innhold

LA-1996-647

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:33 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1996-08-07
Publisert: LA-1996-00647
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Kragerø herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00647
Parter: Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiadjutant Øystein Paulsen). Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ole-Bjørn Hvattum).
Forfatter: Lagdommer Åse Berg. Lagdommer Steinar Thomassen. Lagdommer Erling Strand
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §322, Straffeloven (1902) §257, §434


Kragerø herredsrett avsa 29. mars 1996 dom med slik domsslutning:

"1. A f. september 1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §257 til en straff av bot stor kroner 3000 - tretusen - subsidiært 15 dager fengsel.

2. A f. september 1952 dømmes til å betale erstatning til herr og fru X med kroner 7870 - syvtusenåttehundreogsytti - innen 14 dager.

3. Saksomkostninger ilegges ikke."

Nærmere om saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved beslutning av 22. mai 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.

I skriv av 1. august 1996 har påtalemyndigheten meddelt at strafforfølgningen er frafalt mot domfelte og har anmodet om at retten avsier frifinnelsesdom uten ankeforhandling under henvisning til straffeprosessloven §322 tredje ledd.

Lagmannsretten finner under henvisning til forannevnte at vilkårene for å avsi frifinnelsesdom uten ankeforhandling er til stede, se Matningsdal: Toinstansreformen 92.

Når det gjelder det borgerlige rettskravet, jfr. pkt. II i herredsrettens domsslutning, bemerkes at domfelte ikke positivt har nevnt at anken også gjelder dette. Lagmannsretten finner imidlertid at avgjørelsen av erstatningskravet umiddelbart beror på avgjørelsen som treffes i straffesaken, jfr.straffeprosessloven §434 annet ledd, og legger til grunn at påtalemyndighetens anmodning om frifinnelsesdom også er ment å gjelde pkt. II i domsslutningen. A blir etter dette å frifinne.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

A frifinnes.