LB-1995-2263
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-26 |
| Publisert: | LB-1995-02263 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 94-4954 A - Borgarting lagmannsrett LB-1995-02263 A og LB-1995-02264 A. |
| Parter: | Ankende parter: 1. IS Førdebygg 2. Bergesen DY AS (Prosessfullmektig: Advokat Knut Bergo). Motpart: Erling Berge (Prosessfullmektig: Advokat Bernt Jacob Pettersen). I ankesak nr LB-1995-02264 A: Ankende part: Erling Berge (Prosessfullmektig: Advokat Bernt Jacob Pettersen) Motparter: 1. IS Førdebygg 2. Bergesen DY AS (Prosessfullmektig: Advokat Knut Bergo). |
| Forfatter: | Lagmann Jørgen Wilberg, formann, Lagdommer Sveinung Koslung, Lagdommer Trygve Schiøll |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §51, Husleieloven (1939), Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §175 |
Kjennelse:
Ved stevning av 12 juli 1994 reiste Erling Berge (Berge) søksmål mot IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS (Førdebygg/Bergesen) med krav om fullbyrdelsesdom for uoppgjort tilbakebetaling av husleie i forbindelse med salg av faste eiendom.
Oslo byrett avsa 30 mai 1995 dom med slik domsslutning:
I hovedsøksmålet :
1. IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS tilpliktes in solidum å betale til Erling Berge NOK 455049,- -firehundreogfemtifemtusenogførtini 00/00- med tillegg av 12 % forsinkelsesrente av NOK 443270 -fire hundreogførtitretusentohundreogsytti 00/00- fra 01. januar 95 til betaling skjer.
I motsøksmålet:
2. Erling Berge frifinnes.
For begge søksmål:
3. Erling Berge tilkjennes saksomkostninger med kr 61250,. -kronersekstientusentohundreogfemti 00/00-.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom.
Dommen ble forkynt for ankende parts prosessfullmektig, advokat Knut Bergo, 15 juni 1995.
Ved ankeerklæring datert og postlagt 3 juli 1995 ble dommen brakt inn for lagmannsretten med slik påstand:
1. De saksøkte frifinnes for søksmålet fra Erling Berge.
2. Erling Berge dømmes til å betale til IS Førdebygg NOK 294633 med tillegg av morarenter fra 6 oktober 1994 til betaling skjer.
3. Saksøkeren dømmes til å erstatte de saksøktes omkostninger.
Ved anketilsvar og motanke av 15 august 1995 tok Berge til motmæle og la ned slik påstand:
1. IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS dømmes in solidum til å betale Erling Berge et beløp oppad begrenset til kr 516425,- med tillegg av 12% forsinkelsesrente av kr 443270,- fra 01. januar 1995 til betaling skjer.
2. IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS dømmes in solidum til å betale Erling Berge sakens omkostninger for Oslo byrett og for Lagmannsretten med tillegg av 12% forsinkelsesrente fra dommens forkynnelse og til betaling skjer.
Ved prosesskriv av 2 november 1995 har Berge nedlagt slik endret påstand:
Prinsipalt:
1. Sak for Borgarting lagmannsrett - 94-0454 A/73 for Oslo byrett - avvises.
2. Erling Berge tilkjennes saksomkostninger med kr 18000,-.
Subsidiært:
IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS dømmes in solidum til å betale Erling Berge et beløp oppad begrenset til kr 516425,- med tillegg av 12% forsinkelsesrente av kr 443270,- fra 01. januar 95 til betaling skjer.
IS Førdebygg og Bergesen d.y. AS dømmes in solidum til å betale Erling Berge sakens omkostninger for Oslo byrett og for Lagmannsretten med tillegg av 12% forsinkelsesrente fra dommens forkynnelse og til betaling skjer. Lagmannsretten har i brev av 27 september 1995 til prosessfullmektigene pekt på at ankefrist synes å være 14 dager, jf husleieloven §51, og reist spørsmål om ankefristen er overholdt.
Ved prosesskriv av 10 oktober 1995 har Førdebygg/Bergesen bestridt at husleieloven §51 kommer til anvendelse i denne saken. Det er i hovedsak anført:
Husleieloven §51 kommer ikke til anvendelse i denne saken. Berges leieforhold til IS Førdebygg ble avsluttet i 1992 og har aldri vært gjenstand for tvist, saken gjelder et rent økonomisk etteroppgjør for leien. Tvisten har ikke sitt utspring i leiekontrakten av 1992, men gjelder rekkevidden av en særskilt avtale inngått i februarmars 1992. Tvister om andre avtaleforhold kan ikke omfattes av husleieloven §51 så lenge disse ikke har direkte betydning og implikasjoner for leieforhold som omfattes av loven. Det vises til Rt-1987-1423, Rt-1991-837 og Rt-1992-889. Husleieloven §51 avgrenser også husleierettens kompetanse, som ikke behandler slike mellomværender, og de samme grenser må trekkes i forhold til den særskilte ankefristen. Også hensynet til forutberegnelighet tilsier at det trekkes snevre rammer her.
For det tilfelle at lagmannsretten likevel skulle komme til et annet resultat, kreves subsidiært oppreisning for fristforsømmelse etter domstolsloven §153. En står overfor vanskelige tolkingsspørsmål for husleieloven §51, og verken parten, prosessfullmektigen eller motparten og dennes prosessfullmektig kan lastes for å ha lagt til grunn at den aktuelle tvist ikke omfattes. Det pekes på at motparten selv innleverte motanke på dagen for tomånedersfristens utløp, og ikke påsto avvisning av anken. Domstolsloven §153 legger vekt på subjektive forhold. Det er en spesiell omstendighet at begge parter har anket i den tro at det gjaldt en to måneders ankefrist.
Ved prosesskriv av 5 oktober og 2 november 1995 har Berge i hovedtrekk gjort gjeldende:
Det gjelder en ankefrist på 14 dager overensstemmende med husleieloven §51. Den ankende part har oversittet fristen og anken må avvises av retten av eget tiltak. At ankemotparten forholdt seg til den ankefrist ankeparten la til grunn, kan ikke tillegges betydning. Partenes forståelse er irrelevant.
Om husleieloven §51 kommer til anvendelse, om det er et "tvistemål om leieforhold", må skje på grunnlag av det krav Berge har gjort gjeldende, jf Rt-1987-1423 (øverst 1426). I stevningen krevde Berge fullbyrdelsesdom for "uoppgjort tilbakebetaling av husleie". Også av anken fremgår at "Saken gjelder et etteroppgjør vedrørende Erling Berges leieforhold i det såkalte Bergehuset i Førde, ...". Tvistemålet gjelder således tilbakebetaling av leie. Det vises til Arne Kobbe: Husleieloven med rettspraksis og kommentar av 1982 249 og Karnov - norsk kommentert lovsamling, jf note 337 til husleieloven.
Tilbakebetaling av leie er klart et tvistemål i leieforhold, jf Rt-1988-488 (489). Om husleierettens kompetanse vises til at landets siste husleierett ble nedlagt 30 april 1989.
Husleieloven kommer til anvendelse selv om det ikke lenger besto noe husleieforhold mellom partene da saken ble anlagt, jf Rt-1993-774. Det har heller ikke betydning at det ikke er innholdet i den opprinnelige leiekontrakt det strides om. Den særskilte avtale som ble inngått i februar/mars 1992 innebar for øvrig en reforhandling av leien og tvisten har derfor sitt utspring i leiekontrakten av 1992. Kriteriet er om det er et "tvistemål om leieforhold".
I de få sakene hvor Høyesteretts kjæremålsutvalg har funnet tilknytningen til leieforholdet for svakt, har kravet vært svært "leieperifert".
Adgangen til oppreisning for fristforsømmelse er meget snever, jf Rt-1993-1135 (1137). Det er heller ikke grunnlag for oppreisning.
Lagmannsretten tar først stilling til om saken mellom Førdebygg/Bergesen og Berge er et "tvistemål om leieforhold" etter husleieloven, jf husleieloven §51 første ledd. I så fall er ankefristen to uker, og anken fra Førdebygg/Bergesen er da avgitt etter ankefristens utløp.
Avgjørelsen må treffes på grunnlag av det krav saksøkeren har gjort gjeldende, jf Rt-1987-1423 og Rt-1992-889. Saksøkers krav i hovedtvisten mellom partene gjelder tilbakebetaling av for meget betalt husleie, differansen mellom avtalt leie og nedsatt leie for fire måneder i 1992. Lagmannsretten antar derfor at det foreligger en tvist som har slik tilknytning til et husleieforhold at husleieloven §51 første ledd må få anvendelse. Det kan i denne forbindelse ikke være av betydning at det ikke lenger består noe leieforhold mellom partene. Dette innebærer at anken fra Førdebygg/Bergesen er inngitt for sent.
Førdebygg/Bergesen har søkt om oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Lagmannsretten legger til grunn at fristoversittelsen ikke er forsettlig, noe som heller ikke er påstått fra ankemotparten. Fristoversittelsen må imidlertid legges Førdebygg/Bergesens prosessfullmektig til last. Oppreisning kan da bare gis dersom det foreligger "særlige omstendigheter ellers", jf domstolsloven §153. Etter rettspraksis, jf Rt-1993-1135, skal det meget til for at oppreisning mot oversittelse av den særlige ankefrist i husleieloven blir gitt. I den foreliggende sak ligger ankegjenstanden klart innenfor det område fristregelen omfatter og spørsmålet om husleieloven anvendelse er ikke særlig tvilsomt. Bevismessig synes saken å ville stå i samme stilling som for byretten, og det er ikke noe som umiddelbart fremstår som galt ved byrettens bevisvurdering. Selv om ankefristen er ubetydelig oversittet og det dreier seg om betydelige beløp, er lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger særlige grunner for oppreisning. Oppreisningsbegjæringen tas derfor ikke til følge og anken blir å avvise.
I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 må Førdebygg/Bergesen erstatte Berge de omkostninger Berge har blitt påført på grunn av anken. Disse fastsettes i samsvar med ankemotpartens opplysning i prosesskriv av 2 november 1995 til kr 18000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Anken avgitt av IS Førdebygg og Bergesen DY AS avvises.
2. Det gis ikke oppreisning for oversittelse av ankefristen.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler IS Førdebygg og Bergesen DY AS, begge for en og en for begge, 18000 -attentusen- kroner til Erling Berge innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.