LG-1995-899
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-20 |
| Publisert: | LG-1995-00899 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett Nr 95-00173 - Gulating lagmannsrett LG-1995-00899. Anket til Høyesterett, kjæremålet forkastes, se HR-1995-00649K . |
| Parter: | KJÆRENDE PART: A (Prosessfullmektig: Advokat Ingebjørg Maaland, Sandnes). KJÆREMOTPART: B (Prosessfullmektig: Advokat Trine Barlaup Pedersen, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen, Lagdommer Jacobsen, Lagmann Bruland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Barneloven (1981) §39 |
Saken gjelder krav fra den kjærende part, A, om oppnevnelse av sakkyndig i sak mellom henne og hennes fraseparerte ektefelle B. Fylkesmannen i Rogaland traff avgjørelse om daglig omsorg 22. desember 94 om at barna skulle bo hos faren. Vedtaket ble stadfestet av Barne- og familiedepartementet 05. april 95.
Ved stevning av 09. juni 95 for Ryfylke herredsrett ble det reist krav om at vedtakene skulle oppheves og at A skal ha den daglige omsorg.
Ved prosesskriv av 15. august 95 begjærte A ved advokat Maaland oppnevnt sakkyndig i saken. Dette begrunnes slik:
"Saksøker vil presisere at hun ved siden av de påpekte saksbehandlingsfeil fra Fylkesmannen, også anfører at det er andre særlige grunner som anført i §39, som innebærer endring i de faktiske forhold. Disse er følgende:
1. Mor har kjøpt hus, d.v.s. enebolig i etablert boligstrøk i Hjelmeland, slik at det ikke nå lenger er noen usikkerhet kyttet til hennes - og barnas - bosituasjon.
2. En ytterligere bedring av As fysiske helsetilstand, som antydet under fylkesmannsbehandlingen, er nå et faktum - dette i den grad at A i løpet av kommende år vil være i gang med attføringstiltak i den hensikt å få henne tilbake i arbeidslivet.
3. Barna har i den siste tid i økende grad, både direkte og indirekte, gitt uttrykk for at de ser på sin mor som hovedomsorgsperson. Dette mener A skyldes at det er henne barna har den sterkeste tilknytning til. For å få klarlagt dette, vil det være helt essensielt å få oppnevnt en sakkyndig som kan vurdere dette. B går i pkt 4. mot at sakkyndig oppnevnes, med den begrunnelse at saken tidligere har vært grundig behandlet i 2 instanser, og at A ikke brukte sin anledning til å begjære sakkyndig oppnevnt da. Av stevningen skulle det fremgår at saksøker ikke kunne være mer uenig i påstanden om at saken skulle være grundig behandlet i to instanser.
Idet det vises til mitt prosesskriv av 12. juli 95, side 2 - annet avsnitt, opplyses igjen at A overfor Fylkesmannen ga uttrykk for at hun ønsket en sakkyndig utredning. Dette kan A forklare seg nærmere om i sin partsforklaring. Det skal igjen presiseres at A ikke var representert ved advokat under fylkesmannsbehandlingen, selv om hun ellers var representert ved advokat Erling Kleiberg både før og etter. Forøvrig ønsker A å påpeke at Bs anførsler vedr. omstendighetene vedr. overgangen fra delt omsorg til at B har hovedomsorgen for barna ikke er riktig gjengitt i hans prosesskriv av 21. juli 95.
Vedrørende oppnevning av sakkyndig, viser saksøker til det anførte under pkt. 3, at det vil være helt nødvendig med oppnevning av sakkyndig for å få klarlagt den tilknytning barna har til foreldrene. A kan ikke se at dette kan gjøres på noen annen måte enn ved en sakkyndig undersøkelse. Undersøkelsen bør, i tillegg til spørsmålet om barnas tilknytning, omfatte en vurdering av hvilken løsning som totalt sett vil være den beste for barna."
Ryfylke herredsrett traffødt xx.xx.95 slik beslutning:
"Retten har mottatt adv Maalands prosesskriv 15. august som har fått dok nr 9. Retten finner ikke grunn til å oppnevne sakkyndig idet en ikke finner godtgjort at det foreligger noe særlig behov for noen sakkyndig utredning, jfr Rt-1987-703."
Ved kjæremål av 18. august 95 har A brakt denne avgjørelsen inn for Gulating lagmannsrett.
Det anføres i hovedtrekk:
Oppnevning av sakkyndig vil være nødvendig for å få klarlagt barnas følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene. Avgjørelsen i saken skal treffes på grunnlag av hva som vil være best for barna og barna er ikke blitt hørt og det har ikke vært vitner og fremkommet erklæringer om barna. En sakkyndig utredning vil derfor være den eneste mulighet for at man på en objektiv måte kan få klarlagt barnas følelsesmessige tilknytning og behov forøvrig. Når barna er 6 og 8 år er dommeravhør uaktuelt. I den saken herredsretten viser til ( Rt-1987-703) hadde det 13 år gamle barnet blitt avhørt ved dommeravhør.
Forøvrig vises til Rt-1984-762 som er sammenlignbar også i den forstand at det ikke ville skje en forhandling.
Den kjærende part nedlegger slik påstand:
"I Ryfylke herredsretts sak nr. 95-00173 A oppnevnes sakkyndig."
B ved advokat Trine Barlaup Pedersen anfører i hovedtrekk:
Herredsretten har truffet en riktig avgjørelse. Det er ikke lovens hovedregel at det skal oppnevnes er sakkyndig i enhver sak vedrørende barnefordeling og det er ikke påvist behov for det. Her er det tale om en endringssak etter barneloven §39 annet ledd og retten kan da ikke avgjøre omsorgsspørsmålet på fritt grunnlag, men må vurdere hvorvidt det foreligger særlige grunner for endring. Partene må anses enige i at begge er gode omsorgspersoner og begge var enige om at Fylkesmannen skulle avgjøre saken. Vedtaket ble stadfestet av departementet 15. april 95 og stevning ble tatt ut umiddelbart etter stadfestelsen. Det stadfestede vedtak har virkning som en rettskraftig dom. det faller på sin egen urimelighet at forholdene skulle ha endret seg slik at særlige grunner i barneloven §39 annet ledd foreligger. Både Fylkesmannen og herredsretten har vurdert behovet for sakkyndige og har funnet at det ikke er tilstede. Det er ikke påvist nærmere tilknytning til den kjærende part etter avgjørelsen. Saken er ikke parallell ved avgjørelsen i Rt-1984-762.
Kjæremotparten nedlegger slik påstand:
"1. Ryfylke herredsretts beslutning av 17. august 95 i sak nr. 95-00173 A stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet."
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem idet lagmannsretten er enig med herredsretten i at det ikke er et behov for sakkyndig utredning, jfr. Rt-1987-703 og Rt-1984-762.
Lagmannsretten kan som Høyesteretts kjæremålsutvalg i den siste avgjørelsen ikke se at det er en motstrid mellom de to avgjørelser. I motsetning til i disse avgjørelsene er det i denne saken dessuten tale om en avgjørelse som i utgangspunktet er endelig, men som kan endres hvis det foreligger særlige grunner etter barneloven §39 annet ledd, 2. pkt. Det at saken her er reist umiddelbart etter avgjørelsen i klagesaken underbygger ikke at det foreligger særlige grunner, men heller at den kjærende part ikke vil respektere den avgjørelse som er truffet. Dette underbygger ikke at det er et behov for sakkyndig i saken, men selv om det hadde vært dokumentert i dette tilfellet ville det ikke være avgjørende. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er godtgjort et slikt behov. Det er heller ikke påvist at forholdene har endret seg etter den endelige administrative avgjørelse, jfr. Rt-1983-260. Den nye sak ble reist umiddelbart etter avgjørelsen i klagesaken, og begjæringen om oppnevning av sakkyndig må sees som et ledd i et ønske om å overprøve denne endelige avgjørelsen.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at det ikke foreligger et slik grunnlag for oppnevning av sakkyndig som loven forutsetter.
Ryfylke herredsretts beslutning blir således stadfestet.
Lagmannsretten finner at den kjærende part må pålegges å betale saksomkostninger for kjæremålet etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd idet det ikke finnes å foreligge særlige omstendigheter. Kjæremotparten har krevd kr 1500,- og lagmannsretten finner å kunne legge dette til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Ryfylke herredsretts beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler A til B innen 2 - to - uker kr 1500,- - kronerettusenfemhundre -.