LF-1996-1049

Instans:	Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1997-01-30
Publisert:	LF-1996-01049
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett Nr. 96-00728 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-01049 K.
Parter:	Kjærende parter: 1. Asbjørn og Elisabeth Laukholm, 7014 Trondheim 2. Gunnar Karlsen, 7081 Sjetnemarka (Prosessfullmektig: Advokat Børge Jørgensen-Dahl, 7001 Trondheim). Motpart: Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L v/styrets formann Tore Hugnes, 7081 Sjetnemarka (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Krangsaas, 7001 Trondheim).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Nina Mår Tapper
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §97, Eierseksjonsloven (1983) §1, Eierseksjonsloven (1983), §179

Nærværende kjennelse gjelder spørsmålet om avvisning av en sak fordi søksmål er rettet mot feil saksøkt, i betydningen manglende konkret partsevne.

A/L Postens og Høgskolenes Borettslag, som ble stiftet i 1968, kjøpte eiendom i Sjetnemarka i Trondheim, hvor borettslaget lot bygge 60 boliger, bestående av rekkehus. Borettslaget ble avviklet i 1983, og boligene ble overskjøtet til beboerne. Boligeiendommene ble utskilt fra borettslagets tidligere eiendom og fikk egne bruksnumre. De 60 boligeierne ble sameiere i fellesarealene. Boligeierne opprettet Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L, hvor samtlige av dem er deltakere.

Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen (Laukholm og Karlsen) reiste sak mot Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L (Huseierlaget) ved stevning 8. mai 1996 til Trondheim byrett. I stevningen ble krevet erstatning for utgifter til utbedring av vannskade på saksøkernes boligeiendommer. Huseierlaget innga tilsvar den 30. mai 1996, og påsto prinsipalt saken avvist, bl.a. fordi søksmålet var rettet mot feil saksøkt.

Laukholm og Karlsen gjorde i prosesskrift gjeldende at Huseierlaget er identisk med Sameiet Skjetnemarkveien 1, og at begge parter er klar over at det er sameiet som tilsiktes saksøkt. Dersom sameiet er et fellesskap utenfor Huseierlaget, kan betegnelsen for saksøkte endres til Sameiet Skjetnemarkveien 1.

Trondheim byrett avsa 24. juni 1996 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen dømmes solidarisk til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen å dekke Huseierlaget Sjetnemarkveien 1 A/L v/styrets formann Tore Hugnes, kr 2500,- - kronertotusenfremhundre 00/100 - i saksomkostninger."

Laukholm og Karlsen påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett, som 10. september 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen betaler - en for alle og alle for en - til Huseierlaget Sjetnemarkveien 1 A/L saksomkostninger for lagmannsretten med 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Laukholm og Karlsen påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 21. november 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."

Etter opphevelsen av lagmannsrettens kjennelse og hjemvisningen av saken til ny behandling, har forberedende dommer tilskrevet partene den 19. desember 1996. Det er innkommet to prosesskrifter fra de kjærende parter, datert 20. desember 1996 og 15. januar 1997, og to prosesskrifter fra kjæremotparten, datert 13. og 24. januar 1997.

Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen har som begrunnelse for kjæremålet til lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Byrettens kjennelse er beheftet med saksbehandlingsfeil. Dette skyldes dels at byretten avsa kjennelse uten å avvente saksøktes svar på de provokasjoner som saksøkerne hadde fremsatt. En annen saksbehandlingsfeil er at byretten unnlot å drøfte saksøkernes anførsler om at Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L og Sameiet Skjetnemarkveien 1 er identiske rettssubjekter. Anførslene skulle ha vært prøvet i hovedforhandling, og kunne ikke ha medført avvisning, men i tilfelle frifinnelse.

Saksbehandlingsfeilene antas å ha vært avgjørende for resultatet. Byrettens kjennelse kreves derfor prinsipalt opphevet og saken hjemvist til byretten til fortsatt behandling.

Lovanvendelsen er også uriktig. Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L er identisk med Sameiet Skjetnemarkveien 1. Huseierlaget er betegnet som andelslag og er den eneste sammenslutning som huseierne har dannet. Vedtektene inneholder intet om ansvarsbegrensning, og ansvaret er derfor fullt ut, som i et sameie.

Subsidiært må Huseierlaget anses som forretningsfører for sameiet. I så fall er det korrekt å saksøke sameiet v/forretningsføreren. Saksøkerne har ment å saksøke sameiet, og det bør være adgang til å rette betegnelsen av saksøkte til Sameiet Skjetnemarkveien 1 v/Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L.

I tilknytning til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 21. november 1996 er særlig anført at det ikke foreligger eierseksjonering, og et eierseksjonsloven derfor ikke kommer til anvendelse. Betegnelsen av saksøkte må under enhver omstendighet kunne korrigeres, som angitt av kjæremålsutvalget.

De kjærende parter har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Trondheim byretts kjennelse av 24. juni 1996 i sak 96-00728 A mellom Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen mot Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L, oppheves og hjemvises til fornyet behandling ved Trondheim byrett.

Subsidiært:

Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L anses å være identisk med det sameie benevnt Sameiet Skjetnemarkveien 1 i skjøtene vedrørende gnr. 323 bnr. fra og med 853 til og med bnr. 912 i Trondheim.

I begge tilfeller:

Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L dømmes til å erstatte Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen sakens omkostninger med kjæremålet."

Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L har gjort gjeldende at byrettens kjennelse om å avvise saken er riktig.

Kjennelsen er ikke beheftet med saksbehandlingsfeil. Byretten underrettet på forhånd om at den ville ta stilling til avvisningspåstanden så snart saksøkerne hadde besvart saksøktes tilsvar innen utløpet av den frist som var satt.

Byrettens lovanvendelse er heller ikke uriktig. Det foreligger ikke identitet mellom Huseierlaget og sameiet. Huseierlaget er ikke eier av fellesarealet, og kan derfor ikke være ansvarlig for sameiernes forpliktelser.

Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L kan ikke være representant for sameierne i en erstatningssak mot disse i egenskap av eiere og hjemmelshavere. Sameierne har bare overlatt forretningsførselen og driften av fellesarealet til et andelslag, hvor sameierne er pliktige medlemmer. Huseierlaget er imidlertid ikke fullmektig for sameierne når det gjelder administrasjon av fellesarealet.

Søksmålet må rettes mot de som til enhver tid er eier av de 60 eiendommene som fremgår av panteattesten for gnr 323 bnr 220. Dette innebærer at hver av eierne må gjøres til saksøkt.

I tilknytning til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 21. november 1996 er anført at eierseksjonsloven ikke kommer til anvendelse, idet det ikke foreligger et slikt sameie som faller inn under loven. Det foreligger derimot et tingsrettslig sameie mellom de 60 sameierne.

Huseierlaget kan heller ikke saksøkes i egenskap av fullmektig for sameierne. Ingen av disse har gitt fullmakt til andelslaget om å representere dem i saken. En eventuell dom mot andelslaget vil ikke kunne fullbyrdes mot noen av sameierne.

Andelshaverne i Huseierlaget har et meget begrenset rettslig ansvar, som ikke overstiger den andel som den enkelte har tegnet. Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L har ingen egenkapital, ut over det som andelseierne regelmessig betaler, og som går med til å dekke driftskostnadene.

Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen dømmes til in solidum å erstatte Huseierlaget Skjetnemarkvn 1 A/L sakens omkostninger."

Lagmannsretten skal bemerke:

Partene er enige om at eierseksjonsloven av 4. mars 1983 nr 7 ikke kommer til anvendelse. Lagmannsretten deler denne oppfatning. Eierseksjonsloven bestemmer i §1 at eierseksjon skal forstås som sameieandel i bygning med grunn, slik at eneretten kun refererer seg til bruken av boligen. I nærværende sak er eierforholdet organisert på en annen måte. Etter at borettslaget ble avviklet i 1983, ble beboerne eiere av hver sine boligeiendommer, som ble utskilt fra borettslagets opprinnelige eiendom og fikk egne bruksnumre. Beboerne er sameiere kun i fellesarealet, hvor det ikke er oppført boligbygg. Den eierform som her er valgt, antas derfor ikke å falle inn under definisjonen i eierseksjonsloven §1.

De kjærende parter har anført at Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L er identisk med Sameiet Skjetnemarkveien 1, og at Huseierlaget derfor er riktig saksøkt. Det fremgår således av §2 i vedtektene for Huseierlaget at "Lagets formål er å eie ...... felles eiendom .......". I vedtektene §3 tredje ledd er imidlertid uttalt at "Til hver boligenhet hører en ideell 1/60 av lagets felles eiendom." Det reelle forhold synes derfor å være at boligeierne er sameiere i fellesarealet. Etter vedtektene fremtrer Huseierlaget som en felles representant for sameierne, ikke som en kollektivbetegnelse for sameiet.

Det neste spørsmål er om det er adgang til å rette søksmålet mot Sameiet Skjetnemarkveien 1, og dersom dette antas å være tilfelle, om søksmålet kan rettes mot Sameiet v/Huseierlaget, som felles representant for sameierne. Denne problemstillingen er reist av Høyesteretts kjæremålsuvalg i den foran nevnte kjennelse av 21. november 1996.

Et tingsrettslig sameie har i følge tradisjonell oppfatning ikke partsevne. Søksmål må derfor reises av eller mot de enkelte sameiere. Det er imidlertid lagt til grunn at det ikke er nødvendig å stevne hver enkelt sameier, idet stevningen kan rettes mot sameiet ved en representant for dette. Om disse spørsmål vises til Jo Hov, Rettergang i sivile saker, 2. utgave, 214.

Lagmannsretten er kommet til at søksmålet må kunne rettes mot Sameiet Skjetnemarkveien 1 v/Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L, som representant for sameierne. Det er lagt vekt på at sameiet ikke har eget styre. Huseierlaget skal, i følge vedtektene §2, administrere og vedlikeholde fellesarealet. Huseierlaget synes også å være den eneste felles representant for sameierne.

Lagmannsretten er videre kommet til at saksøkerne bør gis adgang til å rette partsangivelsen, slik at denne blir i samsvar med det som er lagt til grunn foran. Spørsmålet om rettingsadgang reguleres av tvistemålsloven §97. Den feilaktige betegnelse av saksøkte synes uforsettlig, idet saksøkernes mening har vært å saksøke sameierne. En adgang til retting som nevnt antas ikke å komme i strid med sameiernes legitime interesser. Lagmannsretten bemerker at den finner støtte for sitt syn på rettingsadgangen i avgjørelsen i Rt-1994-1363, og viser for øvrig til avgjørelser i Rt-1990-1050 og Rt-1991-761.

Søksmålet kan etter dette ikke avvises på det grunnlag at det er anlagt mot feil saksøkte, og byrettens kjennelse må derfor oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling i byretten.

For byretten gjorde saksøkte subsidiært gjeldende at saken måtte avvises på grunn av manglende rettslig interesse for så vidt gjaldt Laukholm. Byretten har ikke drøftet denne anførselen, fordi retten ga saksøkte medhold i den prinsipale anførsel til støtte for avvisning. Spørsmålet om den nødvendige rettslige interesse foreligger må vurderes av byretten under den fortsatte behandling der.

Spørsmålet om saksomkostninger i anledning av kjæremålet bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til byretten til ny behandling.

2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.