LA-1997-1207
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-13 |
| Publisert: | LA-1997-01207 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn forhørsrett nr: 97-01137 - Agder lagmannsrett LA-1997-01207 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Odd Kostveit Forsvarer: Advokat Bjørn Nærum) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann Byrettsdommer Didrik Behrens Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §22, §24, §31, §43 |
Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 29. juli 1997 dom med slik domsslutning:
"A, f. xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste og legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd jfr. de samme forskrifter og liste, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager hvorav 60 - seksti - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år som en fellesstraff med Heggen og Frølands forhørsretts dom av 17.10.96, jfr. straffeloven §54 nr. 3."
Nærmere om saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
A har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Det hevdes at straffen er for strengt utmålt og at den i sin helhet burde vært gjort betinget. Lagmannsretten besluttet 22. september 1997 å henvise anken til ankeforhandling.
Lagmannsretten skal bemerke:
A er dømt for i tiden 22. februar - 4. mars 1997 å ha ervervet amfetamin til eget bruk, samt for i samme tidsrom å ha brukt amfetamin. Det han ble dømt for ved Heggen og Frøland forhørsretts dom av 17. oktober 1996 var kjøp av 0,3 gram amfetamin den 16. mars 1996 og oppbevaring av en "kvarting" amfetamin den påfølgende dag.
Forut for det nevnte er A domfelt 2 ganger. Dommene som er fra 1983 og 1988 gjaldt begge bedrageri begått i hhv. 1981 og 1986. I 1993 ble han bøtelagt for et bedrageri begått i 1989. Når bortses fra en bot for overtredelse av legemiddelloven §43 annet og fjerde ledd, jfr. §22 første ledd, er A ikke straffet for narkotikakriminalitet.
Lagmannsretten har funnet at As anke bør tas til følge, og til at den av forhørsretten utmålte straff som finnes passende når det gjelder antall dager, i sin helhet bør gjøres betinget.
Det skal først bemerkes at verken den nå foreliggende siktelse eller forhørsrettens dom tilnærmet presis angir hvilket kvantum amfetamin A skal ha ervervet og brukt. A har selv forklart at det dreier seg om et meget begrenset kvantum, kanskje 2-3 brukerdoser, og lagmannsretten kan vanskelig legge noe annet til grunn. Under enhver omstendighet har misbruksperioden begrenset seg til 10 dager. Som før nevnt, gjaldt domfellelsen i Heggen og Frøland forhørsrett meget beskjedne kvanta amfetamin.
Lagmannsretten finner videre å måtte legge til grunn hva A selv har forklart, nemlig at han fram til 1991 hadde et langvarig rusmiddelmisbruk bak seg, et misbruk som først og fremst gjaldt alkohol, men også noe narkotika. I 1991 fant han at han måtte gjøre noe drastisk med sitt liv. Han har i den etterfølgende tid hatt flere institusjonsopphold og hatt kontakt med og fått støtte fra evangeliesentere. Alt har gått bra når bortses fra et par sprekker, sprekker som har medført domfellelsene i Heggen og Frøland og i Skien og Porsgrunn forhørsretter. Etter å ha vært på avrusing, har A senest hatt opphold ved Evangeliehuset etterverns- og omsorgssenter i Porsgrunn fra april til primo oktober 1997. Derfra foreligger uttalelse om at A er sterkt motivert for å komme videre og er i positiv utvikling, og om at alt har gått bra.
Etter oppholdet i Evangeliehuset, har A flyttet sammen med sin fraskilte hustru, og de to har bestemt seg for å gifte seg igjen. I noen tid har A gjennom kommunen vært skaffet arbeid innenfor HVPU-reformen, og han er sterkt opptatt av å få beholde denne beskjeftigelsen som sammen med noe trygd gir ham en brutto månedinntekt på kr 10.-12000,-. A som fra tidligere har tre grunnfagseksamener fra Universitetet, søker å dyktiggjøre seg for arbeidet ved på fritiden å studere spesialpedagogikk. Han følger obligatorisk undervisning en kveld i uka og akter å avlegge eksamen til 1. avd. kommende vår.
I den situasjon A nå befinner seg såvel familiært som arbeids- og utdannelsesmessig, er det etter lagmannsrettens vurdering grunn til å frykte at soning av selv en kortere fengselsstraff kan virke svært ødeleggende. Når lagmannsretten samtidig har tillit til at A vil fortsette sine bestrebelser på å føre et lovlydig liv, har den funnet det både riktig og hensiktsmessig å gjøre hele fengselsstraffen betinget. Det er ved denne vurdering også sett hen til at As lovovertredelser tross alt er av beskjedent omfang og til uttalelser fra Høyesterett, jfr. Rt-1997-572 flg. Lagmannsretten tar det for gitt at A innser konsekvensene av at han eventuelt skulle forgå seg på ny i prøvetiden etter en betinget dom.
Den ubetingede bot A ble idømt av Heggen og Frøland forhørsrett, er på det nærmeste betalt. Når det nå idømmes en fellesstraff, gjelder denne således straff for de forhold han nå er dømt for og den betingede del av Heggen og Frøland forhørsretts dom.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I Skien og Porsgrunn forhørsretts dom av 29. juli 1997 gjøres den endring at fellesstraffen på 90 dager fengsel inkluderer den betingede del av Heggen og Frøland forhørsretts dom av 17. oktober 1996, og at fullbyrdelsen av hele fellesstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.