LB-1997-1743
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-24 |
| Publisert: | LB-1997-01743 |
| Stikkord: | Strafferett, Voldtektsforsøk |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1997-01743 M/03. Anket over straffutmåling, se HR-1998-00008 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Erik Førde) mot A (Forsvarer: Advokat Roland Kjeldahl). |
| Forfatter: | Agnes Nygaard Haug, Rettens formann, Hans Kristian Bjerke, Arne Langeland. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §228, §49, §62, §12, §198, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A, ft i varetekt i Oslo Kretsfengsel, er født xx.xx.1949. Han er norsk statsborger med adresse - - -toppen 14, X. Han har vært gift tre ganger og har tilsammen 6 barn, hvorav ett utenfor ekteskap. 3 av barna er mindreårige. Han oppgir at han inntil han ble varetektsfengslet hadde en inntekt på ca kr 25 000 pr mnd. Han er tidligere straffet for lignende forhold ved Gøteborg Tingsretts dom av 17 april 1974. Han er også tidligere straffet for vinningsforbrytelser og promillekjøring, men dette ligger enda lenger tilbake i tid. Tiltalte har vært bosatt i Asia, Malaysia og Thailand, fra 1989 til 1996. Han er uformuende. Tiltalebeslutningen i saken ble utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 21 mars 1990, og saken ble forsøkt berammet tidlig i 90-årene, men tiltalte var da ikke i Norge. Tiltalebeslutningen ble derfor først forkynt for ham etter tilbakekomsten til Norge våren 1997. Den har følgende ordlyd:
I. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag:
Søndag 10. april 1988, ca kl. 0500, i en leilighet i - - -veien 15 i Oslo, skjøv han til side morgenkåpen til B, drog henne ned på gulvet og la seg over henne, for deretter å tvinge bena hennes fra hverandre med makt og føre sin penis inn i hennes vagina og tiltvinge seg samleie med henne, alt mens hun bad ham slutte, forsøkte å skyve ham vekk og presse bena sammen, og bad høyt.
II. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §49, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha forsøkt å tvinge noen til samleie.
Grunnlag:
a) Mandag 13. februar 1989, ca kl, 0300, i en leilighet i - - -veien 84 i Oslo, la han seg i en sofa til den sovende C, drog opp T-skjorten hennes og, da hun våknet, holdt henne fast og forsøkte med makt å tiltvinge seg samleie med henne, dog uten å lykkes, i det hun etter et kort basketak klarte å komme seg løs.
b) Lørdag 4. mars 1989, ca kl. 0400, i en leilighet i - - -gatan 22 i Gøteborg i Sverige, la han seg naken og med påsatt kondom i sengen til C, som avslo hans tilnærmelse. Han forsøkte da med makt å tiltvinge seg samleie med henne ved å forsøke å dra av henne trusen og, da hun dyttet ham unna og løp inn på et kjøkken, ved å løpe etter henne. Han slo henne i hodet og sa han ville ligge med henne, og da hun på ny avslo, sa han at han ville voldta henne. C løp inn på stuen hvor A nådde henne igjen, presset henne opp mot et vindu og blant annet spurte om hun ikke hadde lyst til å suge ham. Han avbrøt sin handling etter at hans 5-årige datter våknet og begynte å skrike.
III Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag:
På sted som nevnt under post II b) og kort tid etter den der beskrevne hendelse, slo han C i ansiktet.
Straffeloven §12 nr. 3 a får anvendelse for postene II b) og III. Også straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Påtalebegjæring foreligger for post III. Også almene hensyn krever påtale.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Hovedforhandling med lagrette - etter den tidligere prosessordning - ble avholdt i lagmannsrett 22, 23 og 24 oktober 1997. Tiltalte forklarte seg, og det ble avhørt 11 vitner. Det går frem av rettsboken hva som ble dokumentert.
Lagretten har, i samsvar med tiltalebeslutningen, vært forelagt 4 hovedspørsmål, 1 om voldtekt, 2 om voldtektsforsøk og 1 om legemsfornærmelse. Lagretten har svart nei på hovedspørsmålet om voldtekt, og på det første spørsmålet om voldtektsforsøk. De 2 siste spørsmålene er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å dømme for ett voldtektsforsøk og for en legemsfornærmelse. Straffeloven §62 kommer til anvendelse. A skal frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I og II a.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn:
Voldtektsforsøket fant sted i en leilighet i Gøteborg natten til 4 mars 1989. Fornærmede var på det tidspunkt 16 1/2 år gammel og var ansatt som barnepike hos tiltalte. Hun var blitt med til Gteborg for å passe As 5 år gamle datter, som han hadde eneomsorgen for. Selve episoden er beskrevet i tiltalebeslutningen og spørsmålet til lagretten. A vekket fornærmede ved 4-tiden om natten ved at han la seg i sengen hennes, naken og med påsatt kondom. Han sa at han ønsket å ligge med henne, og da hun ble redd og forsøkte å dytte ham bort, ga han seg ikke. Hun fikk revet seg løs og løp ut på kjøkkenet. Der ble hun tatt igjen av A som etterhvert også muntlig ga uttrykk for at han tok sikte på å voldta henne. Han foretok seg også andre seksuelle handlinger. Han onanerte og han spurte om hun ville "suge ham". Hun har i retten forklart at hun ble forferdelig redd og at hun gråt og ropte. Formodentlig var årsaken til at han til slutt ga seg, at den 5-årige datteren våknet og kom inn i stuen. Noen tid etter at datteren var kommet til stede, tildelte han fornærmede det slaget i ansiktet som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt III, og som han nå også skal dømmes for. Både tiltalte og fornærmede har forklart at dette slaget ikke hadde noen sammenheng med voldtektsforsøket. Det virker som om slaget ble utført som en slags avstraffelse, for at A skulle forklare den lille datteren hvorfor barnepiken gråt og var oppbrakt.
Det er under bevisførselen kommet frem at fornærmede fikk meget sterke reaksjoner etter voldtektsforsøket. Hun løp ut av leiligheten om natten, og klarte - i sjokktilstand - å etablere kontakt med en venninne av tiltalte, som hun kjente litt. Hun fikk overnatte der og ble etterhvert hjulpet hjem til sitt hjemsted i Norge. Hennes mor har som vitne forklart at datteren fortsatt var i sjokktilstand da hun kom hjem. Noen dager senere gjorde hun et selvmordsforsøk. Hun tok en del sovepiller og forsøkte også å skjære seg i armene. Hun fikk psykiatrisk hjelp, men led av ettervirkninger etter voldtektsforsøket i flere år. Hun har i retten forklart at hun fortsatt føler seg utrygg og redd når hun er ute alene.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om fengsel i 1 år og 6 måneder. Retten har vært i tvil om det ville være riktig å gå ytterligere noe opp i forhold til statsadvokatens påstand, men er blitt stående ved at 1 år og 6 måneders fengsel kan være passende. Til fradrag i straffen kommer 242 dager for utholdt varetekt.
Ved utmålingen av straffen har retten lagt vekt på at det dreier seg om et meget grovt og alvorlig voldtektsforsøk forøvet overfor en bare 16 år gammel pike, som endog var ansatt hos A da forbrytelsen fant sted. A var på det tidspunkt 40 år gammel, og det var således meget stor forskjell mellom dem i modenhet og utvikling. Forholdet har enkelte likhetspunkter med forhold som rammes av straffeloven §198. Selve situasjonen, der han forgriper seg mot henne midt på natten og på den måten som er beskrevet ovenfor, har selvsagt vært meget skremmende. Fornærmede befant seg også langt hjemmefra, og endog i et annet land. Retten er ikke i tvil om at fornærmede har forklart seg riktig om de alvorlige ettervirkningene etter voldtektsforsøket.
A er som ovenfor nevnt tidligere dømt for flere voldtektsforsøk. Selv om dette er forhold som ligger langt tilbake i tid, og som fant sted ca 15 år før episoden i Gteborg, har forholdene så store likhetspunkter med det A nå skal dømmes for, at de i alle fall må telle med i skjerpende retning. De gamle forholdene sier dessverre noe om hans karakteregenskaper og hans generelle holdning til kvinner. Også det han selv har erkjent av handlingsforløpet omkring tiltalens punkt II a (som han altså nå skal frifinnes for) sier noe om de samme spørsmål.
Det er nå meget lang tid siden forholdet fant sted. Hovedårsaken til at saken først nå er kommet opp for domstolene er at A praktisk talt sammenhengende har oppholdt seg i Asia fra sommeren 1989 til november/desember 1996. Det er noe uklart for retten om A holdt seg borte fra Norge for å unndra seg strafforfølgning. Det er i alle fall på det rene at det er hans fravær fra landet som er årsak til at saken først nå er kommet for domstolene. Retten finner at det er tatt tilstrekkelig hensyn til tidsforløpet ved den straff som nå utmåles.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A idømmes saksomkostninger med kr 5000. Selv om han nå sitter i varetekt og deretter skal sone straff, finner retten at han etter hovedregelen i straffeprosessloven §436 bør pålegges å betale noe i saksomkostninger. Saksomkostningene settes som påstått til kr 5000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xxxxxx dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf §49, og straffeloven §228 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 242 - tohundredeogførtito - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A frifnnes for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I og punkt II a.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger med 5000 - femtusen - kroner.