LA-1998-633
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-07-01 |
| Publisert: | LA-1998-00633 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 97-1935 - Agder lagmannsrett LA-1998-00633 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (v/ politifullmektig Solrun Vik). Tiltalt: A (v/ advokat Svein Kr. Haanes). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Trude Sæbø, lagdommer Steinar Thomassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §291, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §24, §31, §427, §432, §52, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §333, §344 |
Kristiansand byrett avsa 4. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A født xx.xx.70 dømmes for: 1 - en - overtredelse av straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ 1 - en - overtredelse av straffeloven §291. 1 - en - overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd 3 - tre - overtredelser av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §24 første ledd, 1. pkt. 1 - en - overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §10.
Han frifinnes for post VI i tiltalebeslutningen av 31. oktober 1997.
Gjerningstidspunkt: 13. oktober 1996 - 30. oktober 1997.
Straffen settes til: Fengsel i 9 - ni - måneder hvorav 3 - tre - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten særlig vilkår og med tillegg av en bot stor kr 3000,- tretusen- subsidiært 15 - femten - dager fengsel dersom boten ikke betales, jfr. straffeloven §52 flg.
Straffen fastsettes som en fellesstraff med resttid på 51 - femtien - dager etter prøveløslatelse den 3. oktober 1997 etter soning av dom avsagt av Kristiansand forhørsrett den 13. september 1996.
Straffeutmålingsbestemmelser: Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd. 2) A dømmes til å betale erstatning til politimesteren i Kristiansand med kr 2698,- kroner - totusensekshundreognittiåtte - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse jfr. straffeloven §427 jfr. §432."
Nærmere om sakens faktiske side og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 24. april 1998 ble anken henvist til ankeforhandling. Etter ønske fra begge parter besluttet lagmannsretten 2. juni 1998 at anken skulle behandles skriftlig, jfr. straffeprosessloven §333.
A er dømt for at han 13. oktober 1996 kjørte bil under påvirkning av alkohol. Analysen av blodprøve viste en alkoholkonsentrasjon på 2,26 promille. Han kjørte uten å ha førerkort. Han stanset ikke for kontroll av politiet. I forbindelse med den etterfølgende pågripelse sparket han en av polititjenestemennene i skrittet. Etter å ha blitt satt inn i politiets tjenestebil sparket han gjentatte ganger i bilens bakdør slik at bilen ble påført skader på 2698,62 kroner. Han er videre dømt for at han 15. oktober og 30. oktober 1997 kjørte bil uten å ha førerkort.
Lagmannsretten er kommet til at den idømte straff ikke kan sies å stå i åpenbart misforhold til de handlinger siktede er funnet skyldig i, jfr. straffeprosessloven §344. Anken blir etter dette å forkaste.
Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning særlig legges vekt på at tiltalte siden 1990 er dømt syv ganger, herunder tre ganger for promillekjøring og fire ganger for kjøring uten førerkort. Det er også lagt vekt på at domfelte hadde en svært høy promille ved kjøringen i påvirket tilstand. Videre må angrepet på polititjenestemannen i forbindelse med pågripelsen gi seg markert utslag ved fastsettelse av straffen størrelse. De alvorligste forhold ligger riktignok en del tilbake i tid, men tiltalte begikk nye straffbare handlinger ikke lenge før saken ble behandlet i byretten.
Da saken ble anket og anken henvist til ankeforhandling hadde tiltalte arbeid i et maskinentreprenørfirma, og anken var begrunnet med at det forelå en rehabiliteringssituasjon. Det er opplyst at tiltalte senere har sluttet i arbeidet fordi han ikke har førerkort. Hensynet til tiltaltes arbeidsmuligheter gjør seg derfor ikke lenger gjeldende på samme måte som før. At tiltalte har søkt politiet om å få tilbake førerkortet med sikte på å skaffe seg arbeid, kan i denne sammenheng ikke tillegges vesentlig vekt. Lagmannsretten tilføyer at det er utferdiget forelegg mot tiltalte for kjøring uten førerkort den 27. april 1998, hvilket er etter at det ble inngitt anke i saken. Dette forhold taler mot at man kan anse ham for å være i en rehabiliteringsfase.
Det er vist til to fremlagte legeerklæringer hvor det fremgår at tiltalte har hatt anfall med hyperventilering og panikk i forbindelse med tidligere soning. Disse opplysninger kan vanskelig få noen nevneverdig innflytelse på straffutmålingen og er i første rekke relevante i forbindelse med soning av dommen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning: Anken forkastes.