LA-1998-484
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-29 |
| Publisert: | LA-1998-00484 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Horten forhørsrett nr: 98-00072 F - Agder lagmannsrett LA-1998-00484 M |
| Parter: | Ankende part: A (v/ advokat Knut Skagen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ politiinspektør Knut Erik Huseby). |
| Forfatter: | Lagdommer Erland Henrichsen. Kst. lagdommer Håvard Skjeldås. Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §391a, §257, §258, §260, §263, §402, §49, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §344, §437 |
Horten forhørsrett avsa den 5. mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for en overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §263, tre overtredelser av straffeloven §257, jfr. §263, to overtredelser av straffeloven §260, første og fjerde ledd, en overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd, jfr. §49, en overtredelse av straffeloven §402, samt to overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. pkt., til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
2. Domfelte tilkommer varetektsfradrag med 5 - fem - dager.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til innehaveren av Petrines Gjestgiveri, Kirsti Indreeide Dahle med kr 1193,- -kronerettusenetthundreognittitre 00/100-.
4. Saksomkostninger idømmes ikke."
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett forsåvidt gjelder straffutmålingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for siktelsens post II a og c. Ved lagmannsrettens beslutning av 2. april 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Sakens faktiske bakgrunn og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Ankeforhandling er holdt den 29. mai i Tinghuset i Skien. Domfelte var tilstede og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten har kommet til at anken ikke kan føre frem.
Det er hensiktsmessig å behandle subsumsjonsspørsmålet først. Handlingene er beskrevet i tiltalebeslutningen slik:
Den 31. juli 1997 i X brøt A opp en pengekasse for fiskekortsalg og tok ca kr 350,- i kontanter tilhørende - - - grunneierlag. Ved samme anledning brøt han også opp en bompengekasse for - - -veien og tok ca kr 200,- tilhørende - - - fartslag.
Isolert sett er beløpene av en størrelse som vanligvis faller inn under naskeribestemmelsen. I tillegg til beløpenes størrelse skal det imidlertid også tas hensyn til forholdene forøvrig når det skal tas stilling til om straffskylden må regnes for så liten at handlingen kan betegnes som naskeri og ikke som tyveri. I disse tilfellene er tilegnelsen av pengene skjedd ved å bryte opp to ubevoktede pengekasser. Systemet med ubevoktede pengekasser hvor den som skal fiske eller benytte veien selv må legge betalingen i kassene, er utbredt og i mange tilfeller den eneste praktiske måten å få inn slik betaling på. Systemet bygger i særlig grad på forutsetningen om lovlydig opptreden og er sårbart for kriminalitet. Det er dessuten forbundet med en viss anstrengelse og bryte seg inn i slike kasser, som også nødvendigvis vil ha et element av skadeverk. Det er etter dette lagmannsrettens oppfatning at straffeskylden ved de angjeldende handlinger ikke er så liten at handlingene kan betegnes som naskeri.
Når det gjelder straffutmålingen og de momenter det er her bør legges vekt på, vil lagmannsretten slutte seg til herredsrettens redegjørelse og vurdering som fullt ut er dekkende også for lagmannsrettens syn. Det tilføyes at den type kriminalitet med spesiell vekt på vinningsforbrytelser som domfelte har gjort seg skyldig i, hører til den kategori som det er ønskelig å skjerpe straffene for, jf Høyesteretts dom av 15. desember 1997 hvor disse synspunkter kommer frem.
I alle fall kan lagmannsretten ikke finne at det er et åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger A er dømt for og den utmålte straff, jf straffeprosessloven §344.
Det er etter omstendighetne i saken ikke grunnlag for å ilegge samfunnstjeneste.
Etter det som er opplyst soner A nå på overtid i forhold til Horten forhørsretts dom av 5. mars i år. Dette er noe annet enn varetektsfengsling og det er ikke grunnlag for å gjøre endring i det varetektsfradrag som er fastsatt i ovennevnte forhørsretts dom.
Det er ikke påstått saksomkostninger for lagmannsretten og dette tilkjennes heller ikke, jf straffeprosessloven §437.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning : Anken forkastes.