LG-1998-612
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-14 |
| Publisert: | LG-1998-00612 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 97-01421 A - Gulating lagmannsrett LG-1998-00612 K. |
| Parter: | Kjærende part: American Pelagic Fishing Company Ltd. (Prosessfullmektig: Advokat Hans Olav Lindal, Bergen). Motpart: Bryggen Finans Fonds AS (Prosessfullmektig: H.r.advokat Ole Lund, Oslo, Advokat Margareth Buskerud, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Romarheim. Lagdommer Njøsen. Lagdommer Lunde |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §154, §155, Tvistemålsloven (1915) §180, §360 |
Saken gjelder spørsmål om oppreisning for oversittelse av ankefrist etter tvistemålsloven §360.
Bergen byrett avsa 8 desember 1997 dom med slik slutning:
"1. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership dømmes til å betale Bryggen Finans Fonds AS kronerseksmillionerfirehundretusen - 6400000 - 00/100 med tillegg av renter fra 13.04.97 til betaling skjer.
2. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnerhip dømmes til å erstatte Bryggen Finans Fonds AS saksomkostninger med kroneretthundreogsyttisyvtusenåttehundreogåtti -177.880- 00/100.
3. Oppfyllelsesfristen er fjorten - 14 - dager."
Dommen ble forkynt for American Pelagic Fishing Companys prosessfullmektig 9 desember 1997. Ved ankeerklæring datert 6 februar 1998 innkommet 24 februar 1998 til byretten sammen med begjæring om oppreisning av ankefrist, har selskapet anket byrettens dom. Tilsvar til begjæringen innkom 10 mars 1998.
Bergen byrett avsa 17 mars 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership gis ikke oppreisning for oversittelse av ankefrist over Bergen byretts dom av 8. desember 1997 i sak nr. 97-01421 A/01.
2. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership dømmes til innen 2 -to - uker fra kjennelsens forkynnelse å erstatte Bryggen Finans Fonds AS saksomkostninger med kr 2000,- kronertotusen - med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer.
Kjærende part, American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership v/styrets formann, viser til at hans prosessfullmektig la signert ankeerklæring til ekspedering til retten og til klient 6 februar 1998. Den 23 februar 1998 sendte Bryggen Finans Fonds prosessfullmektig en telefax hvor det helt overraskende ble anført at Bergen byretts dom av 8 desember 1997 var blitt rettskraftig. Samme dag ble det sendt begjæring om oppreisning.
Kjærende parts prosessfullmektig kan ikke legges til last at ankeerklæring ikke er kommet frem til Bergen byrett. Det føres ikke noen postjournal over utgående post med unntak for rekommanderte sendinger ved advokatkontoret. Kontormedarbeiderne som arbeider med postekspedisjonen kan heller ikke huske hver enkelt brevforsendelse. Slike bevismomenter som byretten har lagt vekt på mangler og er ikke tilgjengelige. Signert gjenpart av ankeerklæringen ble oversendt til den kjærende part 6 februar 1998, og telefaxkvitteringen viser at dokumentet er sendt. Om ankeerklæringen på grunn av en eller annen ekspedisjonsfeil ikke er postlagt, er feilsendt til en annen adresse enn retten eller om ankeerklæringen er kommet bort i posten eller i Bergen byrett, er et spørsmål det ikke kan gis noe sikkert svar på. Kjærende part har et ubetinget krav på oppreisning etter domstolloven §153 første ledd.
Uansett foreligger det særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Det er relevant å se hen til om det er sannsynlig at anken vil kunne føre frem, jf bl.a. Rt-1974-1268 og Rt-1994-445. Byretten har kun kommentert nevnte moment, men det er i oppreisningsbegjæringen anført flere ulike og særlige omstendigheter som tilsier at det skal gis oppreisning. At dommeren som har avsagt realitetsavgjørelsen i byretten fortsatt mener at dommen er riktig, verken kan eller bør tillegges vekt av lagmannsretten. Det foreligger en reell sannsynlighet for at anken vil kunne føre frem hvorunder det vises til ankeerklæringen av 6 februar 1998. Graden av uaktsomhet er etter rettspraksis og i teorien et annet moment som skal ha betydning for spørsmålet om det foreligger særlige omstendigheter, jf bl.a. Rt-1995-169 og Jo Hov, Rettergang i sivile saker, 1994 s 377. Dersom lagmannsretten kommer til at kjærende part kan legges til last at ankeerklæring ikke er kommet frem, må det iallfall være klart at graden av uaktsomhet er meget liten. Det er lagt en altfor streng bedømmelse til grunn fra byrettens side. Dersom det har skjedd en feil ved advokat Lindals kontor, er det i tilfelle i forbindelse med selve den fysiske utsendelsen av den signerte ankeerklæringen og som må karakteriseres som et rent uhell fra kontorpersonellets side. Byrettens konklusjon innebærer i realiteten at det innføres tilnærmet objektivt ansvar for prosessfullmektigen. Det må også tillegges vekt at det ble reagert umiddelbart da advokat Lindal ble gjort kjent med at ankeerklæringen ikke skulle være kommet frem til retten og oppreisningsbegjæring ble sendt samme dag. Heller ikke dette synes å ha blitt vektlagt av byretten.
Byretten har anført at det ikke synes å foreligge noen spesielle rimelighets- eller rettsikkerhetsmessige hensyn i saken. Det er et ubestridt faktum at ankeerklæring ble skrevet, undertegnet og sendt klienten i kopi tre dager før ankefristen utløp. Det er således notorisk at ankeerklæring ble uttatt innen ankefristen. Disse forhold sammenholdt med det som er anført ovenfor tilsier at det foreligger slike særlige omstendigheter som gjør at den kjærende part må gis oppreisning. Dessuten gjelder saken et betydelig beløp, kr 6,4 millioner med tillegg av renter og omkostninger. Kjærende part er utlending, hvilket underbygger ytterligere at byretten har tatt feil når den har lagt til grunn at det ikke foreligger særlige omstendigheter. Hvorvidt kjæremotparten like etter ankefristens utløp har eller ikke har tatt dommen til etterretning og lagt den til grunn i regnskapet for 1997, kan ikke tillegges noen vekt.
Det ble nedlagt slik påstand:
"1. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership gis oppreisning for oversittelse av ankefrist over Bergen byretts dom av 8. desember 1997 i sak nr. 97/01421 A/01.
2. Bryggen Finans Fonds AS dømmes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å erstatte American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership' saksomkostninger i kjæremålssaken med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer."
Kjæremotparten, Bryggen Finans Fonds AS, gjør gjeldende at vilkårene for oppreisning ikke er til stede. Den kjærende part har ikke sannsynliggjort at det ikke kan legges ham til last at ankefristen ble oversittet. Han har angitt to mulige årsaker til at ankeerklæring ikke ble fremsatt for retten innen ankefristen; at det skjedde en feil ved postekspedisjonen ved prosessfullmektigens kontor slik at ankeerklæring ikke ble ekspedert til retten slik den skulle eller at ankeerklæringen er kommet bort etter at den ble sendt fra kontoret.
Dersom feilen skjedde ved kjærende parts prosessfullmektigs kontor, kan det legges ham til last at ankefristen ble oversittet. Det følger eksplisitt av en avgjørelse fra Frostating lagmannsrett datert 2 februar 1994 der det ble slått fast at prosessfullmektigens kontormedarbeidere må identifiseres med prosessfullmektigen i vurderingen om denne er å legge til last. Den kjærende part har ikke forsøkt å føre bevis for at ankeerklæringen faktisk ble sendt fra prosessfullmektigens kontor. Det opplyses i kjæremålserklæringen at det ikke føres postjournal for annet enn rekommanderte sendinger, og at det er umulig for kontorpersonalet å huske hver enkelt brevforsendelse. Tatt i betraktning viktigheten av at en ankeerklæring kommer frem i rett tid og størrelsen på det beløp den kjærende part var dømt til å betale, er dette oppsiktsvekkende opplysninger. Dersom det er slik at det kun er rekommanderte sendinger som sikres notoritet er det underlig at man ikke sender en ankeerklæring som dette rekommandert. Slike mangelfulle rutiner må fullt og helt være den kjærende parts risiko. Det eneste som er fremlagt er dokumentasjon for at ankeerklæringen ble sendt pr fax til prosessfullmektigens klienter samme dag. Det er ikke noen dokumentasjon på at ankeerklæringen også ble sendt retten pr post. Det er heller ikke fremlagt kopi av oversendelsesbrev til retten eller opplysninger om anken kom frem til noen av deltakerne i kjærende parts selskap pr post. Det faktum at anken fortsatt ikke er kommet frem til retten kan også tyde på at det ikke er postvesenet som har gjort en feil. Den kjærende parts prosessfullmektig har ikke sannsynliggjort at han har oppfylt sin plikt i forhold til ankefristen. Oversittelsen kan således legges ham til last, og vilkårene i første alternativ i domstolloven §153 er ikke oppfylt.
Det kan heller ikke ses å foreligge særlige omstendigheter som tilsier oppreisning. Det gikk 14 dager før oversittelsen ble oppdaget og ny erklæring ble innsendt. Rikholdig rettspraksis viser at oversittelse på bare et par dager anses å være for lenge til at det skal gis oppreisning. Kjærende part har anført som spesiell omstendighet at det er sannsynlig at anken vil føre frem. Det er vist til kjennelse i Rt-1994-1268, hvilket må være en feilhenvisning da det der nettopp ikke ble gitt oppreisning, og Rt-1994-445 som var helt spesiell og hvor det avgjørende var at underinstansen hadde gjort en uomtvistelig feil i beregningen av saksomkostningene. Enhver part som velger å påanke en avgjørelse finner det antakelig sannsynlig at lagmannsretten skal komme til et annet resultat, men det kan ikke innebære at det automatisk skal være oppreisning for fristoversittelse. Byretten synes heller ikke å ha vært i tvil om resultatet. Det kan heller ikke tillegges noen betydning i den kjærende parts favør at han er utlending. Det sentrale er at kjærende part har oversittet en lovbestemt frist, en frist som er satt for at motparten skal kunne innrette seg etter avgjørelsen. I nærværende sak har kjæremotparten i tillit til at det ikke var kommet inn noen anke lagt dommen til grunn. Hensynet til kjæremotparten tilsier således også at den kjærende part ikke gis medhold i sin påstand om oppreisning.
Det ble nedlagt slik påstand:
"1. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnerhip gis ikke oppreisning for oversittelse av ankefrist over Bergen byretts dom av 8. desember 1997 i sak nr. 97/01421 A/01.
2. American Pelagic Fishing Company Ltd. Partnership dømmes til innen to uker fra kjennelsens forkynnelse å erstatte Bryggen Finans Fonds AS' saksomkostninger med kr 4000,-, med tillegg av 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer."
Lagmannsretten bemerker:
Det er ikke formelle hindringer for å gi oppreisning etter domstolloven §154 og §155, men vilkårene etter domstolloven §153 anses ikke å foreligge.
Fristoversittelsen anses ikke forsettlig. I følge domstolloven §153 kan oppreisning kreves dersom den som har forsømt en frist gjør det sannsynlig at "forsømmelsen ikke kan legges ham eller ... hans prosessfullmektig til last". I den utstrekning feil er begått av kontormedarbeidere ved advokatkontoret, antas disse å måtte identifiseres med prosessfullmektigen.
Lagmannsretten finner ikke at ovennevnte krav til sannsynliggjøring er oppfylt. Det foreligger ikke opplysninger som underbygger at ankeerklæringen faktisk er postlagt til byretten, og lagmannsretten slutter seg til byrettens premisser på dette punkt. At ankeerklæringen er skrevet, undertegnet og sendt klienten innebærer ikke at det er sannsynliggjort at ankeerklæringen også er levert til byretten. Lagmannsretten antar at det på en eller annen måte måtte la seg gjøre for ankende part å sannsynliggjøre at ankeerklæringen var sendt til byretten dersom det var tilfelle, i det minste kopi av oversendelsesbrev til byretten. At det ikke foreligger noen form for dokumentasjon/bevis for at anke er erklært rettidig dersom det er tilfelle, finnes usannsynlig. Det har i det hele formodningen mot seg at et advokatkontor ikke har rutiner som gjør det mulig å tilbakespore om og når en ankeerklæring er sendt til retten. Eventuelle mangelfulle rutiner er prosessfullmektigen selv nærmest til å bære ansvaret for. At forsømmelsen skyldes årsaker som ikke kan legges prosessfullmektigen til last er etter dette ikke sannsynliggjort. Det legges således til grunn at fristoversittelsen kan legges den ankende parts prosessfullmektig til last.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger "særlige omstendigheter ellers" som tilsier at oppreisning bør gis. Objektivt sett er fristoversittelsen betydelig, og det kan vanskelig tillegges vekt at ankende part sendte begjæring om oppreisning straks han ble klar over fristoversittelsen. Lagmannsretten finner heller ikke at graden av forsømmelighet kan anses som liten. Det vises til den betydelige fristoversittelsen som fant sted uten at prosessfullmektigen selv oppdaget dette eller hadde rutiner ved sitt kontor som avdekket dette. Det kan heller ikke tillegges betydning at ankende part er utlending, særlig siden det verken er påberopt eller for øvrig foreligger opplysninger som tyder på at fristoversittelsen har noen sammenheng med dette forhold. Selv om det for så vidt er tale om betydelige verdier, er det på den annen side ikke åpenbart at anken vil kunne føre frem. I stor utstrekning beror avgjørelsen av realiteten på en bevisvurdering som lagmannsretten på dette stadium ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å foreta.
Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at det ikke foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Bryggen Finans Fonds AS vil således bli tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene settes i samsvar med oppgave til kr 4000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler America Pelagic Fishing Company Ltd. Partneship til Bryggen Finans Fonds AS 4000 - fire tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker regnet fra forkynnelsen av kjennelsen.