LH-1998-59
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-27 |
| Publisert: | LH-1998-00059 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lofoten herredsrett nr. 97-294 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00059. |
| Parter: | Ankende parter: 1. Tor Johansen, 2. Nils-Henrik Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Stoltz). Ankemotpart: Jarle Kristiansen (Prosessfullmektig: Advokat Olav Farstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Lyng. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Ekstraordinær lagdommer Njaal Sæveraas |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, Saltvannsfiskeloven (1983) §2, §42, Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, §5-6, §5-6 |
Saken gjelder krav om erstatning for ødelagt sildenot, tap av sild i steng og tap for avbrutt fiske mens noten var til reparasjon.
Lofoten herredsrett avsa den 18. november 1997 dom i saken med følgende domsslutning:
1. Jarle Kristiansen frifinnes.
2. Tor Johansen og Nils Henry Hansen dømmes in solidum innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Jarle Kristiansen med kr 40.410 med tillegg av Jarle Kristiansens andel av utgiftene til meddommere, kr 2650. Dommen er av de skadelidte rettidig påanket til Hålogaland lagmannsrett.
Ankeforhandling ble holdt i Narvik den 11. og 12. juni 1998. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avgav forklaring, og retten mottok dessuten forklaring fra 13 vitner. Dokumentasjon ble foretatt slik rettsboken viser.
Om noten, dennes plassering, innmeldt fangst og hvorledes "Utvær" rente inn i stenget, henvises til herredsrettens dom.
Sakens sentrale poenger er om det var forsvarlig å sette notstenget så nær småbåthavnen, der det foregår adskillig trafikk av båter, herunder hurtigbåten fra Svolvær, om notstenget var tilfredsstillende merket, og om føreren av "Utvær" viste uaktsomhet. I denne forbindelse nevnes at notens eiere har gjort gjeldende at føreren av "Utvær" også er ansvarlig på objektivt grunnlag.
Det er med dette utgangspunkt nødvendig å gi et supplement til herredsrettens fremstilling av sakens faktiske side: -Jarle Kristiansen gikk alene med sin 35 fots fiskebåt fra sitt hjemsted på Skrova om morgenen den 31. august 1996 med Ankenes småbåthavn som bestemmelsessted. Han hadde tidligere seilt samme rute mange ganger og var godt kjent i farvannet. Under seilasen passerte han flere sildesteng; ifølge hans egen forklaring var alle forsynt med lys. Kort tid før han gikk i noten slo han av radaren. Autopiloten hadde han slått av noe tidligere. Han gikk da med 6-7 knops fart. Denne farten holdt han også da "Utvær" gikk i stenget. Noten så han ikke, verken med lysmerking eller blåser. Han hørte en skraping og deretter stod han fast. Først etter at båten var stanset, ble han klar over at han var gått inn i noten. -Da kollisjonen skjedde var det mørkt, stille vær med småkruset sjø og måneskinn. -Noten ble satt den 28. oktober og stenget ble merket med 18 blåser. Samme kveld ble det plassert blinklys på to staker festet til noten. Disse slår seg på ved mørkets frembrudd. Retten legger til grunn, slik som forklart av notens eiere, at lysene da virket som de skulle. Etter setting av noten ble eierne liggende med sine båter i Narvik, i påvente av levering av fangsten den 1. november. I dette tidsrom var de ute og kontrollerte lysene, siste gang ulykkesdagen. Etter bevisførselen legger retten til grunn at det ene lyset virket da "Utvær" gikk i noten. Om det andre lyset virket er uklart, det var i alle fall slukket etter kollisjonen. Trolig hadde dette ikke sin årsak i sammenstøtet, men skyldtes antagelig en kontaktbrist mellom batteriene og lyspæren. At noen vitner ikke har observert lys på noten i det aktuelle tidsrom, er ikke en tilstrekkelig klar indikasjon på at lysene ikke var i funksjon. Det bemerkes i denne forbindelse at eierne har forklart at de ulykkesdagen kontrollerte lysene, og konstaterte at det ene ikke fungerte. Dette ble satt i stand, og fungerte da de forlot stedet. Det var dette lyset som var slukket etter kollisjonen.
Lagmannsretten legger til grunn at stenget var synlig også i mørket. Retten viser til forklaring fra vitntet Ole Ivar Martinsen. Som skipper på hurtigbåten Børtind passerte han stenget fredag 1. november 1996 kl. 00.40. Han observerte da noe på båtens radar som ved nærmere ettersyn viste seg å være sildestenget. -Den rettslige vurdering av saksforholdet og lagmannsrettens drøftelse av erstatningskravet, kommer retten tilbake til etter redegjørelsen for partenes anførsler.
Tor Johansen og Nils-Henrik Hansen har i det vesentlige anført:
Prinsipalt gjøres gjeldende at Jarle Kristiansen er erstatningspliktig på objektivt grunnlag. Det henvises i denne forbindelse til lov om saltvannsfiske §42, jfr. §2. Det fremgår klart av lovens forarbeider, Ot.prp.nr.85, s. 41, at skadevolderen som hovedregel er ansvarlig uten hensyn til utvist skyld. Skal dette ansvar falle bort eller lempes, er det skadevolderen som må godtgjøre at han er uten skyld i skaden. Det påpekes at skadevolderen er den som kan forsikre seg mot ansvar. Tilsvarende forsikringsadgang for tap er det ikke for skadelidte. Rettspraksis på dette felt er nokså sparsom, men det foreligger en dom av Nordfjord herredsrett, inntatt i RG-1987-697, som underbygger de ankende parters syn.
Subsidiært hevdes Jarle Kristiansen å være erstatningspliktig på grunnlag av utvist uaktsomhet. Ved denne vurdering står plasseringen av noten og merkingen av denne sentralt. Noten var ikke plassert i strid med havneforskriftene, og heller ikke med bestemmelser om merking av fiskeredskaper. Det henvises til at noten var godt forsynt med 18 blåser, 70-80 tommer i diameter, 1 blåse pr. 15 meter noten rundt. Den var godt synlig i sjøen. Ettersom lysene var kontrollert av eierne samme dag ulykken skjedde, og da funnet i orden, har det formodningen mot seg at de var slukket da "Utvær" gikk i noten. Å feste noten i land ved fyrlykten nær småbåthavnen ved Ankenesstranden, var fullt lovlig. Slik noten var plassert sperret den ikke for trafikk på sjøen for rutegående fartøyer, og heller ikke for innseilingen til småbåthavnen.
Hva angår Jarle Kristiansens forhold, understrekes at hadde han forsikret seg mot ansvar, hadde saken neppe havnet i retten. Med alderen - Jarle Kristiansen var da 71 år - representerer man som fører av fartøyer en økende risiko, i tillegg til at næringsvirksomhet på sjøen i seg selv innebærer en særskilt risiko for skadevoldende handlinger. Det fremgår av høyesterettsdom inntatt i Rt-1976-909 at unnlatt forsikring inngår som et element i aktsomhetsvurderingen. Jarle Kristiansen hadde seilt lenge denne dag, reisen tok totalt ca 12 timer. Han var alene om bort i et farvann der fiskerivirksomheten var stor. Å seile så lenge alene er i seg selv uforsvarlig. Hertil kommer at han ikke hadde radaren på. Hadde den vært påslått ville han ha sett stenget. Det gjøres også gjeldende at det var uforsvarlig å holde så stor fart i dette farvannet uten hjelp av radar. Det er således Jarle Kristiansen og han alene som er å bebreide at ulykken inntraff.
Erstatningskravet er stipulert slik: Tap av fisk i stenget: kr 145000,- Utgifter til reparasjon av not kr 5800,- Avsavnstap kr 100000,- Til sammen kr 250800,-
Til bøting av noten medgikk 308 timer. Med en timebetaling på kr 100,- utgjør dette kr 30800,-. Denne omkostning ansees inndekket gjennom avbruddstapet, i det dette er det reelle tap. Basert på det fiske de ankende parter hadde i tiden forut for skaden, utgjorde den gjennomsnittlige daglige fangst kr 28140,- .
På 7 døgn blir tapet da kr 196980,-. Erstatningskravet er således omtrent halvert i forhold til det reelle tap.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
1. Jarle Kristiansen dømmes til å betale Tor Johansen og Nils Henrik Hansen kr 250800,- med tillegg av 12% rente fra 21. juli 1997 og inntil betaling skjer.
2. Jarle Kristiansen dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Jarle Kristiansen har i det vesentlige gjort gjeldende:
At Jarle Kristiansen skulle være erstatningspliktig på objektivt grunnlag, er først gjort gjeldende under ankeforhandlingen, og retten må derfor se bort fra denne anførsel.
Jarle Kristiansens prosessfullmektig streifet under sin prosedyre om det foreligger årsakssammenheng mellom kollisjonen med noten og det såkalte tap, men kom ikke nærmere inn på dette spørsmål. Såvidt lagmannsretten forstår, bestrides ikke at en slik årsakssammenheng foreligger.
Ankemotparten avviser at han er noe å klandre for kollisjonen, og begrunner dette først og fremst med de ankende parters egen opptreden. Det hevdes at noten vitnefast ikke var merket med lys og således ikke synlig i mørket. Hertil kommer at noten var plassert i strid med havneforskriftene for Narvik havnedistrikt. Det siktes her særlig til forskriftenes §5-6, der det heter:
"Når bruk av farvann kan skape vesentlig hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes."
Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse."
Det henvises til at havnefogden i Narvik i sin vitneforklaring har vurdert stengets plassering som stridende mot nevnte forskrift. Havneinspektør Hermod Berg som også observerte stenget var av den oppfatning at det var uheldig plassert. Andre erfarne sjøfolk har som vitner uttalt seg i samme retning. Det har heller aldri tidligere vært gjort notsteng på dette sted, og spesielt var det uaktsomt å sette stenget i hvit sektor fra lykten - sentralt i seilingsleden.
På Jarle Kristiansen kom notens plassering fullstendig overraskende. Han hadde ingen grunn til å tro at det så nært innseilingen til småbåthavnen stod et steng. Ettersom stenget heller ikke var merket med lys, var det ikke synlig i mørket. At radaren ble avslått like før kollisjonen inntraff, var ikke uaktsomt. Dette var en helt naturlig prosedyre før han skulle manøvrere seg inn i småbåthavnen. Det foreligger således ingen uaktsomhet fra hans side, og dermed heller ikke erstatningsansvar. - Om retten likevel skulle konstatere uaktsomhet hos ham, bør erstatningen falle bort eller sterkt reduseres i medhold av lempningsregelen i skadeserstatningsloven §5-1.
Hva angår erstatningskravets størrelse, hevdes at dette ikke er dokumentert: Den innmeldte mengde på 100 tonn - ved første innmelding angitt til 150 tonn - er i seg selv ikke noen indikasjon på den faktiske størrelse av fangsten. De ankende parter hadde flere ganger tidligere innmeldt sterkt overvurderte fangstmengder. Heller ikke omfanget av skaden på noten og det derav følgende fangsttap er tilfredsstil lende belyst. Etter kollisjonen med noten ble "Utvær" lett trukket av, hvilket også indikerer at skadene på noten på langt nær var så omfattende som de ankende parter hevder.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Lofoten herredsretts dom av 25. november 1997 stadfestes.
2. Jarle Kristiansen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn herredsretten.Som det fremgår av foranstående redegjørelse for sakens faktiske side, legger lagmannsretten til grunn at noten da ulykken inntraff var merket med blinklys, hvorav i alle fall det ene virket. Så langt foreligger ingen uaktsomhet fra noteiernes side. Om det andre lyset ikke fungerte kan ikke bebreides dem som uaktsomt. De kontrollerte notstenget og merkingen av dette på en forsvarlig måte.
Det neste spørsmål er om det i seg selv var uforsvarlig å sette noten der den stod, slik ankemotparten har hevdet. Etter det opplyste er det ikke noe konkret forbud mot å sette noten på dette sted. Etter lagmannsrettens vurdering kan notstengets plassering heller ikke ansees å ha skapt "vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel". Havneforskriftenes §5-6 er således ikke overtrådt. Endelig bemerkes at noteierne ikke kan ansees å ha overtrådt den generelle aktsomhetsnorm som eksisterer til sjøs.
Om Jarle Kristiansen er erstatningspliktig på objektivt grunnlag tar lagmannsretten ikke standpunkt til, heller ikke om denne anførsel fra den ankende parts side er for sent fremsatt og derfor må, som krevet av ankemotparten, settes til side.
Etter lagmannsrettens oppfatning har Jarle Kristiansen utvist erstatningsbetingende uaktsomhet da han kjørte inn i noten. Avgjørende i denne forbindelse er at noten var godt merket og synlig fra fartøyer der "Utvær" kurset. At Jarle Kristiansen ikke så noten må således bebreides ham som uaktsomt. At han like før kollisjonen med noten hadde slått av radaren, er en omstendighet som skjerper hans aktsomhetsplikt. Det gjør også varigheten av seilasen, som kan ha influert på hans årvåkenhet. Under disse omstendigheten var det også uforsvarlig ikke å redusere farten etter at radaren var slått av.
At det er årsakssammenheng mellom "Utvær"s kollisjon med noten og skaden, er innlysende og drøftes ikke nærmere.
Lagmannsretten er altså blitt stående ved at Jarle Kristiansen må erstatte den skade han har forvoldt.
Å utmåle erstatningen er adskillig mer problematisk. Om fangstmengden har vi bare opplysninger om det innmeldte kvantum og noteiernes egne opplysninger. Det er på det rene, som påvist av ankemotparten, at noteierne ved tidligere innmeldinger hadde overvurdert fangstene betydelig. Lagmannsretten legger til grunn at det var sild i stenget da noten ble pårent, og at silden forsvant som følge av kollisjonen. Noteierne har ikke klart å dokumentere hvor mye sild det var i stenget, og retten er derfor henvist til å foreta et skjønn på høyst ufullstendige premisser.
Heller ikke omfanget av skaden på noten og det derav følgende tap av fangst er tilfredsstillende dokumentert. Det ville være enkelt for eierne av noten å få taksert den skade som kunne tilbakeføres til kollisjonen. Den bevisbyrde de skadelidte har med hensyn til skadens omfang er ikke oppfylt, og den usikkerhet som her foreligger må gå ut over dem. Det følger herav at det påståtte tap av fangst ikke på en overbevisende måte kan henføres til skaden på noten. Kravet på kr 5800,- for omkostninger ved reparasjon av noten er ikke konkret imøtegått av ankemotparten. Dette forholdsvis beskjedne beløp godtas uten videre av lagmannsretten.
Under henvisning til foranstående fastsettes erstatningen slik: Tap av fisk i stenget kr 70000,- Utgifter til reparasjon av not kr 5800,- Avsavnstap som følge av ødelagt not kr 40000,- Til sammen kr 115800.-
De ankende parter har bare delvis vunnet frem med sine krav. I medhold av tvistemålsloven §174 første ledd, bærer hver av partene sine omkostninger, dog slik at utgiftene til de sakkyndige meddommere i herredsretten deles som bestemt i herredsrettens dom. Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Jarle Kristiansen til Tor Johansen og Nils Henrik Hansen kr 115800,- - kroneretthundreogfemtentusenåttehundre - med tillegg av 12% rente fra 210797 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, dog således at hver av partene dekker salæret til de sakkyndige meddommere for herredsretten med en halvpart på hver.