LA-1998-31
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-12 |
| Publisert: | LA-1998-00031 |
| Stikkord: | Strafferett, Vegtrafikkloven, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1998-00031 M. Ved kjæremål til Høyesterett besluttet at saken skal gjenopptas, se HR-1999-00549S. Annengangs behandling i lagmannsretten, se LA-1999-01485 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/ advokat Asbjørn Breistein). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ politiadvokat Jan Atle Hansen) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg. Byrettsdommer Jahn Mydland. Sorenskriver Harald Jølle. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965), Straffeloven (1902) §63, Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §24, §31 |
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det 12. juni 1998 avsagt slik dom: Politimesteren i Arendal utferdiget 10. oktober 1996 tiltale mot A for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd, samme lov §31 første ledd jfr. §24 første ledd 1. punktum og samme lov §31 første ledd jfr. §17 annet ledd.
Ved Sand herredsretts dom av 21. november 1996 ble A domfelt i samsvar med tiltalen og dømt til fengsel i 30 dager med tillegg av en bot på kr 20000,-, subsidiært fengsel i 15 dager. A ble også ilagt saksomkostninger med kr 1500,-. Herredsrettens dom ble avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for å frifinne A for overtredelse av vegtrafikkloven §22 første ledd.
A påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken var begrenset til domfellelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd, idet A anførte at det ikke var han men en annen person som kjørte hans bil ved angjeldende anledning.
Ved lagmannsrettens dom av 12. juni 1997 ble A på nytt domfelt i samsvar med tiltalen. Straffen ble den samme som i herredsretten, og A ble ilagt saksomkostninger for begge instanser med tilsammen kr 4000,-.
Også lagmannsrettens dom ble avsagt under dissen, idet to av de legdommerne stemte for frifinnelse for den tiltaleposten ankesaken gjaldt.
A påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken fremmet ved kjennelse av 29. juli 1997.
A v/advokat Asbjørn Breistein har den 29. august 1997 begjært saken gjenopptatt, idet han mener seg uskyldig dømt. Det er oppgitt to nye vitner, som angivelig kan bekrefte As forklaring om at hans bil ved angjeldende anledning ble kjørt av en annen person. De to nye vitnene er avhørt ved bevisopptak for Sand herredsrett 5. desember 1997.
Agder lagmannsrett avsa 5. januar 1998 kjennelse med slik slutning:
"Sak nr. 97-00033 M ved Agder lagmannsrett gjenopptas til ny behandling."
Ny hovedforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand onsdag 10., torsdag 11. og fredag 12. juni 1998. A møtte og forklarte seg. 11 vitner ble avhørt, hvorav 2 var nye for lagmannsretten i gjenopptagelsessaken. Ett av vitnene ga forklaring over telefon. I tillegg til de 11 vitnene ble dokumentert forklaring av ytterligere ett vitne, avgitt i bevisopptak. Det ble foretatt befaring til X, hvor lagmannsretten fikk påvist den strekning As bil ble kjørt ved angjeldende anledning, og hvor de forskjellige vitnene befant seg da de iakttakelsen som de forklarte seg om ble gjort.
Lagmannsretten har også ved denne behandlingen av saken delt seg i et et flertall og et mindretall.
Flertallet, de tre juridiske dommerne og tre meddommere, er kommet til at det må anses bevist utenfor rimelig tvil at det var tiltalte selv som kjørte bilen og at han således må domfelles i samsvar med tiltalen.
Flertallet finner å måtte legge avgjørende vekt på vitneforklaringene fra B, C, D og F, sammenholdt med iakttakelsen som ble gjort under befaringen i X. Etter flertallets mening må det kunne utelukkes at G var med i bilen da den kom kjørende til restauranten. De 4 nevnte vitnene har ikke registrert andre personer i bilen enn tiltalte, og i den posisjon de 4 vitnene befant seg måtte i hvert fall noen av dem ha sett G hvis det var han som kjørte bilen da den kom til stedet.
Disse 4 vitnenes forklaring styrkes av As første opplysninger til politiet da han ble anholdt kort tid etter ankomsten til restaurant "- - -". Han benektet da å ha noe kjennskap til bilen, og sa at han hadde kommet syklende til restauranten. Han sa intet om at G hadde kjørt ham og befant seg i nærheten. Det foreligger riktignok også observasjoner fra vitner som mener å ha sett G kjøre tiltaltes bil ved angjeldende anledning, med tiltalte som passasjer i baksetet. Disse vitneforklaringene er etter flertallets mening ikke i tilstrekkelig grad egnet til å svekke det bevisgrunnlag som som forklaringene fra de 4 vitnene nevnt foran utgjør. Det er dels usikkerhet om hvilken dag deres observasjon er knyttet til, og dels usikkerhet om hva de rent faktisk kan ha sett i den posisjon de befant seg på observasjonstidspunktet. Flertallet mener at det klart sikreste bevisgrunnlaget i saken er forklaringene fra de 4 vitnene som så tiltaltes bil komme kjørende til restauranten og som ikke er i tvil om at tiltalte kjørte bilen og også var alene i bilen.
Mindretallet, en meddommer, er kommet til at det er såvidt uklart hvem som kjørte bilen at tvilen må komme tiltalte til gode, i samsvar med alminnelige prinsipper for bevisvurdering i straffesaker. Hun stemmer derfor for at tiltalte frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §22 første ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 30 dager, med tillegg av en bot på kr 20000,-, subsidiært fengsel i 15 dager. Straffutmålingen er i samsvar med påtalemyndighetens påstand, og i samsvar med dommene ved de tidligere behandlingene av saken.
Straffeloven §63 annet ledd er iakttatt, idet de forhold A ble domfelt for av Sand herredsrett er ansett som straffskjerpende omstendigheter.
A bør betale saksomkostningene som han er idømt ved Agder lagmannsretts dom av 12. juni 1997. Ettersom gjenopptakelsessaken ikke har ført til noen annen avgjørelse, bør han i tillegg betale saksomkostninger også i gjenopptakelsessaken. Omkostningsbeløpet fastsettes til kr 2500,-, slik at saksomkostningene for lagmannsretten til sammen utgjør kr 5000,-.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd og for de forhold han er endelig domfelt for ved herredsrettens dom til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager og en bot på 20.000 - tjuetusen - kroner, eller hvis boten ikke betales, fengsel i 15 - femten - dager.
2. A dømmes til å betale til staten erstatning for saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med henholdsvis 1.500 - ettusenfemhundre - kroner og 5.000 - femtusen - kroner.