Hopp til innhold

LA-1998-65

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:04 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-06-18
Publisert: LA-1998-00065
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Holmestrand herredsrett nr: 97-00409 M - Agder lagmannsrett LA-1998-00065 M.
Parter: Ankende part: A (v/ advokat Ole Petter Drevland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ politifullmektig Trude Sparre)
Forfatter: Lagdommer Jan Villum. Byrettsdommer Nils Henrik Johansen. Ekstraord. lagdommer Tor Berge. Med fire meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §171, §272, §28a, §62, Straffeprosessloven (1981) §41, §427, §437


Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 26. februar 1997 A, født xx.xx.1963, under tiltale ved Holmestrand herredsrett for overtredelse av

"1. Straffeloven §171 nr. 1, for mot bedre vitende for påtalemyndigheten å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 30.01.96 på kvelden på Drammen politikammer i

Drammen innga han skriftlig uriktig anmeldelse om bilbrukstyveri av hans Ford Scorpio personbil BN - - - fra parkeringsplassen ved - - -vei 25 i Drammen og at hans eiendeler i bilen, herunder lommebok med kr 2700,-, mobiltelefon, en Sondre jakke og 6 Lux støvsugere, var stjålet, idet han på forhånd hadde inngått avtale med B i Holmestrand om at denne skulle bortta bilen for deretter å slakte den.

II. Straffeloven §272, første og tredje ledd, for i hensikt at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, å ha ødelagt eller skadet en forsikret gjenstand, eller på annen måte fremkalt et forsikringstilfelle eller uriktig å ha oppgitt eller gitt det utseende av at et forsikringstilfelle var inntrådt, eller oppgitt til erstatning en gjenstand som ikke var forsikret eller ikke var til eller ikke var skadet, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Til tid og sted som nevnt foran i post I, forholdt han seg som der beskrevet, i den hensikt å få utbetalt en forsikringssum, og fremmet deretter 31.01.96 krav om forsikring overfor Storebrand skadeforsikring AS for tap av bilen og de gjenstander som er nevnt i post I, med tilsammen kr 88340,-, til tross for at han selv hadde inngått avtale med B om at han skulle bortta bilen for deretter å slakte den."

Ved Holmestrand herredsretts dom av 1. desember 1997 ble A i samsvar med tiltalebeslutningen dømt til en straff av fengsel i 30 dager med fradrag av 2 dager for utholdt varetekt. Han ble dessuten dømt til å betale erstatning til Uni Storebrand med kr 7062,- og til å betale saksomkostninger med kr 2000,-.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

I mars i år var A utsatt for en bilulykke som førte til et kompresjonsbrudd i ryggen. Han er nå uten arbeid og inntekt.

A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 13. januar 1998 å henvise anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 17. juni 1998 med samme tiltalebeslutning som for herredsretten. Tiltalte, A møtte og avga forklaring. Han erkjente seg ikke straffskyldig.

Aktor, politifullmektig Trude E. Sparre, har nedlagt slik påstand:

"1. Tiltalte A født xx.xx.63, dømmes iht tiltalebeslutningen av 26. februar 1997 til en straff av fengsel i 30 dager.

Tiltalte tilkommer et varetektsfradrag på 2 dager.

2. Tiltalte idømmes i medhold av straffeprosessloven §427 som namsdom å betale erstatning innen 14 dager til fornærmede Uni Storebrand med kr 7206,-.

3. Tiltalte idømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn."

Forsvareren, advokat Ole Petter Drevland har nedlagt påstand om frifinnelse, subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten er etter bevisføringen under ankeforhandlingen kommet til samme resultat som herredsretten for så vidt gjelder skyldspørsmålet.

Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at A på forhånd hadde avtalt med B at B skulle ta bilen til A og sørge for at den ble tilintetgjort slik at A kunne melde bilen stjålet og fremme krav om erstatning fra forsikringsselskapet. Lagmannsretten viser til herredsrettens beskrivelse av hendelsesforløpet idet lagmannsretten legger det samme hendelsesforløp til grunn for sin avgjørelse, jf straffeprosessloven §41, tredje ledd.

Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på forklaringen til vitnene B og C som var sammen om å borta bilen fra X i Drammen ved bruk av rett nøkkel til bilen. Vitnenes forklaring om at det var avtalt spill finnes bestyrket ved As forklaring om at han omgående ringte til B straks han ble klar over at bilen hans var fjernet fra stedet der han hadde parkert den tidligere på kvelden.

Det er på det rene at A samme kveld meldte bilen stjålet til politiet i Drammen, og at han dagen etter meldte krav om erstatning for stjålet bil til sitt forsikringsselskap - Storebrand.

Lagmannsretten legger til grunn at A handlet forsettlig.

Han visste ved politianmeldelsen at det var B som etter avtale hadde fjernet bilen, og at det således ikke var tale om et biltyveri, og A blir dømt for overtredelse av straffeloven §171, nr. 1.

Avtalen med B om at bilen skulle fjernes og tilintetgjøres innebærer at A medvirket til å fremkalle et forsikringstilfelle, og kravet til selskapet ble fremmet for å få utbetalt en forsikringssum på uriktig grunnlag idet han oppga at bilen var blitt stjålet. A blir derfor også dømt for overtredelse av straffeloven §272, første og tredje ledd.

Lagmannsretten viser for øvrig til herredsrettens begrunnelse som tiltres, jf straffeprosessloven §41, tredje ledd.

Når det gjelder straffutmålingen, har lagmannsretten etter betydelig tvil kommet til at straffen kan fastsettes til samfunnstjeneste, idet lagmannsretten finner at hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør dette forsvarlig i denne saken. Dette til tross for at det etter rettspraksis regelmessig reageres med ubetinget fengselsstraff for overtredelser av den art som A er funnet skyldig i å ha begått.

Rettspraksis viser imidlertid også at det kan reageres med dom på samfunnstjeneste når særlige grunner tilsier det.

Lagmannsretten har lagt vekt på at både B og to andre personer som etter avtale lot B fjerne og tilintetggjøre deres biler for å få utbetalt forsikringsbeløp, alle har fått dommer på samfunnstjeneste. Selv om tilfellene ikke er like, er det mye som taler for en tilnærmet lik reaksjon. Det vises forøvrig til dom i Rt-1995-694.

I formildende retning har lagmannsretten lagt vekt på at det er gått lang til fra overtredelsen fant sted - ca 2 1/2 år, og at As livssituasjon er drastisk endret i denne tiden.

I en personundersøkelse fra Kriminalomsorg i frihet i Vestfold datert 11. juni 1998 heter det under pkt. 3 - personundersøkers vurdering:

"A fremstår som en sympatisk og åpen person, men svært preget av tristhet, bitterhet og håpløshet. Gjennom A, kildene til personundersøkelsen og egen vurdering, opplever personundersøkeren en familie i krise. Den gjeldende sak påvirker og preger A og hans families totale livssituasjon, både fysisk, psykososialt og økonomisk.

Bilulykken i mars 98 hvor A pådro seg et kompresjonsbrudd i ryggen har bidratt til ytterligere forverring av situasjonen. Han har fått sin livssituasjon totalt endret, og er i dag i psykisk ubalanse. I tillegg har han fysiske smerter og opplever livet totalt ute av kontroll.

Ut fra helhetsvurdering mener personundersøker at et fengslsopphold vil knekke A psykisk, samt påføre ham og familien uopprettelige skade. Personundersøkeren anser det som svært viktig at man ved en eventuell straffereaksjon tar hensyn til familiens totale livssituasjon og spesielt de psykososiale omkostningene A og hans familie har gjennomlevet hittil i denne saken.

Under pkt. 4 - Egnethet for samfunnstjeneste - heter det i personundersøkelsen:

Dersom man ser bort fra A nåværende fysiske ryggskade, som forhåpentlig leges gradvis, vurderes han som godt egnet til samfunnstjeneste. Han har bred arbeidserfaring og ikke problemer i forhold til rus.

A har selv samtykket i å utføre samfunnstjeneste.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til samfunnstjeneste i 50 timer, subsidiært fengsel i 45 dager med fradrag av 2 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §28a første og annet ledd. Ved fastsettelsen av samfunnstjenestetiden til 50 timer er det tatt hensyn til varetektsfradraget.

Gjennomføringstiden og tilsynstiden er 120 dager, jf straffeloven §28a, tredje og fjerde ledd. Tilsynet føres av Kriminalomsorg i frihet i Vestfold.

Det er fremsatt krav og nedlagt påstand om at A skal betale erstatning til Storebrand med kr 7206,-. Beløpet er ikke omstridt, og under henvisning til herredsrettens begrunnelse tar lagmannsretten erstatningskravet til følge og avsier dom for beløpet.

Aktor har nedlagt påstand om at domfelte skal ilegges saksomkostninger. Under hensyn til domfeltes vanskelige økonomiske situasjon og under henvisning til straffeprosessloven §437, tredje ledd finner lagmannsretten at det ikke bør pålegges A å betale saksomkostninger til det offentlige.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §171, nr. 1 og straffeloven §272 første og tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første og annet ledd, til å utføre samfunnstjeneste i 50 - femti - timer, subsidiært fengsel i 45 - førtifem - dager. Til fradrag i den subsidiære fengselsstraffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt.

Gjennomføringstiden og tilsynstiden skal være 120 - etthundreogtjue - dager.

2. A dømmes til å betale erstatning til Storebrand Skadeforsikring med 7206,- sjutusentohundreogseks - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynning.

3. Saksomkostninger idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd.