LG-1997-754

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-02-27
Publisert:	LG-1997-00754
Stikkord:	Arbeidsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-1997-00754, LG-1997-00789 og LG-1998-01021. Anket til Høyesterett ang dekning av utgifter til meddommere; HR-1998-00352K. Anker til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00561K . Kjæremål ang saksomkostninger og rettelse av domsslutning forkastet; HR-1998-00604K . Anke til Høyesterett over lagmannsrettens kjennelse av 22 april 1999 hvor begjæring om gjenopptakelse ble forkastet; lagmannsrettens kjennelse opphevet, begjæring om gjenopptakelse henvist til hovedforhandling, HR-1999-00518K . Se også HR-2000-00574. Se også HR-2000-01180.
Parter:	Ankende part: Translatørservice AS (Prosessfullmektig: Advokat Pål Mitsem, Stavanger). Ankemotpart: Kristian N. Økland (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Kvernberg, Stavanger) og i ankesak nr. 97-00789: Ankende part: Kristian N. Økland (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Kvernberg, Stavanger). Ankemotpart: Advokatfirma Mitsem.
Forfatter:	Lagdommer Tenold. Kst. lagdommer Rastum. Byrettsdommer Otterbech. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (1977) §57, §60, §62, Straffeloven (1902) §246, §247, Tvistemålsloven (1915) §172, §178, §180, §382, Skadeserstatningsloven (1969) §2-2, §3-5, §3-6, Aksjeloven (1976) §15-1, §64, Arbeidsmiljøloven (1977)

Stavanger byrett avsa i arbeidsrett sak den 27.02.97 dom med slik slutning:

"Søksmålet mot Translatørservice AS:

1. Oppsigelsen av Kristian N. Økland er usaklig.

2. Translatørservice AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale erstatning til Kristian N. Økland med kr 150.000 - kroneretthundreogfemtitusen -.

3. Translatørservice AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale saksomkostninger til Kristian N. Økland med kr 165.477 -kronerethundreogsekstifemtusen firehundreogsyttisyv -.

Søksmålet mot Advokatfirma Mitsem:

1. Advokatfirma Mitsem v/Pål Mitsem frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Translatørservice AS anket dommen den 28. februar 1997. Den 14. mars 1997 innga Økland tilsvar og anket dommen i saken mot Advokatfirma Mitsem.

Ankeforhandling i lagmannsretten ble holdt i tiden 26.-30. januar og den 16. februar 1998. Under ankeforhandlingen ga både Økland og Mitsem partsforklaring. Mitsem ga partsforklaring som henholdsvis innehaver av advokatfirma Mitsem og som enestyre i Translatørservice AS. Det ble avhørt 13 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Anken fra Translatørservice AS gikk opprinnelig prinsipalt ut på at byrettens dom pga. inhabilitet hos en av meddommerne, måtte oppheves og hjemvises til ny hovedforhandling i byretten. Lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg tok ikke til følge ankende parts krav om særskilte forhandlinger om dette. Etter å ha hørt ett av vitnene om den påståtte inhabiliteten ble det klart at meddommeren ikke hadde vært inhabil. Translatørservice AS trakk under ankeforhandlingen anken på dette punkt.

Om saksforholdet og partenes anførsler for byretten vises til byrettens dom. Men lagmannsretten skal nedenfor sammenfatningsvis gå igjennom det sentrale av saksforholdet.

I møte med Pål Mitsem den 30. mai 1996 fikk Økland overlevert oppsigelsesbrev fra Translatørservice AS, datert samme dag og undertegnet av Mitsem som styreformann. Økland ble oppsagt fra sin stilling som kontorsjef i Translatørservice AS. Begrunnelsen for oppsigelsen var todelt. Den ene grunnen som ble anført var innskrenkninger i Translatørservice AS, mens den andre grunnen gikk mer på manglende dyktighet/lojalitet hos Økland. Fra brevet siteres:

"Den andre grunnen er at du som kontorsjef, med økonomiansvar, ikke forutså den situasjonen som oppsto, unnlot å fremme forslag til avdemping av situasjonen, unnlot å varsle om den da den inntrådte, gjorde forsøk på å skjule alvoret i situasjonen, og ikke har medvirket på en måte som kunne forventes ved løsning av problemene.

Ved oppsigelsen er hensyn tatt til ansiennitet. Mange av de oppgaver som du har hatt i de siste år er bortfalt, og andre kan vi/må vi klare oss uten. Jeg finner det ikke naturlig å omfordele arbeidsoppgaver som løses på en utmerket måte av andre. Jeg mener det er saklig grunn til å fravike ansiennitetsprinsippet, hvis dette er en norm i arbeidsforhold der det ikke er avtalt."

Translatørservice As var på det tidspunktet og er også i dag, et aksjeselskap hvor alle aksjer etter det som ble opplyst eies av Pål Mitsem og hvor han er enestyre.

Økland ble ansatt i Advokatfirma Mitsem, som er et personlig firma tilhørende advokat Mitsem, i april 1983. På den tiden drev advokat Mitsem, som også er statsautorisert translatør, oversettelsesvirksomheten i sitt personlige advokatfirma. I firmaet er det også opprettet eiendoms- og inkassoavdeling.

Oversettelsesvirksomheten vokste og det ble etablert avdelingskontor både i Oslo og i Bergen. Sommeren 1985 ble translatørvirksomheten overdratt til Translatørservice AS, med Mitsem som eneaksjonær og enestyre. I avtalen mellom Mitsem og Translatørservice AS datert 30.06.85, ble bl.a. samtlige aktiva, med unntak av juridisk bibliotek, overdratt til Translatørservice AS og sistnevnte overtok arbeidskontraktene til samtlige ansatte. I avtalen ble det også bestemt at alle felleskostnader i Translatørservice AS og i Mitsems personlige firma i prinsippet skulle belastes Translatørservice AS fortrinnsvis ved årsoppgjør, etter en nærmere angitt ordning. I 1988 ble det inngått avtale mellom Translatørservice AS og Advokatfirma Mitsem om den nærmere kostnadsfordeling. Partene i ankesakene er uenige om hvor langt avtalene er gjennomført i praksis.

De fleste ansatte i advokatvirksomheten underskrev erklæring om at de var innforstått med at Translatørservice AS fra 1. juli 1985, ble arbeidsgiver på samme betingelser og at Mitsem ble løst fra arbeidsgiveransvaret. For lagmannsretten er slik erklæring underskrevet av Økland og datert 04.06.85, fremlagt som nytt dokumentbevis. Økland fikk fra 1985 utbetalt sin lønn fra Translatørservice AS.

Translatørservice AS og advokatfirmaet har fellesskap i kontorer, administrasjon, regnskap, telekommunikasjon, postekspedisjon osv. Økland ble utad bl.a. i brev, på visittkort og i telefonkatalogen, angitt som kontorsjef både i Translatørservice AS og i advokatfirmaet. I tillegg til oppgavene som kontorsjef i begge firma var Økland også regnskapssjef. Øklands oppgaver har blitt utvidet/endret underveis, men det er noe usikkerhet/uenighet mellom partene om omfanget av Øklands arbeidsoppgaver. Økland har bl.a. hatt ansvaret i forhold til begge firmaers budsjetter, regnskaper, planlegging, strategimøter, forholdet til og vedrørende personalet (advokater, translatører, sekretærer mv.), intern revisjon og markedsføring.

I 1986 ble 25% av aksjene i Translatørservice AS overdratt fra Mitsem til noen av de ansatte i forhold til hvor lenge de hadde vært ansatt. Økland var blant dem som fikk en del aksjer. Etterhvert har flere ansatte fått aksjer og Mitsems andel er blitt redusert. Mitsem har hele tiden beholdt aksjemajoriteten. Enkelte ansatte, herunder Økland, ble medlemmer av styret.

Virksomheten i Translatørservice AS gikk bra og antallet ansatte oversettere i selskapet økte. Men i 1995 ble markedet for oversettelsesvirksomhet vanskeligere, bl.a. da Norge ikke ble medlem i EU og en rekke oversettere ansatt i UD ble oppsagt.

Den 13. januar 1995 ble det holdt strategimøte for Translatørservice AS på Ålgård hotell. En rekke forhold ble diskutert og man ble bl.a. enige om å foreta en gradvis opptrapping av datamaskiner og programmer. Den 17. februar samme år hadde Advokatfirma Mitsem strategimøte samme sted. Økland deltok på begge møter.

I Translatørservice AS var det styremøte den 8. juni 1995 i Oslo. Det var da klart at selskapet tapte terreng, men man håpet på et halvårsregnskap med overskudd. På styremøte i selskapet 20. oktober 1995 fremgår det av referatet at underskuddet pr. 30. september var på ca kr 150000,- og at man styrte "mot et årsunderskudd på kr 300000,-."

I løpet av 1995 oppstod det en del misnøye blant translatørene i selskapet ved Oslo- og Bergenskontoret, vedrørende de nye dataprogrammene som var utviklet av Mitsem. På allmøte på Forus 12./13. januar 1996 ble det diskusjoner mellom noen av de ansatte og Mitsem om datasystemet. Det ble fremmet en del kritikk mot systemet fra noen av de ansatte.

Den 14. januar samme år skrev Mitsem til aksjonærene i selskapet, herunder Økland, og henviste til den kritikk som var fremmet mot Mitsem. De øvrige aksjonærene i selskapet var ansatt i firmaet. Mitsem gikk imot kritikken og sa seg villig til å selge aksjene på vilkår som "reflekterer de verdier som er bygget opp i Translatørservice" og ber om at de andre aksjonærene avklarer spørsmålet. Dersom en slik prosess ikke ble gjennomført før generalforsamlingen, fremholdt Mitsem at han da måtte ta konsekvensene av at han har ansvaret for utviklingen i selskapet og at han ikke så bort fra muligheten av å måtte treffe upopulære vedtak.

Før styremøtet i Translatørservice AS den 9. februar 1996 sendte Mitsem en del brev til styremedlemmene bl.a. om situasjonen vedrørende datasystemet, om den vanskelige økonomiske situasjonen i selskapet og med forslag til sparetiltak. Under styremøtet redegjorde Økland om regnskapet for 1995 og budsjettet for 1996. Det er i ettertid noe uenighet mellom partene om omfanget av redegjørelsen og om hvilken dokumentasjon/forslag Økland overleverte til Mitsem før møtet. Under møtet fremkom det også uenighet om omfanget av tidligere informasjon. Fra protokollen siteres:

"Styreformann mente styret ikke var blitt godt nok informert av regnskapsfører om den økonomiske situasjonen til tross for at varsel om et driftsunderskudd på min. kr 300.000 ble gitt på styremøte i oktober-95, ..."

Mitsem hadde bedt om fullmakt fra styret til å permittere/si opp 4 oversettere. Det ble diskusjon i styremøtet om dette sparetiltaket og også om hvilke andre sparetiltak man skulle iverksette. Det ble til slutt avgjort at det ikke skulle gis slik fullmakt til styrets formann, men man besluttet å legge ned avisen de drev, si opp en person, samt diverse andre sparetiltak. Det ble også diskutert om man skulle gå over til ekstern regnskapsføring og om dette siteres følgende fra protokollen:

"På direkte spørsmål fra Kristian Økland om hvilke følger dette ville få for egen og Jane Tove Veggebergs stilling, svarte styreformannen at det ville medføre endringer i deres funksjon uten at han ville konkretisere hvilke. På spørsmål fra ... om de samme stillingene kunne overføres til advokatfirma Mitsem dersom advokatfirmaets regnskap måtte føres for seg, svarte styreformann at han ikke så bort fra at jobbene kunne falle bort."

Økland valgte å fratre den videre behandling om dette. Styreformann ble gitt fullmakt til å innhente informasjon som kunne fremlegges for styret til vurdering. Da løsningen med ekstern regnskapsfører ikke synes hensiktsmessig, har det ikke blitt til at man har gått over til slik regnskapsføring.

Rett etter styremøtet sendte Mitsem brev datert 10. februar 1996 til alle aksjonærene i selskapet med henvisning til forestående ekstraordinære generalforsamling den 14. februar. Mitsem redegjør i brevet for den økonomiske situasjonen og at selskapet slik han ser det, styrer mot en konkurs. Det ble bl.a. hevdet at foreliggende regnskap er et forsøk på å skjule den økonomiske situasjon, at regnskapet er pyntet på med "uaktseptable regnskapsmessige trikk" og at deler av det "ville representere straffbar overtredelse av regnskapslovgivningen" dersom styret hadde vedtatt det. Etter en gjennomgang av situasjonen mv. avslutter Mitsem brevet med bl.a. å vise til at han ikke kunne: "delta i det "house party" som Kristian har invitert til, der man skal forsøke å dekke til realitetene, og innbille seg selv og andre at .... situasjonen kan løses uten drastiske tiltak."

På ekstraordinær generalforsamling den 14. februar 1996 ble det besluttet, etter forslag fra Mitsem, at styret skulle bestå av ett medlem. Pål Mitsem ble deretter valgt som enestyre.

Etter tilbud fra Mitsem solgte aksjonærene, herunder Økland, sine aksjer tilbake til Mitsem.

De ansatte ved Bergenskontoret ble sagt opp og Bergenskontoret ble besluttet lagt ned. I løpet av våren 1996 ble forøvrig de fleste oversetterne i Translatørservice AS enten sagt opp eller sa opp selv.

Den 29. mai 1996 ba Mitsem om et møte med Økland for gjennomgang av firmaets økonomiske situasjon. Med til møte dagen etter hadde Økland regnskap mv. Under møte den 30. mai fikk Økland overlevert oppsigelsen som omtalt ovenfor.

Samme dag forlot Økland kontoret og ble sykemeldt av sin lege på grunn av ryggplager. Økland hadde stridd med slike plager i lengre tid og han ble senere på nytt operert for disse plagene. Økland var sykemeldt og deretter under attføring frem til i dag og blir det et stykke ut i 1998.

Mitsem/Translatørservice AS har i det vesentlige anført at:

Oppsigelsen av Økland var drøftet med ham på forhånd.

Hvorfor skulle ellers arbeidsgiver vise til samtaler i oppsigelsesbrevet og derved være kjent med kravet, uten å ha hatt slik drøftelse? Det hadde også vært omfattende forberedelse av oppsigelsen bl.a. samtaler med revisor og muligheten for arbeid hos revisor ble brakt videre til Økland. Budsjettene og behovet for innskrenkninger var drøftet med regnskapssjef (Økland). Muligheten for ekstern regnskapsføring hadde også vært diskutert. Den siste arbeidsdag var arbeidstaker opptatt av å ordne et mindre viktig oppdrag og han hadde tatt mange kopier av diverse dokumenter. Dette og uttalelser til lege og kollega tyder på at Økland allerede før oppsigelsen kom, var forberedt på den.

Kritikken mot Økland var dessuten fremkommet skriftlig i februar 1996 og han hadde hatt god tid til å diskutere dette med arbeidsgiver.

Det har vært holdt drøftelser. Men evt. manglende drøftelser ville ikke hatt innvirkning og kan ikke medføre at oppsigelsen er usaklig.

Oppsigelsen begrunnet i virksomhetens (arbeidsgivers) forhold er saklig begrunnet.

Den økonomiske stillingen i Translatørservice AS var alvorlig og det var såvidt båten bar. Bergenskonteret ble avviklet og man fikk avtale med ny leietaker for kontorene i Bergen.

Det var ikke lengre arbeidsoppgaver for Økland i Translatørservice AS. Med bortfall av staben falt også arbeidsoppgavene til Økland bort. Formidlingen av oppdragene måtte skje i Oslo. I advokatfirmaet var det heller ikke behov for kontorsjefoppgaver lengre og til tross for arbeidsgivers grundige undersøkelser i forkant av oppsigelsen, hadde man ikke andre oppgaver. Økland hadde ikke krav på at oppgavene Jane Tove Veggeberg utførte som regnskapsmedarbeider og sekretær, skulle overføres til ham og at hun skulle sies opp. Det følger ikke av ansiennitetsprinsippet at en stilling kan deles og en del av den overføres til en oppsagt. Økland var ikke aktuell til å overta hennes funksjon som avlaster for sekretær, besvarelse av telefon og kopiering. Økland ville heller aldri blitt i en slik stilling.

Translatørservice AS var en liten virksomhet som holdt på å gå konkurs, men Økland hadde gode muligheter til å få en tilsvarende stilling eller å få arbeid som revisorassistent, som han er nå, og føre regnskaper for andre. Økland driver selv et translatørbyrå. Problemet Økland har hatt med ryggen har intet med psykososiale forhold å gjøre, men skyldes rent fysiske skader.

Også oppsigelsen begrunnet i arbeidstakers forhold er saklig.

Økland var kontorsjef med ansvar om å rapportere til styret hvordan utviklingen var. I oktober opplyste Økland at man styrte mot et underskudd på 300000,- til tross for at han allerede da måtte ha forstått at underskuddet ble mye større. Det tallmateriale som kunne gitt styret varsel om dette ble ikke fremlagt. Endringene i budsjettet Økland gjorde var en tildekking av den alvorlige situasjonen og arbeidsgiver er sikker på at dette ikke ble drøftet i styret. Ingen av styremedlemmene kan huske det. Avskrivingssatser ble endret uten at det ble diskutert med noen. Kontorutstyrbelastningen til advokatfirmaet ble økt.

Økland medvirket ikke i positiv retning da det begynte å gå dårlig. Han hjalp ikke med avviklingen av Bergenskontoret, tok ikke på seg noen oppgaver og hadde ingen strategi for hva som måtte gjøres. Økland hadde negativ innflytelse på de andre ansatte når han som hadde økonomiansvaret, gikk imot utgiftsreduksjon. Det var samvirke mellom Økland og de andre ansatte foran styremøtet.

Oppsigelsen er også saklig begrunnet ved forhold som er kommet opp i ettertid.

Det vises til opplysninger om to dataskjermer, anbud til EU-parlamentet, innvilgelse av økt provisjon til ansatte advokater, manglende gjennomføring av firmaets instruks mot kataloghaier, tildekking av innkjøp av printer med julekortprogram og manglende støtte vedrørende dataløsninger.

Det bestrides at det foreligger et dobbelt arbeidsgiverforhold. Samvirkende selskaper kan ha avtaler om utveksling av tjenester med ansatte i klart definerte arbeidsforhold uten at det er dobbelt arbeidsgiverforhold. Det har aldri vært reist innvendinger mot ordningen i Translatørservice AS. Ordningen er gjennomført konsekvent og uten unntak overfor Økland. Det er ikke uvanlig at en styreformann henvender seg til selskapet med sitt eget brevpapir.

Avtalen mellom Translatørservice AS og advokatfirmaet gir ikke sistnevnte en plikt til å skaffe arbeidsoppgaver til en kontorsjef. Det foreligger ikke et culpaansvar for Advokatfirma Mitsem i forhold til Økland.

Økland har trukket den aksessoriske motanke og lagmannsretten kan ikke tilkjenne høyere erstatning enn i byretten.

I sak 97-754 nedla Translatørservice AS slik påstand:

1. Translatørservice AS frifinnes.

2. Kristian N. Økland betaler saksomkostninger til Translatørservice AS for by- og lagmannsretten.

I sak 97-789 nedla Advokatfirma Mitsem slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes. 2. Kristian N. Økland betaler saksomkostninger til Pål Mitsem for by- og lagmannsretten.

Kristian N. Økland har i det vesentlige anført at:

Byrettens dom vedrørende saklighetsvurderingen er korrekt og det ble vist til den. Arbeidsgiver har bevisbyrden om det er saklig grunn til oppsigelsen.

Både Advokatfirma Mitsem og Translatørservice AS er i denne sammenheng arbeidsgiver, jfr. arbeidsmiljøloven §62. Det formelle er ikke avgjørende, men de reelle forhold. I denne sammenheng er det felles virksomhet og samme sentrale person (Mitsem). Økland har i den felles virksomheten vært et uunnværlig bindeledd.

I alle tilfelle kan Økland overfor begge bygge på et kontraktsansvar med plikt til lojalitet og gjensidighet. I forhold til advokatfirmaet vil det enten være direkteansvar, ansvar som kontraktsmedhjelper, medvirkningsansvar eller tredjemannsløfte. Det vil også kunne være et deliktansvar i forhold til Translatørservice AS og Advokatfirma Mitsem, etter skadeserstatningsloven §2-2, §3-5, §3-6, aksjeloven §15-1 eller straffeloven §246 - §247 (ærekrenkelse).

Når man vurderer sakligheten av oppsigelsen i forhold til virksomhetens forhold må man se hen til hele virksomheten, dvs. både advokatfirmaet og translatørfirmaet. Siden det i denne sammenheng ble vist til byrettens dom går man ikke i detaljer på dette her. Det var grunnlag for å opprettholde Øklands stilling som kontorsjef og regnskapsfører. I tillegg kunne han utført oppgavene til Veggeberg. Arbeidsgiver har ikke gjennomført drøftelser etter arbeidsmiljøloven §57. Omstruktureringen er i seg selv ikke oppsigelsesgrunn.

Om arbeidstakers forhold ble det vist til byrettens dom og noen detaljert gjennomgang synes da også her unødvendig. Det er viktig at man ser på hvilken rolle Økland skal vurderes ut fra, som eier, styremedlem eller kontorsjef. I forhold til Økland må man se på konkrete arbeidsoppgaver/ansvarsområde, Øklands ansiennitet (13 år), Økland som støttespiller for både Mitsem og de andre i virksomheten, og det særlige vern ved sykdom etter arbeidsmiljøloven §64. Det er ikke grunn til å kritisere Økland for å søke å skjule noe eller for å ha vært illojal.

Ved oppsigelser av mange ansatte er det krav om særlig grundighet. Kravet om drøftelser i arbeidsmiljøloven er ikke overholdt.

Oppsigelsen er ikke saklig.

Ved utmåling av erstatning må man se hen på den inntekt med overtid, aksjeutbytte og lønnsøkning Økland ville hatt om han ikke hadde blitt sagt opp. Økland har lidt et tap siden oppsigelsen og vil lide et fremtidig tap. Ytelser fra det offentlige som sykepenger og attføringspenger skal man her se bort fra. Det ville ellers vært en tilfeldig fordel for arbeidsgiver. Om ikkeøkonomisk tap er det særlig vist til de ærekrenkende uttalelser Mitsem er kommet med og det arbeidsmiljø som arbeidsgiver har skapt med kommunikasjon via lapper osv. Forøvrig er det vist til byrettens begrunnelse.

I sak 97-754 nedla Økland slik påstand:

1. Translatørservice AS dømmes til å betale erstatning til Kristian Økland fastsatt etter rettens skjønn.

2. Translatørservice AS dømmes til å betale saksomkostninger til Kristian Økland. 3. Betalingsplikten over er solidarisk med Advokatfirma Mitsem i sak 97-789 A.

I sak 97-789 nedla Økland slik påstand:

1. Advokatfirma Mitsem dømmes til å betale erstatning til Kristian Økland fastsatt etter rettens skjønn.

Betalingsplikten er solidarisk med Translatørservice AS så langt betalingsplikten her er fastsatt for Advokatfirma Mitsem.

2. Advokatfirma Mitsem dømmes til å betale saksomkostninger til Kristian Økland.

Lagmannsretten skal bemerke følgende:

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten i spørsmålet om Kristian N. Øklands ansettelsesforhold. I forhold til oppsigelsen av Økland, må man se virksomheten i advokatfirmaet og translatørbyrået som samme virksomhet og som felles ansvarlig som arbeidsgiver for Økland.

Økland ble ansatt i advokatfirmaet i 1983. Men ved den skriftlige erklæringen Økland hadde underskrevet var han formelt sett fra 1985 og frem til oppsigelsen, ansatt i Translatørservice AS. Lønnsutbetalingene til Økland skjedde via Translatørservice AS og som ansatt der fikk han aksjer i selskapet.

Det at Økland fikk rett til aksjer i Translatørservice AS har her ingen betydning. Det er klart at Økland er ansatt i Translatørservice AS, men spørsmålet er om advokatfirmaet i denne relasjon må regnes som samme virksomhet.

Det er heller ikke avgjørende at Økland etter 1985 fikk sin lønn utbetalt av Translatørservice AS. Det formelle er momenter som taler for at advokatfirmaet ikke er ansvarlig, men er i denne sak ikke avgjørende for resultatet. I dette tilfellet har det formelle vært en praktisk løsning ved at translatørbyrået både hadde translatørene og de ansatte i den felles administrasjon, ansatt hos seg.

Som beskrevet ovenfor er det fellesskap mellom selskapene i kontorer, administrasjon osv. Utad har selskapene fremstått som en enhet.

Det er ikke avgjørende i arbeidsretten om man selskapsrettslig eller skatterettslig anser det som samme eller to forskjellige virksomheter/subjekter. Men hvordan Mitsem ser på sammenhengen mellom subjektene skatterettslig kan i denne sak gi en indikasjon på det reelle. I en klage til ligningsnemnda den 3. september 1997 har Mitsem sterkt fremhevet at det neppe er reelt dekkende å se Translatørservice AS og advokatfirmaet som to atskilte skattesubjekt og følgende siteres:

"Det er således en meget nær og intim sammenheng mellom virksomhetene. Jeg vil påstå at sammenhengen er så nær at det er noe kunstig å skille mellom det jeg gjør som enestyre i Translatørservice AS og det jeg gjør som økonomiansvarlig i advokatfirmaet. Det er å etablere skiller som i hverdagen er ukjent. ....

Selv om det vanligvis vil være grunn til å skille mellom selskaper, blir forholdet i dette tilfelle ikke veldig forskjellig fra det man har når flere selskap drives sammen, der det både fysisk og rettslig foreligger et konsern."

Lagmannsretten finner det ovenstående beskrivende også for den situasjonen som gjaldt da de ansatte samlet eide en minoritet av aksjene.

I denne situasjonen har Økland utført arbeid både hos Translatørservice AS og i advokatvirksomheten, herunder inkassoog eiendomsavdelingen. Økland har både innad og utad fremstått like mye som kontorsjef og regnskapsansvarlig i advokatvirksomheten som i translatørvirksomheten. Økland har av Mitsem vært gitt stort ansvar og tillit og har fungert som et bindeledd både mellom de ansatte/arbeidsgiver og ellers i virksomheten. Øklands rolle i alle deler av virksomheten har vært så sentral at selv andre ansatte oppfattet at Økland også var ansatt i advokatvirksomheten. Selv om Økland underskrev på et tidspunkt erklæringen om at han skulle være ansatt i Translatørservice AS og at Mitsem var løst fra ansvaret, er ikke det avgjørende. Slik det utviklet seg hadde ikke Økland noen foranledning til å tro annet enn at det var en praktisk ordning uten at det nødvendigvis hadde betydning i en relasjon som her.

Det er ikke utelukket at Økland kan være ansatt i Translatørservice AS og så på vegne av dette selskapet levere administrative-/kontortjenester i et annet selskap, uten å være ansatt i det siste selskapet. Men her er det så nær sammenheng mellom selskapene, både innad og utad som beskrevet ovenfor, og Økland har hatt en så viktig rolle og omfattende arbeid begge steder, at man i denne sammenheng må se det som en virksomhet. Lagmannsretten finner støtte for sin rettslige oppfatning i Storeng, Beck og Due Lund: Praktisk arbeidsrett 2. utg. 17 flg. og henvisningene der til rettspraksis.

Det neste spørsmålet er om oppsigelsen av Økland er saklig. I denne sammenheng anses Mitsem som å ha handlet på vegne av hele virksomheten, både Translatørservice AS og advokatfirmaet og det vil derfor ikke skilles mellom dem.

Lagmannsretten er enig med byretten i at de subjektive forhold som ble gjort gjeldende i forhold til Økland ikke ga grunnlag for oppsigelse. Lagmannsretten kan tiltre byrettens begrunnelse og viser til den. Men lagmannsretten vil presisere at man, ihvertfall på de sentrale punkter, heller ikke kan kritisere Øklands opptreden. Lagmannsretten vil derfor knytte noen bemerkninger til dette. I tillegg har Mitsem påberopt nye forhold som han ikke kjente til verken da oppsigelsen ble gitt eller da saken ble ført for byretten.

På allmøte i januar 1996 måtte det være adgang for de ansatte å uttrykke sin oppfatning av hvordan de opplevde datasystemet. Det skjedde ikke på en slik måte at Økland burde ha grepet inn mot kritikken/diskusjonen det ble mellom Mitsem og enkelte ansatte. Heller ikke ellers er det grunnlag for å kritisere Økland for illojalitet i forbindelse med innføringen av nytt datasystem.

Lagmannsretten finner også at Økland underveis har holdt Mitsem orientert om den økonomiske situasjonen og har ikke søkt å holde noe skjult for ham. Økland har rapportert om situasjonen til Mitsem. Mitsem har imidlertid vist Økland stor tillit og i liten grad selv tatt seg tid til å gå igjennom regnskap mv. Også før og under styremøtet den 20. oktober 1995 finner lagmannsretten at Økland har orientert både styret og Mitsem om den vanskelige situasjonen. Lagmannsretten legger til grunn at Økland fremla adekvate regnskap, budsjetter og forslag og i den grad det ble gitt tid og anledning, søkte å gjennomgå den økonomiske situasjon på en adekvat måte. Heller ikke finner lagmannsretten at Økland gjennom avskrivingene, endret avregningsforhold mellom advokatfirmaet og Translatørservice AS eller på annen måte har søkt å tildekke den vanskelige situasjonen. Dersom Mitsem ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra Økland om valgene mv. må han selv ta ansvaret for det ved at han ikke har tatt seg tilstrekkelig tid til å gjennomgå regnskaper og budsjetter med Økland, men overlatt det meste til ham.

Kritikken som Mitsem har reist mot Økland i brev av 10. februar 1996 og som til dels ble gjentatt i oppsigelsen, finner lagmannsretten er grunnløs. Økland må som medlem av styret ha full adgang til å ha et annet syn enn Mitsem på hvordan den vanskelige situasjonen i selskapet best kunne løses og gi uttrykk for det i egenskap av styremedlem. Forslagene og ytringene Økland kom med har han som styremedlem, både rett og plikt til å komme med. Lagmannsretten legger til grunn at Økland før styremøtet fremla omfattende materiale om regnskap og budsjett som Økland selv har forklart. Økland kom også under dette styremøtet med en lojal redegjørelse for regnskap og budsjett i den grad det ble gitt tid og var anledning til det.

Når det gjelder de øvrige forhold som Mitsem har kritisert Økland for og som var oppe for byretten, kan lagmannsretten slutte seg til byrettens redegjørelse og viser til den.

Forholdene som Økland først blir kritisert for i lagmannsretten og som skriver seg fra tiden før oppsigelsen, finner ikke lagmannsretten gir grunnlag for oppsigelse av Økland. Ingen av de aktuelle innkjøp var det Økland som stod for og om det har skjedd en urettmessig økning av provisjonen til advokatene skyldes det uklare avtaler og beskjeder fra Mitsem. Om Økland burde advart den ansvarlige på Oslokontoret mot "kataloghai" ved et enkelt tilfelle eller bedre informert Mitsem hvorfor de ikke fikk kontrakten med EU, gir ikke grunnlag for verken oppsigelse eller den sterke kritikk som er reist mot Økland fra Mitsem.

Lagmannsretten er, i likhet med byretten, kommet til at innskrenkningene i Translatørservice AS og selskapets økonomiske situasjon ikke ga saklig grunn til å si opp Økland.

Økland har gjort gjeldende at det ikke har vært holdt forhandlinger med arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven §57 nr. 1 annet ledd. Det er i oppsigelsen vist til samtaler uten at dette er nærmere angitt. Mitsem forklarte at han flere ganger hadde diskutert dette med Økland og at det hadde formodningen mot seg at Mitsem som var kjent med kravet og viste til det, ikke skulle gjennomføre slike drøftelser.

Lagmannsretten legger til grunn Øklands forklaring om at det ikke hadde vært gjennomført drøftelser etter arbeidsmiljøloven §57 nr. 1. Mitsem hadde diskutert den vanskelige økonomiske situasjonen i selskapet med Økland som kontorsjef. Men det gir intet grunnlag for å hevde at man hadde drøftet spørsmålet om oppsigelse av Økland. Det er heller ikke tilstrekkelig ikke at man i et styremøte vurderte en mulighet for å få ekstern regnskapsføring, noe som aldri er blitt aktuelt. Mitsem har aldri diskutert med Økland spørsmålet å si ham opp. Henvisningene i oppsigelsen til samtaler blir i denne sammenhengen intetsigende. Økland hadde heller ikke grunn til å tro at det var en aktuell problemstilling da han hadde en rekke funksjoner både i advokatfirmaet og i translatørbyrået. At Økland etter beskyldningene fra Mitsem bl.a. i styremøte og i brev i løpet av 1996, kan ha tenkt at han var på vei ut av firmaet har ingen betydning i denne sammenheng.

Manglende drøftelse med Økland i forhold til oppsigelsen pga. den økonomiske situasjonen og innskrenkninger i virksomheten, har betydning i denne situasjonen. Økland hadde en meget selvstendig stilling på en rekke områder og i flere deler av virksomheten. Mitsem hadde overlatt mye av den daglige driften til Økland og synes selv ikke å ha full oversikt over omfanget av alle Øklands oppgaver. Om Mitsem skulle ha gjort undersøkelser med andre ansatte og revisor om Øklands oppgaver og hva han kunne gjøre fremover, er det på ingen måte tilstrekkelig saksforberedelse i denne sak. Den manglende saksforberedelse og Mitsems feilaktige oppfatning av at Økland skulle ha motarbeidet ham og vært illojal, finner lagmannsretten har hatt betydning for saksforberedelsen i en slik grad at det er sannsynlig at det har påvirket Mitsems vurdering av behovet for fortsatt å ha Økland ansatt, hvilke oppgaver i virksomheten Økland hadde og hvilke han kunne få.

Lagmannsretten slutter seg til vurderingen som byretten har gjort om arbeidsoppgaver som hadde vært aktuelle at Økland fortsatte i og viser til byrettens begrunnelse. I en slik situasjon og med den mangelfulle saksbehandling som kan ha påvirket vurderingen av oppsigelsen, finner lagmannsretten det klart at heller ikke forhold på virksomhetens side fører til at oppsigelsen er saklig.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at oppsigelsen av Økland ikke er saklig begrunnet, jfr. arbeidsmiljøloven §60 nr. 1 og 2, og Økland har krav på erstatning etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd.

Økland har etter oppsigelsen helt eller delvis vært sykmeldt og under attføring. Han mottok sykepenger i 1996 og 1997 og attføring samt uførepensjon fra Gjensidige i 1997 og delvis i år. Økland har hatt næringsinntekt siden 1997. Foranlediget av anførsler fra Økland bemerkes at lagmannsretten har tatt hensyn til nevnte ytelser ved vurderingen av det økonomiske tap, jfr. Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold side 372 med videre henvisninger.

I 1995 var Øklands samlete inntekt med overtid og aksjeutbytte kr 358000. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvilken inntekt Økland ville hatt i tiden etter 1995 dersom han hadde fortsatt i virksomheten. Det vil bl.a. være avhengig av hvilke oppgaver han ville ha utført, hvilken økonomisk situasjon virksomheten ville vært i og hvilket behov det eventuelt ville vært for overtid. Lagmannsretten legger til grunn at Økland dersom han ikke hadde blitt oppsagt, ville hatt en inntekt i de nærmeste årene etter 1995 på ca kr 300000.

For 1996 og 1997 fastsetter lagmannsretten skjønnsmessig det økonomiske tap Økland har lidt pga. oppsigelsen, til samlet kr 50000.

Lagmannsretten legger til grunn at Økland vil være i stand til etterhvert, enten ved næringsinntekt og/eller lønnsinntekt, å oppebære samme lønn som han ville hatt hos Translatørservice AS/Mitsem. Men før Økland får lagt denne rettssaken bak seg med kritikken som er reist mot ham, vil det ikke kunne være mulig for ham i samme grad å utnytte sitt inntektspotensiale. Det vil også ta noe tid før Økland oppnår samme lønn i en ny virksomhet som den han ville hatt hvis han ikke urettmessig var sagt opp. Lagmannsretten finner at Økland som følge av oppsigelsen, må antas å lide et fremtidig økonomisk tap skjønnsmessig fastsatt til kr 150000.

Lagmannsretten er kommet til at Økland også har krav på erstatning for ikkeøkonomisk tap.

Det er blitt fremmet sterke anklager mot Økland fra arbeidsgiver. Lagmannsretten har funnet at det ikke var grunnlag for å reise slik kritikk. Av betydning for oppreisningserstatningen legges særlig vekt på den kritikk Mitsem kom med i brev av 10. februar 1996 til alle aksjonærene i selskapet og i oppsigelsen av 30. mai 1996. Innholdet av og måten disse beskyldningene er fremkommet på har Økland forståelig nok tatt tungt.

Av betydning for erstatning for ikkeøkonomisk tap har det også at Økland ble sagt opp uten drøftelser fra en sentral stilling og etter 13 års arbeidsforhold.

I byretten ble det ved utmålingen av oppreisningen tatt hensyn til den vanskelige økonomiske situasjon som Translatørservice AS er i. Lagmannsretten er kommet til at Advokatfirma Mitsem er solidarisk ansvarlig for hele beløpet og det er da ikke grunn til å legge vekt på den vanskelige økonomiske situasjon som Translatørsevice AS måtte være i. Oppreisningssummen fastsettes passende til kr 100000.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at passende erstatning samlet kan settes til kr 300000,-. Dette er på alle poster en høyere erstatning enn hva Økland ble tilkjent i byretten.

Translatørservice AS hevdet at den aksessoriske motanken som Økland innga mot erstatningsutmålingen i byretten, er trukket og at lagmannsretten derfor ikke kan idømme høyere erstatning enn byretten.

Det bemerkes at i forhold til Advokatfirma Mitsem er det i tilfelle ingen slike begrensninger. Det er levert selvstendig anke som ikke er trukket. Spørsmålet er da om det i forhold til Translatørservice AS foreligger slike begrensninger for lagmannsretten i denne sak.

Utgangspunktet er at dersom det kun er anket i forhold til advokatfirmaet og ikke levert enten aksessorisk eller selvstendig motanke i forhold til Translatørservice AS, kan ikke retten tilkjenne Økland mer i erstatning fra Translatørservice AS enn byretten fastsatte. Aksessoriske motanke kan også trekkes tilbake, jfr. tvistemålsloven §382.

På vegne av Økland ble det den 14. mars 1997 innlevert "Tilsvar og aksessorisk motanke i hovedsøksmål og aksessorisk anke i motsøksmål". I skriv av 18. mars 1997 påpekte byretten korrekt at det ikke foreligger hovedsøksmål og motsøksmål, men søksmål mot to saksøkte. I prosesskrift fra advokat Kvernberg av 21. mars 1997 er man enig i dette. Det bemerkes i prosesskriftet at det foreligger "tilsvar i Translatørservice AS' anke samt anke fra Kristian Økland i saken mot Advokatfirma Mitsem", at anken i saken mot Mitsem ikke gjøres aksessorisk og at det forøvrig ikke gjøres endring i saken. Problemet er at den aksessoriske motanken mot Translatørservice AS ikke er kommentert. I prosesskrift fra advokat Kvernberg av 22. april 1997 fremkommer det imidlertid at den "aksessoriske motanke bortfaller fordi den konsumeres av selvstendig anke fra Kristian N. Økland overfor advokatfirma Mitsem." Selv om ovenstående formuleringer etterlater en viss usikkerhet om hvorvidt den aksessoriske motanken mot Translatørservice AS med krav om høyere erstatning enn tilkjent i byretten er trukket, er det helt klart av sammenhengen at Økland ikke bare mente å anke i forhold til Mitsem, men også å inngi aksessorisk motanke i forhold til Translatørservice AS. Det er vel heller ingen grunn til å tro at motparten har vært i noen tvil om at det var det Økland mente å gjøre med sine anker, tilsvar og prosesskrift som nevnt ovenfor. Retten legger da til grunn at den aksessoriske motanken fra Økland i saken mot Translatørservice AS ikke er trukket.

Translatørservice AS har i sak 97-00754 forgjeves anket og lagmannsretten finner ingen grunn til å frita ankende part for omkostningsansvaret, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Derimot har Økland fått medhold i sin aksessoriske motanke. Advokat Kvernberg har i samlet omkostningsoppgave for by- og lagmannsrett krevd kr 421603, hvorav kr 165.478 er omkostninger for byrett, kr 20.740 er morarenter, kr 225.000 er salær for lagmannsrett inklusivt utgifter til kopiering og utarbeidelse av juridisk utdrag, og kr 10.385 som er utgifter til vitner fra Bergen. Omkostningsoppgaven har vært forelagt adv. Mitsem. Advokat Mitsem har gjort innsigelser mot omkostningskravet da det i denne sak er uforholdsmessig, særlig hensett til at den oppsagte knapt nok har hatt eller vil få noe tap. Lagmannsretten finner under tvil å legge omkostningsoppgaven til grunn. Saken er blitt omfattende både juridisk og faktisk noe som har vært nødvendig for at Økland skulle forsvare seg mot de anklager som er reist mot ham og pga. at saksbehandlingen hos arbeidsgiver ikke har vært god nok i oppsigelsesprosessen. For omkostningene for byretten vises forøvrig til byrettens begrunnelse som tiltres.

I ankesak 97-00789 har Økland fått medhold i anken og retten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen om at Advokatfirma Mitsem skal erstatte saksomkostningene etter tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Advokat Kvernberg har for denne saken krevd kr 131.267 hvorav kr 50.000 er salær for byrett, kr 6.267 er morarenter og kr 75.000 er salær for lagmannsretten inklusivt utgifter til kopiering og utarbeidelse av juridisk utdrag. Omkostningsoppgaven har vært forelagt Mitsem og han har gjort gjeldende samme innsigelse som nevnt ovenfor. Lagmannsretten finner under tvil å legge omkostningsoppgaven til grunn. Det kan her vises til hva som er bemerket ovenfor, samt at forholdet mellom advokatfirmaet og Translatørservice AS har komplisert saken både faktisk og juridisk.

Økland har nedlagt påstand om at Translatørservice AS og Advokatfirma Mitsem er solidarisk ansvarlig, ikke bare for erstatningskravet, men også saksomkostningene. Kravet kan ikke begrunnes direkte i tvistemålsloven §178. Men Translatørservice AS og advokatfirmaet Mitsem er funnet solidarisk ansvarlig for erstatningskravet etter at lagmannsretten kom til at de hadde felles arbeidsgiveransvar. I den relasjonen det er mellom Translatørservice AS og advokatfirmaet Mitsem vil da solidaransvaret omfatte solidarisk ansvar for saksomkostningene. I likhet med det som ble gjort i omkostningsavgjørelsen vedrørende anke og aksessorisk motanke i sak mot Translatørservice AS, blir det solidariske ansvaret for saksomkostningene mellom Advokatfirmaet Mitsem og Translatørservice AS i slutningen summert sammen.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

I ankesak 97-00754, anke og motanke:

1. Translatørservice AS dømmes, som solidarisk ansvarlig med Advokatfirma Mitsem i ankesak 97-00789, til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen å betale erstatning til Kristian N. Økland med kr 300.000 -kronertrehundretusen-.

2. Translatørservice AS dømmes, som solidarisk ansvarlig med Advokatfirma Mitsem i ankesak 97-00789, innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å betale saksomkostninger til Kristian N. Økland med kr 552.870 -kronerfemhundreogfemtitotusenåttehundreogsytti-.

I ankesak 97-00789:

1. Advokatfirma Mitsem dømmes, som solidarisk ansvarlig med Translatørservice AS i ankesak 97-00754, til innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å betale erstatning til Kristian N. Økland med kr 300.000 -kronertrehundretusen-.

2. Advokatfirma Mitsem dømmes innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen å betale saksomkostninger til Kristian N. Økland med kr 552.870 -kronerfemhundreogfemtitotusenåttehundreogsytti-.