LG-1999-791
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-28 |
| Publisert: | LG-1999-00791 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr. 1998-00643 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00791 A. Anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektet, HR-2000-00533. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Frank Amundsen, Stavanger). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Arnfinn Sørskår, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Stig Sjong. Lagdommer Jon Atle Njøsen. Kst. lagdommer Carl Petter Martinsen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeloven (1902) §228, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Stavanger byrett avsa 8. mars 1999 dom med slik slutning:
«1. A tilpliktes å betale B oppreisning med kr 20.000,- -tjuetusenkroner-.
2. A tilpliktes å erstatte Bs saksomkostninger med til sammen kr 32.590 -trettitotusenfemhundreognittikroner-.»
A har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken er grunnet i feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. B har tatt til motmæle og påstått dommen stadfestet.
Sakens bakgrunn fremgår av byrettens dom sidene 2-5 som lagmannsretten viser til.
Saken står i hovedsak i samme stilling for lagmannsretten som da den ble behandlet i byretten. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter for lagmannsretten, herunder tre journalnotater fra Sentralsjukehuset i Rogaland (smerteklinikken).
Den hendelse mellom partene som danner det sentrale grunnlaget for saken har i ettertid fått sin strafferettslige avgjørelse ved at A har vedtatt et forelegg for overtredelse av straffeloven §228 første ledd. I forelegget er grunnlaget angitt slik:
«Tirsdag 3. mars 1998 ca kl. 0015 i - - -vei 34 i Stavanger tok han tak i armen til B og dyttet og/eller slo henne mot hodet og kroppen».
For overtredelsen ble A ilagt en bot til statskassen på kr 6.000 subsidiært fengsel i 21 dager.
A har i hovedtrekk anført følgende:
Saken gjelder kun oppreisning, jf. skadeserstatningsloven §3-3, jf. §3-5 første ledd bokstav b. Loven ble endret pr. 1. juli 1994, idet straffeloven §228 ble tilføyet som et alternativ. Lovens forarbeider gir ingen veiledning. Ved søk i Lovdata fant en kun avgjørelsen inntatt i Rt-1999-887. Det var i saken tale om betydelige uforsettelige skadefølger og gitt oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav a med kr 25.000. Oppreisningshjemmelen er en «kan-bestemmelse» hvor domstolene bestemmer om oppreisning skal gis i det enkelte tilfellet.
Selv om det ikke fremgår direkte av lovens ordlyd, må en krenkelse være av en viss grovhet og ha visse konsekvenser før oppreisning kan gis.
Det bestrides at A har foretatt den handling han er beskyldt for. Det erkjennes at han 3. mars 1998 ca kl. 0015 tok B hardt i armen og skjøv henne ut av stuen og at hun som følge av dette fikk noen blåmerker. Det er dette som er bakgrunnen for at forelegget for overtredelse av straffeloven §228 første ledd ble vedtatt. Ut over dette har A ikke krenket B. A erkjenner for øvrig at han kan ha drukket ca 1/2 flaske brennevin før forannevnte fant sted, men han var ikke så beruset at han ikke husker det som skjedde.
Bs forklaring er uriktig og stemmer ikke med hennes opptreden umiddelbart etterpå og heller ikke med de objektive funn som fremgår av de relevante legeerklæringene. Det som fremgår der er kun et blåmerke på venstre overarm, to blåmerker på leggen, ømhet i ryggen og en hevelse over venstre tinning. Sistnevnte forsvant etter kort tid. Det kan ikke legges nevneverdig vekt på dr. Aarrestads forklaring, idet hun er Bs primærlege og således partisk.
Uansett bestrides at de plager i form av daglig hodepine som B påstår at hun har, har noen sammenheng med episoden. Det er på det rene at B har vært utsatt for minst tre andre ulykker, nemlig en klemskade, et uhell hvor hun fikk en stige over seg, og et uhell i januar 1998 hvor hun ble påkjørt bakfra på venstre side under trening av en travhest. I sistnevnte tilfelle ble hun slengt ned i en grøft og fikk bl.a et kutt i bakhodet. Plagene hun hevder å ha i dag har sin årsak i muskelstramninger og har ingen sammenheng med episoden mellom partene.
B ønsket etter at forholdet var slutt at A skulle kastes ut av det felles hjem uten noe økonomisk vederlag. Det skulle videre utad fremstå som han hadde eneansvaret for at forholdet måtte avsluttes. Han skulle fremstilles som en alkoholisert voldsmann. B hadde behov for å gi omverden dette bildet. Det aksepteres at A er ansvarlig for en lett legemsfornærmelse uten etterfølgende konsekvenser. En slik legemsfornærmelse kan ikke gi grunnlag for oppreisning.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. A frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»
B har i hovedtrekk anført følgende:
Det er bevisspørsmål som står sentralt i saken. Det kan konstateres at påstand står mot påstand. Det er fri bevisbedømmelse og retten må legge til grunn den forklaring retten fester størst lit til.
Det må legges til grunn at A grovt krenket B til tid og på sted som nevnt i forelegget, idet han med ulike grep tok hardt i armene hennes, rundt halsen hennes slik at hun knapt fikk puste og ellers på kroppen. Det må legges til grunn at voldsbruken tok til uten nevneverdig foranledning og at B ved anledningen ble påført en rekke blåmerker i hodet og ellers på kroppen som følge av slag og/eller at hun ble støtt mot noe hardt som f.eks en dørkarm, en dør, et speil eller en vegg. Det må legges til grunn at hodet hennes ble dunket inn i noe hardt som nevnt, og at blåmerker og hevelse i området rundt venstre tinning var et resultat av dette. Det må videre legges til grunn at den bløtdelshevelse som senere ble konstatert ved «CT-undersøkelse» er et resultat av samme skade. Det vises for så vidt til dr. Aarrestads forklaring.
Det må videre legges til grunn at de plagene i form at daglig hodepine som B nå lider av ble forårsaket ved hendelsen. Hun hadde ingen forhistorie med hodepine. Det kan utelukkes at den aktuelle hodepine skyldes migrene eller muskelstramminger/-spenninger fordi slike forhold utløser en annen type hodepine. I anledning forannevnte vises det til dr. Aarrestads forklaring.
Når det gjelder de subjektive forhold, må det legges til grunn at selve legemsfornærmelsen var forsettlig, men at han i relasjon til konsekvensene kun kan anses å ha opptrådt grovt uaktsomt.
Oppreisning skal i tilfeller som dette ytes. Det må legges til grunn at det ble utøvt grov vold og at episoden må ha vært veldig krenkende bl.a fordi volden startet når hun satt på toalettet.
Byrettens dom er korrekt i begrunnelse og resultat og må derfor stadfestes.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. Byrettens dom stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A 3. mars 1998 ca kl. 0015 i Gamle Godesetvei i Stavanger utøvet vold mot B og herunder bl.a tok henne kraftig i en arm, tok kraftig grep om halsen hennes med begge hender slik at hun fikk alvorlige pustevansker, samt ved flere anledninger støtte hodet og kroppen mot vegger, dørkarmer, dører eller tilsvarende hardt underlag. Lagmannsretten finner videre at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at B som følge av As voldsutøvelse er påført alvorlige plager i form av daglige hodesmerter av slik intensitet at de sammen med andre plager (som alene ikke ledet til alvorlige problemer i arbeidslivet) har ført til langtidssykemelding. Lagmannsretten har ved bevisvurderingen lagt vesentlig vekt på partsforklaringen til B og vitneforklaringen til dr. Aarrestad. Lagmannsretten har videre lagt vekt på at det ble inngitt politianmeldelse og på de relevante legeerklæringer. Slik lagmannsretten vurderere det støtter de funn som fremgår av legeerklæringene Bs forklaring.
Legeerklæringene må for øvrig suppleres med dr. Aarrestads forklaring om at hun i tillegg til det som fremgår av erklæringene observerte blåmerker i Bs ansikt. Erklæringene må også suppleres med den bløtdelshevelse i venstre hjernehalvdel som ble registrert ved den etterfølgende «CT-undersøkelse». Funnet kan knyttes direkte til det blåmerket/hevelsen ved venstre tinning som ble registrert ved første legekonsultasjon etter episoden. Når det gjelder vurderingen av årsakssammenhengen, legger lagmannsretten til grunn at skadelidte ikke har en forhistorie med slik hodepine, at migrene kan utelukkes og at muskelspenningene ikke kan gi hodepine av den aktuelle type. Når det gjelder førstnevnte forhold vises det til legejournalen fra dr. Aarrestads kontor og til dr. Aarrestads forklaring. Når det gjelder de øvrige forhold bygger lagmannsretten på dr. Aarrestads forklaring. På bakgrunn av ankende parts anførsler finner lagmannsretten grunn til å presisere at det ikke foreligger noen holdepunkter for at dr. Aarrestad bevisst eller ubevisst skulle ha forklart seg uriktig for lagmannsretten. Lagmannsretten legger til grunn at voldsutøvelsen må tilregnes A som forsettlig, men at konsekvensene i form av relativt alvorlig daglig hodepine kun kan tilregnes ham som grovt uaktsom.
Lagmannsretten finner etter dette at vilkårene for å tilkjenne B oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-3, jf. §3-5 første ledd bokstav b, er til stede, og at oppreisning bør gis. Lagmannsretten mener at det her er tale om en relativt grov krenkelse og viser i den forbindelse til at den fant sted i Bs hjem, at det er tale om en voldsutøvelse som foregikk over noe tid og til at den startet mens hun satt på toalettet for å gjøre sitt fornødne. Under henvisning til det forannevnte finnes den utmåling byretten har foretatt passende.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste.
A sin anke har etter dette vært forgjeves og han skal da pålegges å erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke grunn til å fravike hovedregelen i dette tilfellet. Saksomkostninger er krevet dekket med i alt kr 21.000 hvorav kr 19.000 utgjør salæret. Lagmannsretten finner at beløpet avspeiler nødvendig arbeid i anledning ankesaken. Oppgaven legges således til grunn for dommen. Det er ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. A plikter innen 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse å betale kr 21.000 - tjueentusen - til B til dekning av hennes saksomkostninger for lagmannsretten.