LB-1998-3064

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom og kjennelse
Dato:	1999-09-29
Publisert:	LB-1998-03064
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Sarpsborg byrett/Heggen og Frøland herredsrett Nr 98-00247 M/98-00116 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03064, LB-1998-03065 M/02. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00004A.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik) 2. B (Forsvarer: Advokat Janne Kristiansen) 3. C (Forsvarer: Advokat Hans G. Strømsæther).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Mitsem, formann. Lagmann Anne Lise Rønneberg. Lagdommer Hans Kr. Bjerke. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §223, §257, §258, §260, §352, §35, §49, §62, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §13, §254, §344, §348, §434, §436, §437, §44, §453, §460

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 18. mars 1998 ble A, født xx.xx.1965, f.t. varetektsfengslet i Ila landsfengsel, og B, født xx.xx.1961, f.t. under foregrepet soning ved Ullersmo landsfengsel, satt under tiltale ved Sarpsborg byrett til fellelse etter:

I

Straffelovens §268, annet ledd, jfr. §267

For i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, at ranet var nøye planlagt eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

Nr. 1 A og nr. 2 B

a) Tirsdag 19. oktober 1993 kl. 1349 i Sparebanken NORs filial på Greåker i Sarpsborg, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshette og MC-hjelm, bemektiget de seg kr 31.700,- ved blant annet å true bankansatte - -, - -, - -, - -, - - og - - med en dobbeltløpet avsaget hagle og en skarpladd pistol og ropte «dette er et ran, kast dere ned for helvete» eller lignende.

Nr. 1 A og nr. 2 B

b) Fredag 5. november 1993 kl. 1214 i Kreditkassens filial avd. Årvoll i Oslo, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 167.750,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - og - - med en avsaget hagle.

Nr. 2 B

c) Tirsdag 28. desember 1993 kl. 0916 i Sparebanken NORs filial på Borgenhaugen i Sarpsborg, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshette, bemektiget han seg kr 149.100,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - og - - med en avsaget hagle.

Nr. 1 A og nr. 2 B

d) Fredag 28. januar 1994 kl 0935 i Sparebanken NORs filial avd. Lilleakerveien i Oslo, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 290.600,- ved blant annet å true bankansatte - -, - -, - - og - - med en avsaget hagle og en pistol.

Nr. 1 A og nr. 2 B

e) Onsdag 23. mars 1994 kl. 1520 på Slitu postkontor i Eidsberg, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 59.513,- ved blant annet å true postansatt - - med en pistol og blant annet uttale «har du trykket på alarmen, går det deg ille» og «der blir du liggende ellers skyter jeg» eller lignende.

Nr. 1 A og nr. 2 B

f) Fredag 8. april 1994 kl. 0951 i Halden Sparebanks filial på Glenne, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 183.850,- ved blant annet å true bankansatte - - og - - med en pistol.

Nr. 1 A og nr. 2 B

g) Mandag 6. juni 1994 kl. 0755 i Sparebanken NORs filial i Hobøl, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 558.750,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - , - - og - - med en pistol.

Nr. 1 A

h) Tirsdag 4. oktober 1994 kl. 1301 i Sparebanken NORs filial på Greåker i Sarpsborg, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med «Bill Clinton-maske», bemektiget han seg kr 209.000,- ved blant annet å true bankansatte - -, - -, - -, - - og - - med en pistol.

Nr. 2 B

i) Torsdag 20. oktober 1994 kl. 1739 i Sparebanken NORs filial i Hobøl, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med «Hillary Clinton maske», bemektiget han seg kr 145.350,- ved blant annet å true bankansatte - -, - -, - -, - - og - - med en pistol.

Nr. 1 A og nr. 2 B

j) Tirsdag 22. november 1994 kl. 0550 i Skjeberg postkontor i Sarpsborg, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlanlandshetter, bemektiget de seg et nøkkelknippe ved blant annet å tape postansatte - - og - - på hender og føtter og true med pistoler.

Nr. 1 A

k) Tirsdag 29. november 1994 kl. 0837 i Halden Sparebanks filial på Glenne, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshette, bemektiget han seg NOK 213.400,- og DKK 10.000,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - og - - med en pistol.

Nr. 2 B

l) Fredag 7. april 1995 kl. 0805 i Høland Sparebanks filial avd. Hemnes, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshette, bemektiget han seg kr 318.904,- ved blant annet å låse bankansatte - -, - - og - - inne på toalettet og truet med en pistol, hvoretter - - åpnet safen i banken.

Nr. 1 A

m) Torsdag 29. juni 1995 kl. 1031 i Sparebanken NORs filial i Hobøl, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshette, bemektiget han seg kr 133.250,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - og - - med en pistol.

Nr. 1 A og nr. 2 B

n) Torsdag 5. oktober 1995 kl. 1728 i Spydeberg Sparebank, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med gummimaske, bemektiget de seg kr 155.140,- ved blant annet å true bankansatte - - og - - med en skarpladd pistol. A utførte ranet mens B var sjåfør og satt utenfor og ventet i bilen.

Nr. 1 A og nr. 2 B

o) Lørdag 21. oktober 1995 kl. 0902 i Skjeberg postkontor, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 55.500,- ved blant annet å true postansatte - - og - - med en pistol.

Nr. 1 A og nr. 2 B

p) Torsdag 18. januar 1996 kl. 0903 i Høland Sparebanks filial, Løken i Høland, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 1.505.693,- ved blant annet å true bankansatte - -, - -, - - og - - med en skarpladd pistol.

Nr. 1 A

q) Fredag 11. oktober 1996 kl. 0902 i Blaker Sparebanks filial, Auli i Nes, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med «Ronald Reagan-maske», bemektiget han seg kr 724.251,- ved blant annet å true bankansatte - - og - - med en skarpladd pistol.

Nr. 1 A

r) Onsdag 21. mai 1997 kl. 0903 i Høland Sparebanks filial, Løken i Høland, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget han seg sammen med H kr 282.720,- ved blant annet å true bankansatte - -, - - og - - med en skarpladd pistol og en øks.

Nr. 1 A og nr. 2 B

s) Torsdag 23. oktober 1997 kl. 0913 i Vestfold Sparebanks filial på Skoppum, etter forutgående planlegging og rekognosering maskert med finlandshetter, bemektiget de seg kr 575.444,- ved blant annet å true bankansatte - - og - - med en revolver.

II

Straffelovens §223, første ledd, jfr. §49

for ulovlig å ha forsøkt og berøve en annen friheten, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A og nr. 2 B

Mandag 21. mars 1994 kl. 2140 i - - veien i Y, etter forutgående planlegging og rekognosering og mens A satt utenfor i stjålet motorvogn og ventet, stormet han sammen med C, begge iført mørke klær og maskering, inn i banksjef Ds bolig, med våpen i hendene, hvoretter han rettet våpenet mot D og/eller skrek at D skulle legge seg ned, i hensikt å ta D med seg. Han lyktes ikke i sitt forehavende fordi D satte seg til motverge.

III

Straffelovens §268, annet ledd. Jfr. §267, jfr. §49

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, idet ransforsøket anses som grovt, særlig fordi det ble turet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, at ranet var nøye planlagt eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr. 1 A og nr. 2 B

Til samme tid og på sted som beskrevet i post II forholdt han seg som der beskrevet i den hensikt å ta med seg banksjef D til Eisdberg Sparebank for å bemektige seg penger. Ransforsøket lyktes ikke fordi D satte seg til motverge.

IV

Straffelovens §260 første og tredje ledd

For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

Nr. 1 A og nr. 2 B

a) Tirsdag 19. oktober 1993 i tidsrommet kl. 0900-1500 fra parkeringsplassen ved Kirkegata skole i Sarpsborg, tok han - - -s Opel Rekord personbil med kjennetegn CC ...... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I a) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

b) Fredag 5. november 1993 i tidsromet kl. 0830-1030 fra Lørenveien 11 i Oslo, tok han - - -s personbil med kjennetegn AX ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I b) nevnte ran.

Nr. 2 B

c) I tidsrommet mandag 27. desember kl. 1400 tirsdag 28. desember 1993 kl. 0900 fra parkeringsplass ved Follo politikammer i Ski, tok han - - -s personbil med kjennetegn AJ ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I c) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

d) Mandag 24. januar 1994 i tidsrommet kl. 0700-1930 fra Ullernchaussèen 56 i Oslo, tok han - - -s personbil med kjennetegn DD ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I d) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

e) Onsdag 23. mars 1994 i tidsrommet kl. 0800-1530 fra parkeringsplassen ved Skjeberg Rådhus i Sarpsborg, tok han - - -s personbil med kjennetegn AD ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I e) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

f) Tirsdag 5. april 1994 i tidsrommet kl. 0830-1115 fra parkeringsplass ved St. Josefs Hospital i Halden, tok han - - -s personbil med kjennetegn AA .... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I f) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

g) Onsdag 1. juni 1994 i tidsrommet kl. 0745-0800 fra parkeringsplass ved Ski jernbanestasjon, tok han - - -s personbil med kjennetegn DD ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I g) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

h) I tidsrommet mandag 30. mai 1994 tirsdag 31. mai 1994 fra Vevelstadåsen i Ski, tok han - - -s personbil med kjennetegn DE ...... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I g) nevnte ran.

Nr. 1 A

i) Torsdag 29. september 1994 i tidsrommet kl. 0950-1600 fra parkeringshus i Storo-senteret i Oslo, tok han - - -s personbil med kjennetegn DE ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I h) nevnte ran.

Nr. 2 B

j) Onsdag 12. oktober 1994 i tidsrommet kl. 2030-2200 fra Sinsenveien 20 i Oslo, tok han - - -s personbil med kjennetegn CE ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I i) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

k) I tidsrommet månedsskiftet oktober/november tirsdag 22. november 1994 fra Sefa-bygget i Sarpsborg, tok han - - -s personbil med kjennetegn AD ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I j) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

l) Fredag 18. november 1994 i tidsrommet kl. 1845-1945 fra Remmen i Halden, tok han - - -s personbil med kjennetegn AA ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I k) nevnte ran.

Nr. 2 B

m) Tirsdag 28. mars 1995 ca. kl. 0920 fra parkeringsplass ved Sørumsand jernbanestasjon, tok han - - -s personbil med kjennetegn DF ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I l) nevnte ran.

Nr. 1 A

n) Tirsdag 27. juni 1995 i tidsrommet kl. 0800-1645 fra Tivolitomten i Sandefjord, tok han - - -s personbil med kjennetegn LS ...... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I m) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

o) Torsdag 19. oktober 1995 i tidsrommet kl. 0635-1615 fra parkeringsplassen ved Askim jernbanestasjon, tok han - - -s personbil med kjennetegn BC ...... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I o) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

p) I tidsrommet onsdag 17. januar 1996 kl. 2100 torsdag 18. januar 1996 kl. 0200 ved Ørje lensmannskontor, tok han - - -s svenskregistrerte personbil med kjennetegn NLB .... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I p) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

q) Mandag 13. november 1995 i tidsrommet kl. 0745-1600 fra St. Croix gate i Fredrikstad tok han - - -s personbil med kjennetegn AX ..... Bilen var planlagt til bruk i forbindelse med post I p) nevnte ran, men ble funnet av politiet på forhånd.

Nr. 1 A

r) Onsdag 9. oktober 1996 fra Vevelstad jernbanestasjon i Ski, tok han - - -s personbil med kjennetegn DE ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I q) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

s) Fredag 28. februar 1997 i tidsrommet kl. 0730-1415 fra Rånåsfoss stasjon på Rånåsfoss, tok han - - -s personbil med kjennetegn DF ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I r) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

t) Fredag 28. februar 1997 i tidsrommet kl. 0625-1630 fra Sonsveien stasjon i Vestby, tok han - - -s personbil med kjennetegn AA ..... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I r) nevnte ran.

Nr. 1 A og nr. 2 B

u) Mandag 13. oktober 1997 i tidsrommet kl. 0740-1809 fra Strømmen jernbanestasjon, tok han - - -s personbil med kjennetegn DE .... Bilen ble benyttet i forbindelse med post I s) nevnte ran.

V

Straffelovens §258, jfr. §257

For å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Nr 2 B

Fredag 6. august 1993 i Y, sparket han inn et vindu i kjelleren på gården ... tilhørende - - - og gikk inn. Han tok med seg fra stedet et dobbeltløpet haglegevær.

VI

Straffelovens §352 første ledd

For ved bruk eller behandling av skytevåpen å ha gjort seg skyldig i uforsiktig adferd egnet til å volde fare for andres liv eller helbred.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 1 A

a) Til samme tid som beskrevet i post I p) i området rundt nevnte bank, etter å ha gått ut av fluktbilen, rettet han en pistol i retning av E, som kjørte etter han, og avfyrte et skudd.

Nr. 1 A

b) Til samme tid og på sted som beskrevet i post I s), avfyrte han et skudd med en revolver inne i banklokalet hvor det befant seg to bankansatte og en kunde.

VII

Vegtrafikklovens §31, første ledd, jfr. §5, første ledd

hvoretter enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking, og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte,

jfr. Skiltforskriftenes §8, jfr. Skilt nr. 362 «Fartsgrense»

hvoretter det er forbudt å kjøre med høyere fart enn angitt antall km pr. time.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B

Mandag 29. september 1997 ca. kl. 0500 på E-18 ved Retvedt i Ski kommune, førte ha personbil med kjennetegn AD - - - - - med en hastighet av 126 km/t, til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet er 80 km/t.

Det bemerkes for ordens skyld at tiltalebeslutningens post I j ble endret av aktor under hovedforhandlingen i Sarpsborg byrett, jf. straffeprosessloven §254, fra fullbyrdet grovt ran til forsøk.

Sarpsborg byrett avsa den 22. september 1998 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jf §267 (15 tilfeller), straffeloven §268 annet ledd, jf §267, jf §49 (2 tilfeller), straffeloven §223 første ledd, jf §49 (1 tilfelle), straffeloven §260 første og tredje ledd (18 tilfeller) og straffeloven §352 første ledd (2 tilfeller), alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 12 tolv år.

Ved soning fragår 343 trehundreogførtitre dager for utholdt varetekt.

2. B, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jf §267 (13 tilfeller), straffeloven §268 annet ledd, jf §267, jf §49 (2 tilfeller), straffeloven §223 første ledd, jf §49 (1 tilfelle), straffeloven §258, jf §257 (1 tilfelle), straffeloven §260 første og tredje ledd (18 tilfeller) og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, jf skiltforskriftenes §8, jf skilt nr. 362 «Fartsgrense», alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 14 fjorten år.

Ved soning fragår 320 trehundreogtjue dager for utholdt varetekt.

3. A dømmes i medhold av straffeloven §35 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en Colt 45 ACP pistol.

4. B dømmes i medhold av straffeloven §35 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en Smith & Wesson revolver med ammunisjon, en svart luftpistol, finlandshetter, masker og hansker.

5. Følgende personer dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse til å betale erstatning til:

Sparebanken Nor med:

1. kr 31.700 - trettientusensyvhundre kronter med tillegg av 12% rente p.a. fra 20. oktober 1994, nemlig A solidarisk med B (I a).

2. kr 50.000 - femtitusen kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra 20. oktober 1994, nemlig B (I c).

3. kr 50.000 - femtitusen kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra 20. oktober 1994, nemlig A (I n).

4. kr 50.000 - femtitusen kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra 20. oktober 1994, nemlig B (I i) (Dok. VIII.21).

Kreditkassen med:

5. kr 195.000 - etthundreognittifemtusen kroner, nemlig A solidarisk med B (I b) (dok. IX 2.19).

Gjensidige forsikring med:

6. kr 95.350 - nittifemtusentrehundreogfemti kroner, nemlig B (I i) (dok. IV 9.8).

7. kr 312.904 - trehundreogtolvtusennihundreogfire kroner, nemlig B (I 1) (Dok. IV 12.6).

8. kr 149.140 - etthundreogførtinitusenetthundreogførti kroner, nemlig A solidarisk med B (I n) (dok. IX 14.II.4).

9. kr 1.499.693 - enmillionfirehundreognittinitusensekshundreognittitre kroner, nemlig A solidarisk med B (I p) (dok. IX 6-2).

10. kr 732.587 - syvhundreogtrettitotusenfemhundreogåttisyv kroner, nemlig A (I q) (dok. IX 17-9).

11. kr 304.201 - trehundreogfiretusentohundreogen kroner, nemlig A (I r) (dok. IX 18.III.3.5).

Sarpsborg postkontor med:

12. kr 59.513 - femtinitusenfemhundreogtretten kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra 23. mars 1994, nemlig A solidarisk med B (I e) (dok. III.1).

13. kr 4.323 - firetusentrehundreogtjuetre kroner, nemlig A solidarisk med B (I j) (dok. IV 10-6).

Skjeberg postkontor med:

14. kr 55.500 - femtifemtusenfemhundre kroner, nemlig A solidarisk med B (I o) (dok. IX 15-3).

15. kr 213.400 - tohundreogtrettentusenfirehundre kroner og 10.000 titusen danske kroner, nemlig A (I k) (dok. IX 11.2.2)

Sparebanken 1 Vestfold Sparebank med:

16. kr 575.444 - femhundreogsyttifemtusenfirehundreogførtifire kroner, nemlig A solidarisk med B (I s) (dok. IX 19.IV.2) F, Halden med:

17. kr 3.000 - tretusen kroner, nemlig A solidarisk med B (IV 1) (dok. 15.1)

6. Oppreisning

18. A og B dømmes solidarisk innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale kr 20.000,- - tjuetusenkroner i oppreisning til G.

19. A dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale kr 20.000,- tjuetusenkroner i oppreisning til G.

7. Saksomkostninger ilegges ikke.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 2. mars 1998 ble C, født xx.xx.1970, - -, - - - X, satt under tiltale ved Heggen og Frøland herredsrett til fellelse etter:

I

Straffelovens §223, første ledd, jfr. §49

for ulovlig å ha forsøkt og berøve en annen friheten eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Mandag 21. mars 1994 ca. kl. 2140 i - - -veien i Y etter forutgående planlegging og rekognosering og mens A satt utenfor i stjålet motorvogn og ventet, stormet han sammen med B, begge iført mørke klær og maskering, inn i banksjef Ds bolig med våpen i hendene, hvoretter han rettet våpenet mot D og/eller skrek at D skulle legge seg ned, i hensikt å ta D med seg. Han lyktes ikke i sitt forehavende fordi D satte seg til motverge.

II

Straffelovens §268, annet ledd, jfr. §267, jfr. §49

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, idet ransforsøket anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, var nøye planlagt og gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Til samme tid og på sted som beskrevet i post I, foreholdt han seg slik som beskrevet i den hensikt å ta med seg banksjef D til I Sparebank for å bemektige seg penger. Ransforsøket lyktes ikke fordi D satte seg til motverge.

Heggen og Frøland herredsrett avsa den 8. mai 1998 dom med slik domsslutning (rettet 18. mai 1998, jf. straffeprosessloven §44):

C, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §223, første ledd, jfr. §49 og samme lov §268, annet ledd, jfr. §267, jfr. §49 til en straff av fengsel i 1 ett - år og 6 seks måneder.

Til fradrag kommer 13 tretten dagers utholdt varetekt.

C tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 3.000,- - tretusen -, innen 14 fjorten dager fra dommens forkynnelse.

Om det nærmere saksforhold og de tiltaltes personlige forhold vises til Sarpsborg byretts og Heggen og Frøland herredsretts dommer og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A og B har erklært anke over Sarpsborg byretts dom av 22. september 1998 A vedrørende straffutmålingen, B vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I b), e), o) og s) og IV e) og straffutmålingen. Anken fra B omfatter også erstatningskravene knyttet til de postene skyldanken gjelder, jf. straffeprosessloven §434 første ledd.

C har erklært anke over Heggen og Frøland herredsretts dom av 8. mai 1998. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II og straffutmålingen.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutninger av 29. oktober 1998 ble ankene henvist til ankeforhandling. Sakene er forent til felles behandling, jf. straffeprosessloven §13 første ledd.

Ankeforhandlingen ble holdt i Sarpsborg tinghus 20. 23. september 1999. De tiltalte og 20 vitner avga forklaring, herunder ett vitne ved telefonavhør. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Ved behandlingen av den fullstendige anken fra B er lagretten stilt fem hovedspørsmål og fire tilleggsspørsmål. Tre hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. B blir dermed å dømme for to overtredelser av straffeloven §268 annet ledd jf. §267 (tiltalens post I e og o) og én overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd (post IV e), i tillegg til de forhold som ble rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom. Han blir å frifinne for to overtredelser av straffeloven §268 annet ledd jf. §267 (tiltalens post I b og s).

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

A: Anken forkastes.

B, født xx.xx.1961, frifinnes for overtredelse av straffelovens §268 annet ledd jf. §267 (2 tilfeller).

B dømmes for overtredelse av straffelovens §268 annet ledd jf. §267 (2 tilfeller) og straffelovens §260 første og tredje ledd (1 tilfelle) som fellesstraff med de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom 22. september 1998 (blant annet straffelovens §268 annet ledd jf. §267 9 tilfeller) jf. straffelovens §62 og straffeprosessloven §348 første ledd 1. pkt. til en straff av fengsel i 13 tretten år. Ved soning fragår 320 trehundreogtyve dager for utholdt varetekt (pr. 22. september 1998).

For så vidt gjelder anken over erstatningskravene for post I b og I s, stadfestes byrettens dom så langt den er påanket.

C: anken forkastes.

C dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten fastsatt etter rettens skjønn.

Advokat Øystein Storrvik ba A ansett på mildeste måte.

Advokat Janne Kristiansen nedla frifinnelsespåstand for post I b og I s og ba for øvrig B ansett på mildeste måte. Det ble nedlagt frifinnelsespåstand for erstatningskravene i post 5.5 og 5.16 i byrettens domsslutning.

Advokat Hans G. Strømsæther nedla påstand om at forholdet i tiltalens post II mot C bedømmes som forsøk på simpelt ran og at han for øvrig ansees på mildeste måte og frifinnes for saksomkostningskravet.

Til C anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post II, bemerker retten:

Ranet av I Sparebank skulle gjennomføres ved en forutgående «kidnapping» av banksjefen, som på kveldstid skulle bringes fra sitt hjem og til banken og gi de tiltalte tilgang til banklokalene og hvelvet. A og B foretok den rekognosering på Y som er beskrevet i herredsrettens dom, og de anskaffet ransutstyr, herunder masker, og tape og tau for å kneble og binde banksjefen, som etter at ranet var gjennomført skulle etterlates i bankens hvelv. Ransutstyret omfattet en leketøyspistol, som banksjefen skulle trues med, hva han også ble. En bil til bruk ved ranet ble stjålet en ukes tid på forhånd og i mellomtiden hensatt på et avsidesliggende sted.

C deltok på to-tre planleggingsmøter med A og B, og han hadde dessuten løpende kontakt med A, som han hadde arbeidet sammen med i en restaurant i Oslo.

Hvorvidt et ransforsøk skal betraktes som grovt er avhengig av en helhetsvurdering. I straffeloven §268 annet ledd er de omstendigheter som det skal legges særlig vekt på fremhevet: «om det er brukt grov vold, om det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi».

I dette tilfellet dreide det seg om et godt planlagt ransforsøk. Foretagendet mislyktes, fordi banksjefen var mer uredd og satte seg kraftigere til motverge enn forutsatt; det vises til gjengivelsen av begivenhetsforløpet i herredsrettens dom. Dette gjør imidlertid ikke karakteristikken av ransforsøket som godt planlagt mindre treffende. Det dreide seg om å oppsøke og overmanne en bankansatt i hans privatbolig, noe som i seg selv er skjerpende og må tillegges vekt ved vurderingen av om ransforsøket var grovt. Endelig er det fastslått i rettspraksis at det som oftest vil være naturlig å bedømme et bank- eller postran som grovt selv om gjerningsmannen ikke truer med et skytevåpen, men - som i dette tilfellet - «bløffer» med et leketøysvåpen, jf. Rt-1993-1360 med henvisning til uttalelser i NOU 1982:25.

Retten er etter dette enig med Heggen og Frøland herredsrett i at ransforsøket må betraktes som grovt, noe som for øvrig også ble lagt til grunn av Sarpsborg byrett i saken mot A og B (post III i tiltalebeslutningen mot dem).

Cs lovanvendelsesanke blir å forkaste.

Til straffutmålingen for A og B bemerker lagmannsretten:

A er ved Sarpsborg byretts dom dømt for 15 grove ran og to forsøk på grovt ran, ett forsøk på ulovlig frihetsberøvelse, 18 bilbrukstyverier og to tilfeller av uforsiktig omgang med skytevåpen. Av ranene var han alene om fem, sammen med B om åtte og med sin yngre bror H om to. Ved de to ransforsøkene var han i det første tilfellet sammen med B, i det andre med B og C.

For B skal det utmåles en straff for 11 grove ran og to forsøk på grovt ran, ett forsøk på ulovlig frihetsberøvelse, ett grovt tyveri, 18 bilbrukstyverier og én fartsovertredelse. B utførte tre av ranene alene. Som det fremgår ovenfor, ble de øvrige åtte ranene utført sammen med A, mens ett av ransforsøkene ble utført med A, det andre med A og C.

Ranene og ransforsøkene veier tyngst ved straffutmålingen. Hvert av dem ville alene ha medført en ubetinget fengselsstraff av en ikke ubetydelig lengde. I dette tilfellet dreier det seg om en særdeles lang rekke tilfeller, begått over et langt tidsrom - mellom to og to og et halvt år for Bs del, fire år for As. Et betydelig antall ansatte og kunder ble rammet ved ranshandlingene, og en rekke av bank- og postfunksjonærene er påført psykiske og arbeidsmessige problemer, slik det fremgår av byrettens dom og er belyst også ved vitneførsel for lagmannsretten.

Videre vil lagmannsretten peke på at tre av bankene og ett av postkontorene ble ranet to ganger og en fjerde bank hele tre ganger, med den forutseelige ekstra belastningen dette medførte for dem som ble rammet. I fire av disse «gjentagelsestilfellene» opptrådte A alene (I h, k, m og r), mens B var alene om ett av dem (I i). I det sjette tilfellet (I o) medvirket B, som beskrevet ovenfor. Lagmannsretten legger til at den også ser særlig alvorlig på at bankfunksjonærer i ranshensikt oppsøkes i hjemmet, slik det skjedde i post III, jf. post II.

Lagmannsretten er enig med byretten i at A og B må ansees for likeverdige i planleggingen av de ranene der begge tok del. Den omstendighet at de hver for seg har utført flere ran alene viser også at de ikke var avhengig av et samarbeid med den annen for å begå ran.

Ved fire av de ranene A og B var sammen om, var imidlertid Bs rolle ikke så fremtredende som As. Ved ranene i post I e og I o medvirket B ved de forutgående bilbrukstyveriene (IV e og o) og ved, etter forhåndsavtale, å frakte A vekk etter at ranshandlingene var avsluttet. Ved post I g og I n var B sjåfør og satt utenfor og ventet i bilen, i det første tilfellet fordi han fikk «nerver», i det andre i samsvar med den rollefordelingen de hadde avtalt.

Handlingene ble profesjonelt utført, etter omfattende forberedelser og planlegging, og i samtlige tilfeller ble det benyttet våpen (ved ransforsøket i post III kun et leketøysvåpen). Overensstemmende med As forklaring, legger lagmannsretten til grunn at våpnene var ladd i de tilfellene der A var sammen med B. Sistnevnte har riktignok forklart at han ikke hadde kjennskap til om våpnene var ladd. Men idet han samtidig har fremholdt at spørsmålet ikke ble drøftet mellom ham og A, må hans forklaring sies å være så lite troverdig at retten ser bort fra den. Også ved de syv ranene der A var alene eller sammen med broren, legges det til grunn igjen overensstemmende med As forklaring - at våpnene var skarpladde. I ett tilfelle løsnet A ett skudd inne i banklokalet (I s, jf. VI b), noe han allerede på forhånd hadde planlagt å gjøre; skuddet traff veggen i underkant av halvannen meter over gulvet og nær en dør som en bankansatt nettopp hadde passert. I et annet tilfelle, det siste der B deltok (I p), avfyrte A ett skudd for å skremme en person fra å følge etter dem i bil. Når det imidlertid gjelder de tre ranene B var alene om, finner lagmannsretten at den tvilen som foreligger vedrørende spørsmålet om våpnene var skarpladd bør komme ham til gode.

Ran av bank- og postkontorer representerer et betydelig samfunnsproblem, som det av almenpreventive grunner reageres strengt på. Begge de tiltalte er således skyldige i en omfattende straffbar aktivitet av alvorlig karakter. Det samlede utbyttet var på ca. 5,7 millioner kroner, hvorav noe er kommet til rette. As samlede straffbare aktivitet er mer omfattende enn Bs, jf. ovenfor. Alt annet likt, ville A således få en strengere straff enn B. Det er også straffeskjerpende for A at han trakk med seg sin yngre bror (post I r og s) og C (II og III), og likeså at han ved to anledninger avfyrte skudd, ved én av dem på en slik måte at en antagelig farlig og under enhver omstendighet svært skremmende situasjon oppsto for den involverte bankfunksjonæren.

Det må imidlertid samtidig legges vekt på at A allerede samme dag som pågripelsen skjedde, 7. november 1997, avga en uforbeholden tilståelse - dog ikke for postene II og III og bidro til oppklaringen av ran som han på dette tidspunktet hverken var mistenkt eller siktet for. Byretten har pekt på at mens A under hele saken har vært samarbeidsvillig og bidratt til sakens opplysning, har B så vidt mulig holdt tilbake opplysninger om saken og sin egen rolle. Lagmannsretten kan slutte seg til denne vurderingen, som har gitt seg uttrykk i at A i lagmannsretten har forklart seg mer åpent og uforbeholdent enn B. En medvirkning til oppklaringen av en sak har vekt ved straffutmålingen. Dette er i særdeleshet tilfellet ved alvorlige narkotikasaker, der et samarbeid ofte vil ha særlig betydning for opprullingen, og der man dessuten løper en særlig risiko for represalier, jf. Rt-1995-238, Rt-1995-242 og Rt-1995-1975. Som byretten, vil imidlertid også lagmannsretten tillegge As tilståelser en ikke ubetydelig vekt. Lagmannsretten legger til at saken dreier seg om en lang rekke grove ransforbrytelser, som hadde pågått over et langt tidsrom og vist seg vanskelig å rulle opp.

Bortsett fra As tilståelser, foreligger det ingen formildende omstendigheter. At forholdene til dels er blitt noe gamle, kan ikke tillegges synderlig vekt; som det fremgår, varte den straffbare aktiviteten helt til oktober 1997. Om bakgrunnen for forbrytelsene har de tiltalte forklart at de hadde behov for penger - B var arbeidsledig etter at han var kommet tilbake til Norge etter et lengre opphold i USA, og As spilling, særlig på travbanen, var et pengesluk og en mani. Dette er omstendigheter som ikke kan få betydning ved straffutmålingen, og ved ransforbrytelser som dette vil under enhver omstendighet de almenpreventive hensynene veie tyngst.

Når det gjelder tidligere rettspraksis, har lagmannsretten som byretten - særlig festet seg ved (daværende) Eidsivating lagmannsretts dom av 17. juni 1982. Der ble hovedmannen idømt 12 års fengsel for 17 grove ran og to forsøk på grovt ran, samt en del andre forhold av mindre betydning for straffutmålingen. Det dreide seg om en straffbar aktivitet med betydelige likhetstrekk med As og Bs, selv om den var mer omfattende enn den de tiltalte, og særlig B, har gjort seg skyldig i; det samlede utbyttet var for øvrig også en del høyere. Flertallet vil imidlertid vise til at strafferammen for grovt ran ble skjerpet ved lovendring av 8. juni 1984 nr. 57. Dette bør tillegges vekt ved sammenligningen med dommen fra 1982. På den annen side vil lagmannsretten legge noe større vekt på As tilståelse og vilje til å legge kortene på bordet enn hva lagmannsretten synes å ha gjort i saken fra 1982.

Etter en samlet vurdering har lagmannsrettens flertall alle rettens medlemmer unntatt 1 meddommer kommet til at både A og B bør idømmes en straff av fengsel i 12 år. For B er straffen en fellesstraff med de forhold der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom, jf. straffeprosessloven §348.

Mindretallet er enig med flertallet i at straffen bør være den samme for de to tiltalte, men mener at straffen bør settes til fengsel i 13 år.

Overensstemmende med flertallets syn blir etter dette As anke over straffutmålingen å forkaste, mens straffen for B fastsettes til fengsel i 12 år.

I byrettens dom av 22. september 1998 er varetektsfradraget for A angitt til 343 dager. Han har vært i varetekt i hele tidsperioden deretter og tilkommer ytterligere fradrag med 372 dager. Det samlede varetektsfradraget blir dermed på 715 dager.

B, derimot, er senere overført til soning, jf. straffeprosessloven §453 første ledd, og forutsettes å være godskrevet varetektsfradraget etter byrettens dom, jf. §460 og påtaleinstruksen §29-1. For hans del vil det ytterligere varetektsfradraget ikke komme til uttrykk i domsslutningen.

Til straffutmålingen for C bemerkes:

Som det fremgår av behandlingen av lovanvendelsesanken, opprettholdes herredsrettens lovanvendelse, og ransforsøket (post II i tiltalen mot C) betraktes som grovt. Forøvrig er C dømt for forsøk på ulovlig frihetsberøvelse, som et ledd i ransplanene.

Han ble trukket inn i de straffbare forholdene av A. Det legges imidlertid til grunn at det ikke var nødvendig med særlige overtalelser for å få ham interessert. Cs rolle i planleggingen og i de praktiske forberedelsene var mindre enn As og Bs. Han deltok imidlertid på flere møter og ble holdt løpende orientert. Etter loddtrekning ble det til at han og B gikk inn i banksjefens hus, mens A ventet utenfor i bil. C var «bevæpnet» med leketøyspistolen og truet med den, men uten den tilsiktede virkning. Lagmannsretten viser ellers til beskrivelsen av hendelsesforløpet i herredsrettens dom og til bemerkningene ovenfor ved drøftelsen av As og Bs anker.

C er i fast arbeid som selger og har et godt skussmål som arbeidstaker. Som for A og B, vil imidlertid de almenpreventive hensyn veie tyngst. Det dreier seg om alvorlige straffbare forhold. Som tidligere bemerket, er det skjerpende at en bankansatt oppsøkes og utsettes for forbrytelser som dette i sitt hjem.

De straffbare forholdene som C har gjort seg skyldig i må, vurdert samlet, betraktes som en del grovere enn forholdet i dommen i Rt-1992-1258, der straffen for et fullbyrdet, noe amatørmessig utført ran ble satt til ubetinget fengsel i ett år og fire måneder. I formildende retning ble det lagt vekt på at tiltalte hadde vært undergitt en langvarig varetekt, og at en gjeninnsettelse ville være en ekstra belastning.

Herredsretten fastsatte straffen for C til ubetinget fengsel i ett år og seks måneder. Lagmannsretten finner ingen grunn til å endre straffutmålingen, jf. straffeprosessloven §344. Cs anke blir således å forkaste.

B har krevet ny behandling av erstatningskravene i forbindelse med de forhold i tiltalen (post I b og s) som han frifinnes for, jf. straffeprosessloven §434. Begjæringen ble fremsatt først under ankeforhandlingen. Kravene var fremmet av påtalemyndigheten, som ikke har reist prosessuelle innsigelser mot at kravene behandles på ny. Saken er også tilstrekkelig opplyst.

Retten bemerker at B ved begge disse anledningene var med på å stjele bilen som A senere benyttet ved ranene. Han er også domfelt for dette, post IV b og u. Det er videre på det rene at Bs hagle ble benyttet ved ranet i I b, slik den også ble det ved det forutgående ranet tre uker før (I a). Ved utførelsen av ranet i I s brukte A en revolver som B hadde smuglet inn til Norge fra USA og overlatt til ham.

Overensstemmende med lagrettens «nei» på skyldspørsmålet for post I b og s, legger retten til grunn at B ikke medvirket forsettlig til disse to ranene. Han har imidlertid forholdt seg klart uaktsomt, hvilket er tilstrekkelig til at erstatningskravene må tas til følge. Byrettens dom blir således å stadfeste så langt den i så henseende er påanket.

Saksomkostninger er ikke påstått for A og B og idømmes ikke.

C er i fast arbeid og har en «vanlig», men noe varierende inntekt. Etter det opplyste har han en del smågjeld, og hans økonomi antas å være noe anstrengt. Han bør imidlertid pålegges å betale saksomkostninger i anledning lovanvendelses- og straffutmålingsanken for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven §436. Omkostningsbeløpet kan passende settes til kr. 3.000, jf. straffeprosessloven §437.

Dommen og kjennelsen er avsagt med den dissens som fremgår ved straffutmålingen for A og B, og er for øvrig enstemmig. Ved behandlingen av lovanvendelsesanken fra C og erstatningskravene har kun fagdommerne deltatt.

Doms- og kjennelsesslutning:

I. A:

1. Anken forkastes.

2. I straffen fragår i alt 715 syvhundreogfemten - dager for varetektsfengsel.

II. B:

1. B, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelser av straffeloven §268 annet ledd, jf. §267 (2 tilfeller) og straffeloven §260 første og tredje ledd (1 tilfelle).

2. B frifinnes for overtredelser av straffeloven §268 annet ledd, jf. §267 (2 tilfeller), tiltalens post I b og s.

3. Straffen for forholdene i pkt. 1 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 22. september 1998 fastsettes til fengsel i 12 tolv år, jf. straffeloven §62 første ledd og straffeprosessloven §348. For utholdt varetekt pr. denne datoen fragår 320 trehundreogtyve - dager.

4. Sarpsborg byretts dom av 22. september 1998, domsslutningens punkt 5.5 og 5.16, stadfestes.

III. C:

1. Anken forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler C 3.000 tretusen kroner til det offentlige innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.