LG-2000-1436

Instans:	Gulating lagmannsrett - Tilleggsdom
Dato:	2000-03-13
Publisert:	LG-2000-01436
Stikkord:	Strafferett, Borgerlig rettskrav
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-01436.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen, Bergen) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Meltzer, Bergen). Bistandsadvokat for B: Advokat Ada Paulsen, Bergen.
Forfatter:	Lagmann Martin Tenold. Lagdommer Ellen Midtgaard. Lagdommer Jon Atle Njøsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §209, §213, §60, §62

Saken gjelder avgjørelse av borgerlig rettskrav i straffesak.

I straffesak avsa Bergen byrett 6. juli 2000 dom mot A født *.*..1970 med slik domsslutning:

«1. A, født *.*..1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første og annet ledd, jf. §213, og straffeloven §209, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til straff av fengsel i 2 - to - år. Han tilkommer 2 - to - dager fradrag for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.

2. A dømmes til å betale erstatning i form av oppreisning til B med kr 80.000,- kroneråttitusen. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har erklært fullstendig anke over byrettens dom. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning av 1. august 2000 henvist til behandling.

Statsadvokatene i Hordaland har deretter fremmet til behandling den samme tiltalebeslutning som var uttatt for byretten.

Tiltalebeslutningen lyder:

«I Straffeloven §195, første og annet ledd, jf. §213

- for å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år og den utuktige omgang likestilles med samleie og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag er følgende forhold:

Ved en rekke anledninger i tidsrommet oktober 1998 - 23- april 1999 i en leilighet i - - - 29 i Bergen, førte A sin penis inn i munnen til B, f. *.*..91 og/eller slikket henne i skrittet og/eller stakk en eller flere fingre inn i hennes endetarmsåpning og/eller fikk henne til å masturbere seg.

II Straffeloven §209

- for å hatt utuktig omgang med noen under 18 år som står under hans omsorg eller oppsikt.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet oktober 1998 - 23. april 1999 i en leilighet i - - - 29 i Bergen forholdt han seg overfor sin samboers datter, B, f. *.*..91, slik som nærmere beskrevet under post I.»

Det ble i tiltalen tatt forbehold om krav om erstatning/oppreisning til fornærmede.

Hovedforhandling ble holdt i Bergen tinghus den 5. - 8. mars 2001. Tiltale møtte og gav forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig. Det ble avhørt 11 vitner. Dommeravhør av fornæmede på videopptak ble avspilt. I anledning forhandlingene om det borgerlige rettskrav ble ytterligere ett vitne avhørt. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som nærmere fremgår av rettsboken.

Tiltalte A er født *.*..70. Han bor i - - - 35, X. Han er selger, men er for tiden sykemeldt. Han er samboer og har forsørgelsesbyrde for en sønn. Han oppgir å motta omlag kr 150.000 årlig i sykepenger. Han er uten andre inntekter eller gjeld.

Lagretten ble forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål:

1. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

Ved en eller flere anledninger i tidsrommet oktober 1998 - 23. april 1999 i en leilighet i - - - 29 i Bergen, førte han sin penis inn i munnen til B, f. *.*..91 og/eller slikket henne i skrittet og/eller stakk en eller flere fingre inn i hennes endetarmsåpning og/eller fikk henne til å masturbere seg.

2. TILLEGGSSPØRSMÅL

(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 1. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)

Omfatter den i spørsmål 1 utuktige omgang samleie eller handling likestillet med samleie?

3. TILLEGGSSPØRSMÅL

(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svar ja på spørsmål 1. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)

Har overgrep som beskrevet i spørsmål 1 skjedd mer enn en gang?

4. HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med noen under 18 år som står under hans omsorg eller oppsikt, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?

I tidsrommet oktober 1998 - 23. april 1999 i en leilighet i - - - 29 i Bergen forholdt han seg overfor sin samboers datter, B, f. *.*..91, slik som nærmere beskrevet under 1. hovedspørsmål.

Lagretten besvarte 1. og 4. hovedspørsmål med nei. Ved lagmannsrettens dom avsagt 8. mars 2001 ble tiltalte under henvisning til lagrettens kjennelse frifinnet for straff for de forhold som er beskrevet i tiltalen.

- - -

Bistandsadvokaten har opprettholdt erstatningskravet på vegne av fornærmede. Hun har vist til at vilkårene for pådømmelse av det borgerlige rettskrav forligger, idet det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har begått de overgrep han er tiltalt for. Det må særlig legges vekt på fornærmedes forklaring.

Hun viser ellers til byrettens dom.

Hun har lagt ned slik påstand:

Byretts dom stadfestes for såvidt gjelder domsslutningens post 2.

Advokat Meltzer har på vegne av A bestridt at vilkårene for pådømmelse av det borgerlige rettskrav foreligger. Det foreligger ikke klar sannsynlighetsovervekt for at Eriksen har begått noen overgrep, og det foreligger uansett ikke noe bevis for erstatningsbetingende skader.

Subsidiært anføres at erstatningsbeløpet på kr 80.000 som byretten utmålte er noe for høyt i forhold i rettsprakis.

Han har lagt ned slik påstand:

A frifinnes.

Lagmannsretten bemerker:

Fornærmede har krevd oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b).

I saker hvor straffesaken er behandlet med lagrette, er det en kompetansefordeling mellom lagretten og fagdommerne. Lagrettens avgjørelse gjelder spørsmålet om tiltaltes straffeskyld. Avgjørelsen av fornærmedes sivilrettslige erstatningskrav treffes av fagdommerne. Ved avgjørelsen er fagdommerne ikke bundet av lagrettens kjennelse. Når skyldspørsmålet ved lagrettens kjennelse er avgjort til gunst for tiltalte, må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den frifunne likevel har begått de overgrep tiltalen beskriver for at oppreisning skal kunne tilkjennes. Det vises blant annet til avgjørelser av Høyesterett inntatt i Rt-1996-864 og Rt-1999-1363.

Lagmannsretten har delt seg i spørsmålet om fornærmede skal tilkjennes erstatning.

Flertallet, lagmann Tenold og lagdommer Midtgaard, er kommet til at vilkårene for å gi oppreisning foreligger, og at det er rimelig at slik erstatning tilkjennes.

Flertallet vurderer bevisene i saken slik at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de overgrep som er beskrevet i tiltalen. Det vises særlig til fornærmedes forklaring i dommeravhør, sammenholdt med morens forklaring av hendelsesforløpet 23. april 1999 og innholdet i den samtalen hun og vitnet Wenche Bratli hadde med barnet samme natten.

Flertallet er enig i den beskrivelse og vurdering som fremkommer i byrettens flertalls premisser både med hensyn til vilkårene for erstatning og utmålingen av denne. Lagmannsrettens flertall finner det tilstrekkelig vise til disse premissene.

Mindretallet, lagdommer Njøsen, finner ikke at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har forholdt seg helt eller delvis slik som beskrevet i tiltalen.

De sentrale bevis i saken er fornærmedes forklaring opptatt på video og lydbånd 30.04.1999 og tiltaltes forklaring. Den øvrige bevisførsel er egnet til å underbygge innholdet i de to forklaringer, men gir i seg selv ikke grunnlag for å fastslå at overgrep har funnet sted.

Under ankeforhandlingen ga tiltalte et troverdig og greit inntrykk. Hans forklaring var konsistent og syntes ikke preget av usannheter, selvmotsigelser eller ønske om å holde noe skjult.

Dommeravhøret er etter sitt innhold av en slik karakter at det synes uklart om det som fremkommer er noe barnet har opplevd. Det vises til at barnet bortsatt fra en kort sekvens innledningsvis i liten grad med egne ord beskriver handlinger av seksuell karakter. Det er gjennomgående at den som avhører barnet selv må introdusere alternativer og dels stille ledende spørsmål for å få det til å snakke. En rekke av spørsmålene hvor barnet får seg forelagt alternativer besvares med ja/nei. På sentrale punkter stilles det i for liten grad oppfølgende kontrollspørsmål som kunne vært egnet til å avklare om det barnet forteller er selvopplevd eller ikke. På andre sentrale punkter slår man seg ikke til ro med barnets svar selv hvor det med egne ord gir et beskrivende svar, men introduserer forklaringer på barnets svar som det deretter forholder seg til med ja/nei-svar. Mange av svarene er i sin beskrivelse av en slik art at de etterlater tvil om dette er noe barnet selv har erfart.

Vitnene C og D sine forklaringer og tekniske funn er egnet til å supplere innholdet av det som fremkommer i dommeravhøret, men ikke i tilstrekkelig grad til å reparere inntrykket av dette.

Det er mulig at noe av det barnet beskriver kan ha funnet sted, men samlet sett gir forklaringen et slikt inntrykk at den bare kan tillegges begrenset bevismessig verdi. I en slik situasjon må det utvises forsiktighet med å trekke ut bare deler av forklaringen og bygge på dette.

Etter en totalvurdering av bevisene finner mindretallet å måtte bygge på tiltaltes forklaring og følgelig foreligger det heller ikke klar sannsynlighetsovervekt for at seksuelle overgrep har funnet sted.

- - -

Byrettens dom blir etter flertallets votum å stadfeste for såvidt gjelder avgjørelsen av det borgerlige rettskrav fra fornærmede, domslutningens punkt 2.

Dommen er avsagt under den dissens som fremgår over.

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes for så vidt gjelder domsslutningen post 2.