LA-1999-849
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-25 |
| Publisert: | LA-1999-00849 |
| Stikkord: | Skatterett, Gjennomskjæring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett nr. 98-00185 - Agder lagmannsrett LA-1999-00849. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00315. |
| Parter: | Ankende part: Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA, Xantippe AS (Prosessfullmektig: Advokat Petter Hartz-Hanssen). Ankemotpart: Telemark fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Nærum). |
| Forfatter: | Lagdommer Erling Strand, formann. Lagdommer Tore-Jarl Christensen. Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder ligningen for 1995 for Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA og Xantippe AS.
Asbjørn Nygård drev frem til 1. januar 1995 regnskapsvirksomhet som et enmannsforetak. Fra nevnte dato ble foretatt endringer i eierstrukturen ved at Nygård Regnskapsservice DA ble stiftet. Eierne av det nye selskapet var Asbjørn Nygård med 95% og Xantippe AS (tidl. Søve Fabrikker International AS) med 5%. Asbjørn Nygård eier alle aksjene i Xantippe AS, som er et såkalt tomt selskap. Ved stiftelsen av det nye selskapet ble inngått avtale om forretningsoverdragelse mellom Asbjørn Nygård og nevnte selskap. Ifølge avtalen skulle Nygård Regnskapsservice DA betale vederlag for goodwill med kr 570.000,- og for inventar og utstyr med kr 125.000,-. Ved ligningen av Asbjørn Nygård for 1995 ble skatterettens ulovfestede regel om gjennomskjæring anvendt på vederlaget for goodwill og for inventar, og slik at de respektive beløpene ble satt lik de skattemessig nedskrevne verdiene, henholdsvis kr 44.100,- og kr 44.614,-. Ligningen for Nygård Regnskapsservice DA og for Xantippe AS ble foretatt ut fra samme forutsetninger.
Etter at klageadgangen forgjeves var benyttet, reiste de tre skatteyterne i august 1998 sak ved Nedre Telemark herredsrett mot Telemark fylkesskattekontor med påstand om at ligningen for 1995 ble opphevet som ugyldig. Saksøkte nedla påstand om frifinnelse.
Herredsretten avsa 15. mars 1999 dom i tvisten med slik domsslutning:
«1. Staten v/Telemark fylkesskattekontor frifinnes.
2. Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA og Xantippe AS dømmes til å betale saksomkostninger til Staten v/Telemark fylkesskattekontor med kr 30.000,- -kronertredvetusen- innen to uker fra dommens forkynnelse.»
De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og fullstendige påstander for herredsretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige forholdene i saken, fremgår av dommen.
Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA og Xantippe AS, alle med Simonsen Musæus Advokatfirma DA v/advokat Petter Hartz-Hanssen som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett. Ankegrunnene er oppgitt å være herredsrettens lovanvendelse og bevisbedømmelse. Telemark fylkesskattekontor med advokat Bjørn Nærum som prosessfullmektig har imøtegått anken.
Det bemerkes at riktig partsbetegnelse på saksøkte i herredsretten og ankemotparten er staten v/Telemark fylkesskattekontor, slik herredsretten har lagt til grunn, jf. domsslutningen.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 11. november 1999. Asbjørn Nygård møtte, også for de to nevnte selskapene, sammen med prosessfullmektigen, og forklarte seg. For ankemotparten møtte likningssjef i Nome kommune Harald Gunnerud, sammen med prosessfullmektigen, og ga forklaring. Det ble ikke avhørt noen vitner.
Saken står i alt vesentlig i samme stilling, såvel faktisk som rettslig, som for herredsretten. Partenes anførsler er også i hovedtrekk de samme for begge rettene, og det vises for så vidt til herredsrettens gjengivelse.
De ankende partene har gjort gjeldende at det foreligger feil både i herredsrettens bevisbedømmelse og i rettsanvendelsen. Det er hevdet å være i strid med realitetene når herredsretten har lagt til grunn at Asbjørn Nygård har arrangert en overdragelse ved å inngå avtale om forretningsoverdragelse mellom seg selv som innehaver av et personlig eiet firma og Nygård Regnskapsservice DA - også ved seg selv. Herredsretten har da uriktig sett bort fra den realiteten at virksomheten ble solgt til et annet rettssubjekt, og det medfører viktige sivilrettslige konsekvenser å overføre en næringsvirksomhet til et ansvarlig selskap.
Det er i strid med gjeldende rettstilstand å anvende gjennomskjæringsregelen i et slikt tilfelle. Herredsretten baserer seg således på feil rettsanvendelse når den konkluderer med at selskapsdannelsen ikke hadde noe fornuftig økonomisk formål utover en tilsiktet skattebesparelse. Selv om formålet med en transaksjon utelukkende er skattemotivert, vil ikke dette gi ligningsmyndighetene noen automatisk gjennomskjæringsadgang, jf. Høyesteretts dom 19.11.1998 (Essem Consulting AS). Herredsrettens henvisning til avgjørelser i Høyesterett - jf. dommen side 17 - gir heller ikke noen støtte for domsresultatet.
Det er henvist til teoretiske utredninger om omgåelsesproblemet og omgåelsesnormen, jf. Zimmer: Lærebok i skatterett, 3. utgave, side 41 og 50 flg., og Ole Gjems-Onstad: Norsk Bedriftsskatterett 1998/99 side 81 flg., samt til en rekke rettsavgjørelser, herunder flere høyesterettsdommer, alt inntatt i fremlagt juridisk utdrag.
Forøvrig vises til anførslene for herredsretten, slik disse er gjengitt i herredsrettens dom side 8 - 11.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Ligningen 1995 for Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA og Xantippe AS oppheves som ugyldig.
2. Ved ny ligning legges til grunn at det ikke foreligger vilkår for bruk av ulovfestet gjennomskjæring.
3. De ankende partene tilkjennes saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.»
Ankemotparten hevder at herredsrettens dom er riktig både i bevisbedømmelsen og i lovanvendelsen og partens anførsler kan sammenfattes slik:
Det er ikke påvist noen nevneverdig reell og foretningsmessig begrunnelse for selskapsdannelsen og den avtalen om vederlag for goodwill og inventar som i den forbindelsen ble inngått, utover det å oppnå skattemessige fordeler. Ligningsmyndighetene aksepterer selve selskapsdannelsen, men ikke de tilsiktede skattemessige konsekvensene. Disposisjonen er skattemessig illojal ved at den - uten gjennomskjæring - gir et resultat som ikke har vært lovens mening. Virksomheten ble drevet på samme måte i 1995 som året før, og har bare fått en ny innpakning. Asbjørn Nygård har i realiteten overført fra seg selv til seg selv, idet han fortsatt alene har hånd om det hele. Det foreligger således ingen reell forskjell i eierskap og driftsforhold før og etter omdannelsen. Det eneste siktemålet var å få en solid oppskrivning av avskrivningsgrunnlagene for goodwill og inventar og dermed oppnå store skattemessige fordeler. Det vises til at da Nygård overtok virksomheten i 1993, ble selskapets goodwill satt til kr 90.000,-. Nygård ble før ligningen flere ganger bedt om å redegjøre for intensjonen bak eierstrukturen i det nystiftede selskapet Nygård Regnskapsservice DA, men han ga ingen argumentasjon for reelle eiermessige, organisatoriske, driftsøkonomiske, markedsmessige o.l. virkninger, og har heller ikke gitt det senere. Det er ikke påvist en eneste reell grunn eller virkning utenom det å spare skatt.
Det foreligger etter dette et klart grunnlag for å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Skatteyterne ville i motsatt fall kunne holde det gående med nye overføringer og oppskriving av avskrivningsgrunnlag etter 5-6 år og med skattemessige gevinster. En slik praksis er klart illojal og urimelig i forhold til skattereglenes mening.
Det er henvist til Kvisli: Innføring i skatteretten, side 109, og til flere rettsavgjørelser, herunder Høyesteretts dommer 19.11.1998, lnr 73B/1998 (Essem Consulting AS ( Rt-1998-1771)), lnr 74B/1998 (INA Insurance Services AS ( Rt-1998-1779)) og lnr 54/1998 (Finnøy AS/Wisth AS ( Rt-1998-1764)), alt inntatt i fremlagt juridisk utdrag.
Forøvrig vises til anførslene for herredsretten, slik disse er gjengitt i herredsrettens dom side 11 - 14.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Nedre Telemark herredsretts dom av 15. mars 1999 stadfestes.
2. Staten v/Telemark fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten. Når det gjelder de rent faktiske forholdene, vises til herredsrettens fremstilling. Lagmannsretten er også enig i herredsrettens rettslige vurdering og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Det vises herunder til herredsrettens redegjørelse for definisjonen av, det nærmere innholdet i og rekkevidden av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.
Som nevnt av herredsretten, drev Asbjørn Nygård i 1994 sitt regnskapsfirma som et enmannsforetak. Fra 1995 har virksomheten fått «ny innpakning» ved at firmaet da heter Nygård Regnskapsservice DA, med to eiere, nemlig med Asbjørn Nygård som eier av 95% og Xantippe AS som eier av 5%. I sistnevnte selskap eier Asbjørn Nygård alle aksjene. Han eier således fremdeles 100%, har full styring med virksomheten, og det er slik sett ingen forskjell i eierstrukturen.
Lagmannsretten skal prøve om ligningsmyndighetene har hatt grunnlag for sitt standpunkt med bakgrunn i det som forelå av faktiske opplysninger da ligningsnemnda gjorde sitt vedtak. Før vedtaket ble gjort, ble Nygård oppfordret til å redegjøre nærmere for hva som var begrunnelsen for selskapsdannelsen utover den rent skattemessige fordelen. Noen slik begrunnelse ble ikke gitt. Lagmannsretten kan heller ikke se at det i ettertid er fremkommet noe som tyder på at disposisjonen har hatt noen nevneverdig virkning eller egenverdi for skatteyterne utover det å spare skatt. Disposisjonen må etter sitt reelle innhold bedømmes som en illojal tilpasning som strider mot skattereglenes formål. Lagmannsretten er således enig med herredsretten i at her foreligger et klart grunnlag for anvendelse av den omhandlede gjennomskjæringsregelen. Uten gjennomskjæring ville skatteyterne oppnå en skattemessig fordel ved en transaksjon som ikke har hatt noe annet siktemål eller noen reelle virkninger enn som nevnt foran, og et slikt resultat fremtrer etter omstendighetene også som en klar skattemessig urimelighet.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også tiltrer herredsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem og lagmannsretten finner at den ankende parten bør erstatte motpartens nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten, i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Ankemotpartens prosessfullmektig har oppgitt omkostningene til kr 30.512,-, hvorav hans salærkrav er kr 30.000,-. Det er fra den ankende partens side ikke gitt bemerkninger til oppgaven, som legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Asbjørn Nygård, Nygård Regnskapsservice DA og Xantippe AS dømmes til in solidum og innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 30.512,- -trettitusenfemhundreogtolv- til Staten v/Telemark fylkesskattekontor som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.