LB-1999-1258
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-07 |
| Publisert: | LB-1999-01258 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-07157 M/84 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-01258 M/03 - Staten v/Justisdepartementet betaler i oppreisning til A kr. 30.000; HR-2001-01131. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Jørn Mejdell Jakobsen) mot A (Forsvarer: Advokat Lars Leversen). |
| Forfatter: | Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Eystein F. Husebye. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §162, §270, §271, §271a, §52, §60, §64 |
Tiltalte, A, - - -gt. 34, Oslo, er født *.*. 1953. Han oppgir å være skiftleder i McDonalds og har en inntekt på kr 17.198,- brutto pr. måned og noe formue. Tiltalte er norsk statsborger.
Tiltalte er tidligere dømt for overtredelse av straffeloven §271a, jf §271 jf §270 første ledd nr. 1 og straffeloven §162 første ledd jf femte ledd.
Ved tiltalebeslutning av 11. mai 1997 utferdiget av Oslo politikammer ble han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter Straffeloven §258, jf §257
For å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette. Tyveriet er grovt fordi det er forøvet ved innbrudd og/eller fordi det gjelder en betydelig verdi.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til mandag 1. april 1996 ved Jernbanetorget 1 i Oslo, banet han seg adgang til McDonalds restaurant ved Oslo sentralbanestasjon ved å bryte opp en dør. Han låste opp en safe med en nøkkel tilhørende en av de ansatte på stedet, samt brøt opp en droppsafe med et brekkjern, og borttok fra stedet ca kr 194.000,- i kontanter og en lommebok med diverse innhold.
Straffeloven §64 kommer til anvendelse.
Påstand om erstatning/inndragning forbeholdes nedlagt.
Tiltalte har anket over saksbehandlingen, subsidiært bevisførselen under skyldspørsmålet. Anken ble ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 22. april 1999 henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 6. og 7. april 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. A, f *.*..53 dømmes ihht tiltalen til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder som fellesstraff med den betingede del av Borgarting lagmannsretts dom av 12. desember 1997.
2. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 -to- år, jfr strl §52 flg. Ved en evt fullbyrdelse av straffen tilkommer han 7 -syv- dager for utholdt varetekt, jfr strl §60.
3. Tiltalte dømmes til å betale erstatning til McDonalds familierestaurant, Jernbanetorget 1, Oslo stor kr 194.000,- -etthundreognittifiretusen-.
4. Tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter lagmannsrettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Etter bevisførselen for lagmannsretten legges følgende saksforhold til grunn:
Det er på det rene at det natten mellom søndag 31. mars og mandag 1. april 1996 ble forøvet grovt tyveri fra kontoret til McDonalds restaurant i Østbanehallen ved Oslo Sentralstasjon. Safen på det såkalte «manager-kontoret» ved siden av restauranten ble låst opp med en nøkkel som befant seg på et nøkkelknippe som ble disponert av restaurantsjef E og som hun hadde etterlatt på arbeidsplassen da hun forlot restauranten dagen før, lørdag 30. mars 1996. I denne safen ble dagsoppgjør fra restaurantvirksomheten rutinemessig lagt. Inne i safen var det en såkalt «drop-safe» hvor pengeposer kunne slippes ned. Personen som låste opp safen, klarte å bryte opp drop-safen og fjerne dens innhold av poser med penger i.
Tyveriet ble begått av B, som har erkjent det, i samarbeide med C og D, som har erkjent sin medvirkning og er dømt for den.
Tiltalte arbeidet i restauranten som assisterende skiftleder på kveldsskift søndag 31. mars 1996. Sammen med ham på slutten av skiftet arbeidet én overordnet, skiftlederen, og to andre ansatte. De stengte restauranten kl. 23.00 og foretok deretter de rutinemessige oppgaver som rengjøring av maskiner og lokalet for øvrig samt oppgjør av kassene. Opptelling av pengene og plassering av disse i safe ble gjort av skiftlederen, F, som arbeidet alene på manager-kontoret.
Da alle var ferdige med sine oppgaver ca kl. 24.00, forlot de sammen arbeidsplassen gjennom en personalutgang, som ligger på nordveggen av Østbanehallen.
Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at etter at de fire kom ut av bygningen, snakket tiltalte i en mobiltelefon med B, som tidligere hadde arbeidet i McDonalds restaurant i Østbanehallen og var kjent der. Mobiltelefonen mener påtalemyndigheten at tiltalte fikk overlevert av C som befant seg utenfor sammen med D. I samtalen skal tiltalte ha informert B om at nøkler til safen skulle ligge i en blå boks på manager-kontoret. Ved hjelp av denne beskjed skulle B ha fått greie på at han kunne låse seg inn i safen på manager-kontoret. Påtalemyndigheten har anført at tiltalte ved dette gjorde seg skyldig i medvirkning til tyveriet.
Til støtte for sine anførsler har påtalemyndigheten vist til vitneforklaringer fra C og D. Disse er - som nevnt ovenfor - begge dømt for sin medvirkning til det grove tyveriet. Under hovedforhandlingen for lagmannsretten oppga de å huske lite eller intet av hva som hadde skjedd. De ble foreholdt politiforklaringer som de delvis bestred riktigheten av. Lagmannsretten kan ikke se at disse forklaringer har avgjørende bevisverdi i saken.
Videre har påtalemyndigheten vist til at de begge pekte ut tiltalte ved en fotokonfrontasjon hvor de ble forevist fotografier av ti personer med mørk hudfarge. Lagmannsretten bemerker til dette at det er fremkommet i saken at de begge hadde vært på McDonalds restaurant i Østbanehallen kort tid før og sett tiltalte mens han arbeidet der.
Lagmannsretten bemerker videre at påtalemyndigheten har gjort lite for å underbygge sin mistanke med andre etterforskningsskritt som kunne utpeke seg som naturlige etter omstendighetene. Det er ikke innhentet politiforklaring fra to av de tre som arbeidet sammen med tiltalte på kveldsskiftet søndag 31. mars 1996 og som forlot stedet samtidig med tiltalte. Videre er det ikke innhentet politiforklaring fra restaurantsjefen som forlot arbeidsstedet lørdag 30. mars 1996 uten å ta med seg sine nøkler og som skal ha ringt til restauranten søndag 31. mars 1996 og bedt en eller annen legge nøklene i safen. Dertil har politiet ikke kontrollert nærmere en opplysning om at tiltalte noen tid før innbruddet skal ha forsøkt å bruke sitt VISA-kort for å få leid en bil, men at dette ikke hadde lykkes på grunn av manglende dekning på kortet. Heller ikke er lagmannsretten forelagt utskrifter av samtaledata fra mobiltelefonen som angivelig skal ha vært brukt i forbindelse med tyveriet.
Etter en samlet vurdering av bevisførselen kan lagmannsretten ikke se at påtalemyndigheten har kunnet føre bevis utover rimelig tvil om at tiltalte har ført en mobiltelefonsamtale utenfor Oslo S etter at han kom ut fra sin arbeidsplass, eller at han på annen måte har medvirket til det tyveri som skjedde.
Tiltalte blir etter dette å frifinne.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1953, frifinnes.