LB-2000-2626

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-01-30
Publisert:	LB-2000-02626
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett nr 00-02203 M/16 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02626 M/01 og LB-2000-03574 M/01. Anken tillates ikke fremmet; HR-2001-00326.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Terje Nybøe) mot A (Forsvarer: Advokat Thomas Berge).
Forfatter:	Lagdommer Einar Kaspersen, formann. Lagdommer Egil F. Jensen. Ekstraordinær lagdommer Johannes Smit. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §127, §228, §267, §268, §128, §162, §229, §232, §260, §317, §326, §391a, §52, §54, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §13, §344, §35, §436, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte A, er født*.*. 1981. Han har bopel i - - -gt. 3 C, Oslo, men er f.t. undergitt varetekt i Oslo kretsfengsel. A er ugift, uten forsørgelsesbyrde. Han er uten fast arbeid og inntekt, og han har heller ingen formue. Han er tidligere straffedømt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 11. februar 2000, ble han satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ,

for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 7. mai 1999 ca kl. 12.30, på Johanne Dybwads plass i Oslo, idet han skulle pågripes av politiet, slo han politioverkonstabel B i ansiktet med knyttet hånd.

II

Straffeloven §228 første ledd,

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt i post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet.

Straffeloven §62 får anvendelse.

Fornærmede i post II har begjært påtale, og allmenne hensyn krever påtale.

Oslo byrett avsa den 27. juni 2000 dom med slik domsslutning:

A, født*.*. 1981, frifinnes for post I og II i tiltalebeslutningen av 11 februar 2000.

Oslo statsadvokater utferdiget ny tiltalebeslutning av 20. oktober 2000 som lyder slik:

I

Straffeloven §268 første ledd, jf. §267

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 6. juli 2000 ca kl. 20.35, på Veme Bensin og Service i Ringerike kommune, rettet han en kniv mot ryggen til ekspeditør C og bad ham om å åpne kassen, hvorpå han tok kr 6.700,- i kontanter og 12 pakker sigaretter.

II

Straffeloven §229, 1. strafalternativ, jf. §232

for ved bruk av kniv å ha skadet en annen på legeme.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 14. september 2000 ca kl. 19.55, på Oslo Sentralstasjon, i forbindelse med slagsmål mot bl.a. D, stakk han D med en kniv i venstre arm slik at D fikk et kutt.

III

Straffeloven §127

for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 27. juni 2000 ca kl. 02.30, i - - - gate i Oslo, slo og sparket han gjentatte ganger mot politioverkonstabel E samt at han slo og/eller sparket Es politihund gjentatte ganger, alt for å hindre politiets pågripelse av ham.

IV

Straffeloven §128

for ved trusler eller ved ytelse av eller tilsagn om fordeler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Til det i post III nevnte tid og sted, knurret og snerret han mot sin kamerat F pittbullignende hund samtidig som han sa at han skulle «ta hunden, ta mannen», alt for å hindre politiet i pågripelse av ham.

V

Straffeloven §260 første ledd, jf. tredje ledd

for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Torsdag 6. juli 2000 ca kl. 16.00, i - - -terrasse i Oslo, tok han en Ford Escort med registreringsnummer - - - og kjørte med denne til han ble pågrepet av politiet på Ringerike senere på dagen.

b) Lørdag 9. september 2000 ca kl. 07.30, fra X i Nannestad, tok han en Opel Ascona med registreringsnummer - - - og kjørte med denne til han ble pågrepet av politiet på E6 ved Djupedalstoppen.

Subsidiært i forhold til punkt b):

Straffeloven §317, første og femte ledd

for ved uaktsomhet å ha ytet bistand til å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 9. september 2000 ca kl. 07.30, i Nannestad, var han passasjer i den nevnte bil til tross for at han burde ha forstått at bilen var stjålet.

VI

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Torsdag 6. juli 2000 om ettermiddagen, på Oslo Sentralbanestasjon, kjøpte han 10 Rohypnol-tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet flunitrazepam.

b) Fredag 8. september 2000 i Lørenskog fikk han av en for politiet ukjent mann 5 - 10 ecstasy-tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

VII

Straffeloven §326

for å ha forulempet en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelsen av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig atferd.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 27. juni 2000 ca kl. 03.00, på Legevakten i Oslo, etter den i post IV nevnte pågripelse, uttalte han overfor politibetjent G som fremstilte ham for lege, at han «ville drikke fittesaften hennes», og spurte om hun «ville smake pikken hans og oppleve hvordan det var å virkelig ha god sex», eller lignende.

VIII

Straffeloven §391a, første og annet ledd

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som naskeri, særlig på grunn av den tilvendte gjenstands lave verdi og forholdene for øvrig.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Fredag 2. juni 2000 ca kl. 16.45, fra forretningen Prix i Harald Solbergs vei 1 i Oslo, tok han to bokser Budweiser øl til en verdi av kr 49,50.

IX

Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 8. september 2000 i Lørenskog spiste han 5 - 10 ecstasy-tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet MDMA.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse.

Straffeloven §63 annet ledd, kommer til anvendelse for post VIII og IX.

Straffeloven §54 nr. 3 kommer til anvendelse.

Allmenne hensyn krever påtale for post VIII.

Oslo byrett avsa den 3. november 2000 dom med slik domsslutning:

1. A, født*.*. 1981 dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd, jf. §267, straffeloven §127 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven 162 første ledd, straffeloven §326 første ledd nr. 2, straffeloven §391a første og annet ledd, og legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år som en fellesstraff med den betingede del av Oslo byretts dom av 2. juni 1999, jf. straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 60 -seksti- dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.

2. A frifinnes for tiltalebeslutningen post II og post IV.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Om det nærmere saksforhold vises til de to dommene avsagt av byretten og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Påtalemyndigheten har erklært anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt angår byrettens frifinnende dom av 27. juni 2000. Ved lagmannsrettens beslutning av 7. september 2000 ble denne anken henvist til ankeforhandling.

Tiltalte har anket dommen av 3. november 2000 for så vidt angår bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjelder tiltalens post Vb og VIII, og for øvrig straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 30. november 2000 ble anken henvist til ankeforhandling vedrørende straffutmålingen. For øvrig ble denne anken nektet fremmet.

Med samtykke fra partene har lagmannsretten forenet de to ankene til en sak, jf. straffeprosessloven §13.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 29. januar 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

1. A, født*.*..81 dømmes for overtredelse av straffeloven

§127, første ledd og straffeloven §228 første ledd og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. november 2000 til en straff av fengsel i to år og tre måneder som en felles straff med Oslo byretts dom av 2. juni 1999, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og straffeloven §64 første ledd.

Til fradrag i straffen kommer 154 -etthundreogfemtifire- dager for utholdt varetekt.

2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Forsvareren har nedlagt slik påstand:

A, født*.*..81, frifinnes for de forhold som omfattes av tiltalebeslutningen av 11.02.00, og anses for øvrig på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Skyldanken

Våren 1999 hadde barnevernmyndighetene truffet vedtak om at tiltalte skulle anbringes i behandlingsinstitusjon. Tiltalte ønsket ikke et slikt opphold, og han var etterlyst for pågripelse og transport til institusjonen. Hans mor hadde gjort avtale om å treffe ham den 7. mai 1999 i tolv-tiden på Johanne Dybwads plass i nærheten av Nationaltheatret i Oslo. Stovner politistasjon var varslet om møtet og hadde sendt en patrulje for om mulig å pågripe tiltalte. På stedet var det i tillegg to tjenestemenn som til vanlig var engasjert i personspaning. Dette var polititjenestemennene B og H, som begge var i sivil.

Tiltalte som denne dag hadde rulleskøyter på bena, møtte sin mor som avtalt, men ble urolig fordi moren tok tak i ham. Han fikk for seg at noe ikke stemte og at noen var etter ham. Han bestemte seg derfor for å komme seg bort fra stedet og satte opp forholdsvis stor fart på rulleskøytene. Han klarte å komme seg forbi H, men støtte straks etter sammen med B, som ikke hadde presentert seg som polititjenestemann. De falt overende, og det oppsto et basketak. Ved hjelp av H fikk B kontroll over tiltalte etter en tid.

Polititjenestemennene har forklart at tiltalte - umiddelbart før han støtte sammen med B - hevet høyre hånd og slo et bevisst slag med knyttet neve som traff B i ansiktet og påførte ham neseblødning. Tjenestemennene har også opplyst at de oppfattet det slik at tiltalte var klar over at de var sivilkledde politimenn. De har blant annet vist til at tiltalte ropte «politivold» eller lignende straks etter at basketaket med B oppsto.

Tiltalte har forklart at han ikke forsto at han hadde å gjøre med sivilkledde polititjenestemenn før etter at han falt i bakken. Han har nektet for bevisst å ha slått et slag mot B. Derimot har han erkjent å ha veivet med armene, og det er herunder anført at hans ene arm kan ha truffet B idet han prøvde å slippe unna.

Ved den nærmere bevisvurdering har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet - lagdommerne Kaspersen og Smit, samt 2 meddommere - finner bevist utenfor rimelig tvil, at tiltalte umiddelbart før sammenstøtet, bevisst rettet et knyttneveslag mot B. Flertallet legger i denne forbindelse til grunn at tiltalte forsto at det var sivilkledde polititjenestemenn på Johanne Dybwads plass, og at han var sterkt innstilt på å komme seg fra stedet for å unngå å bli plassert i behandlingsinstitusjon. Tiltalte klarte å svinge utenom H, men ikke B som stilte seg opp for å blokkere veien for ham. For ikke å bli stanset, slo tiltalte et målrettet slag som traff B i ansiktet, med det resultat at han mistet balansen, støtte sammen med B og falt i bakken. Tiltalte har herved handlet forsettlig og blir å felle for overtredelse av så vel straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, som §228 første ledd, jf. tiltalebeslutningen post I og II.

Mindretallet - lagdommer Jensen og 2 meddommere - har merket seg polititjenestemennenes forklaringer og anser det sannsynlig at B ble rammet i ansiktet av en knyttneve på en slik måte at det var naturlig å oppfatte dette som et bevisst slag. Etter mindretallets vurdering er det imidlertid knyttet en viss usikkerhet til de nærmere omstendigheter i den forbindelse. Mindretallet peker blant annet på at det hele skjedde meget raskt, at rulleskøytegang vanligvis er forbundet med armbruk, og at en rulleskøyteløper som prøver en hurtig unnvikelsesmanøver kan miste balansen, særlig om vedkommende er uøvet. Det kan således ikke utelukkes at det som er blitt oppfattet som et målrettet slag, kan skyldes et uhell som følge av manglende kroppskontroll. Den tvil som foreligger på dette punkt kan etter mindretallets vurdering ikke bare bedømmes som teoretisk eller oppkonstruert. Følgelig kan det ikke legges til grunn at tiltalte har handlet forsettelig, og han må bli å frifinne for overtredelse av tiltalen post II. Resultatet må bli det samme for tiltalen post I uten hensyn til om tiltalte forsto at B og H var sivilkledde polititjenestemenn. Mindretallet nøyer seg med å konstatere at tiltalen post I bare er basert på det omtalte knytteneveslaget.

Avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for tiltalte krever i lagmannsrett fem stemmer, jf. straffeprosessloven §35 første ledd. Tiltalte blir følgelig å frifinne for begge poster i tiltalebeslutningen av 11. februar 2000.

Straffutmålingen

Lagmannsretten skal utmåle straff for de forhold der skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. november 2000. Dette omfatter ett ran, ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §127, to tilfelle av bilbrukstyveri, to tilfelle av narkotikalovbrudd etter straffeloven §162 første ledd, ett tilfelle av overtredelse av legemiddelloven, ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §326 som besto i å forulempe en polititjenestekvinne ved bruk av skjellsord eller lignende, og ett naskeri. Samtlige av disse lovbrudd er begått i tiden juni - september 2000. Som påpekt av byretten vil ranet og voldsutøvelsen mot politiet veie tyngst ved straffutmålingen. Dette gjelder særlig ranet som av byretten ikke ble bedømt som et grovt ran til tross for at det ble foretatt mot bensinstasjon ved hjelp av kniv. Tiltalte var ved denne anledning sammen med en kamerat og de var maskert ved hjelp av strømpe/finnlandshette. Tiltalte rettet en såkalt «Glavakniv» mot den eneste som var til stede på bensinstasjonen, og de tilegnet seg kr 6.700 i kontanter og 12 pakker sigaretter. For lagmannsretten er opplyst at en slik kniv har et forholdsvis langt og bredt blad. Den må bedømmes som et farlig og skremmende våpen.

Høyesterett har flere ganger uttalt at det er nødvendig å reagere strengt mot ran av bensinstasjoner og kiosker. Det har også vært uttalt at utvikling i retning av flere slike ran kan gi grunnlag for å øke straffenivået, jf. Rt-2000-400. Slike synspunkter vil også få anvendelse selv om det i vår sak er tale om et ran som ikke er bedømt som grovt.

Tiltalte er tidligere straffedømt to ganger, henholdsvis i 1998 og 1999. Begge dommer omfatter straffeloven §127 og §228. Den første dommen lyder på samfunnstjeneste, men det er opplyst at denne tjenesten aldri ble forsøkt iverksatt. Den siste dommen, som også gjelder overtredelse av §128 første ledd, ble avsagt 2. juni 1999. Straffen ble den gang satt til fengsel i fem måneder og ti dager, hvorav fem måneder ble gjort betinget med tre års prøvetid under tilsyn. De lovbrudd han nå er funnet skyldig i, er alle begått i prøvetiden etter denne dommen, og lagmannsretten er enig med byretten i at det bør utmåles en fellesstraff med den betingede del av denne straffen.

Lagmannsretten er videre enig med byretten i at det må utmåles en ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde. Det er verken grunnlag for å anvende samfunnstjeneste eller å gjøre en del av straffen betinget etter straffeloven §52 nr. 2. Lagmannsretten har merket seg at tiltalte har hatt en vanskelig oppvekst og hans opplysninger om at han nå har bestemt seg for å ta et oppgjør med tidligere rusmisbruk. Denne holdningen har blant annet gitt seg utslag i at han har oppnådd plassering i en avdeling i Oslo kretsfengsel der de innsatte kontraktsmessig forplikter seg til ikke å bruke noen form for rusmiddel. Dette er positive opplysninger med tanke på at en stor del av tiltaltes konfliktfylte atferd og lovbrudd synes knyttet til bruk av rusmiddel. Foreløpig er det imidlertid ikke tale om noen egentlig rehabiliteringssituasjon. Momenter av denne art vil for øvrig ha begrenset vekt i forhold til de to tungtveiende allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved ran og vold mot politiet.

Lagmannsretten kan i det alt vesentlige slutte seg til byrettens flertallsvurdering av straffutmålingen, og lagmannsretten kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og den utmålte straff, jf. straffeprosessloven §344. Som byretten fastsetter derfor lagmannsretten straffen til fengsel i to år, som en fellesstraff med den betingede del av straffen etter Oslo byretts dom av 2. juni 1999. Ettersom det her er tale om to anker som er forenet til en sak, har lagmannsretten utformet en felles domsslutning. Til fradrag for utholdt varetektsfengsling frem til og med den 30 januar 2001 da lagmannsrettens dom avsies, går 155 dager.

Aktor har nedlagt påstand om idømmelse av saksomkostninger. Det er ikke aktuelt for så vidt angår den delen av saken som gjelder påtalemyndighetens anke, jf. straffeprosesslovens §436 annet ledd. Etter nevnte bestemmelse kan tiltalte imidlertid ilegges omkostninger for den del av saken som gjelder hans egen anke over straffutmålingen. Med henvisning til §437 tredje ledd vil saksomkostninger likevel ikke bli idømt. Det vises til at tiltalte er uten inntekt eller formue, og at han nå skal fullbyrde en ikke helt kortvarig fengselsstraff.

Dommen er avsagt med slik dissens som det er redegjort for.

Domsslutning:

1. Straffen mot A, født*.*. 1981, for de forhold som er endelig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. november 2000, settes - som en fellesstraff med den betingede del av straffen etter Oslo byretts dom av 2. juni 1999 - til fengsel i 2 -to- år.

I straffen fragår 155 -etthundreogfemtifem- dager for utholdt varetektsfengsel frem til og med 30. januar 2001.

2. A frifinnes for post I og II i tiltalebeslutningen av 11. februar 2000.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.