LE-2001-62

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-03-19
Publisert:	LE-2001-00062
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Hedmarken herredsrett Nr 00-00472 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00062 A. Anken nektet fremmet til Høyesterett - HR-2001-00661.
Parter:	Ankende part: Ruth Halvorsen og Harry Myhrer (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby). Ankemotpart: Hamar og Omegn Boligbyggelag v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Pål Johnsrud).
Forfatter:	Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Fritz Borgenholt. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180, Markedsføringsloven (1972) §2, §3, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Kjøpsloven (1988), Avhendingslova (1992)

Saken gjelder krav om erstatning og prisavslag etter kjøp av borettslagsleilighet.

Harry Myhrer og Ruth Halvorsen inngikk den 23. juli 1999 tildelingskontrakt med Hamar og Omegn Boligbyggelag vedrørende leilighet i Midtbyen borettslag. Prosjektet leiligheten var en del av, var på dette tidspunkt under oppføring, og innflytting skulle finne sted i begynnelsen av år 2000.

Av tildelingskontraktens pkt. 1, annet avsnitt fremgår følgende:

«I planen som tilstilles andelseieren i utdrag er boligens standard og utstyr nærmere angitt. Det tas forbehold om å foreta slike nødvendige endringer i planen som ikke medfører at boligen blir vesentlig forringet.»

Den 16. mai 2000 innga Harry Myhrer og Ruth Halvorsen stevning til Hedmarken herredsrett hvor det ble anført at det forelå flere mangler ved leiligheten. Det ble påstått erstatning fastsatt ved rettens skjønn oppad begrenset til kr 90.000.

Den 30. november 2000 avsa Hedmarken herredsrett dom med slik domsslutning:

«1. Hamar og Omegn Boligbyggelag frifinnes.

- Harry Myhrer og Ruth Halvorsen dømmes insolidum til å betale sakens omkostninger med kr 40.700, - - kronerførtitusensyvhundre 00/100 - innen 14 dager etter dommens forkynnelse, med 12 % rente p.a. fra 14 dager etter dommens forkynnelse og til betaling skjer.»

Det ble under forhandlingen i herredsretten erkjent fra boligbyggelagets side at en vegg mellom det lille soverommet i leiligheten og en bod, var satt opp litt for langt inn i soverommet. Dette medførte at soverommet ikke fylte byggeforskriftenes krav. Boligbyggelaget tilbød retting av dette. Av premissene i herredsrettens dom fremgår at retten forutsetter at tilbudet om retting fastholdes uten at spørsmålet om retting er omhandlet i herredsrettens domsslutning. Etter lagmannsrettens syn burde boligbyggelagets påstand for herredsretten omfattet retting av manglene forbundet med det lille soverommet og frifinnelse vedrørende de øvrige punkter, mens herredsrettens domsslutning - ut fra premissene - burde omfattet pålegg om retting av manglene forbundet med det lille soverommet og for øvrig frifinnelse.

Herredsrettens dom er påanket til lagmannsretten og det er gjort gjeldende at det foreligger feil bevisvurdering og rettsanvendelse.

Om sakens bakgrunn for øvrig vises til herredsrettens dom, som gir et dekkende bilde av saksforholdet. Det er imidlertid påpekt at to datoer er angitt feil i herredsrettens dom. På dommens side 2, sjette avsnitt, tredje linje, er datoen 10. desember 2000 angitt. Det riktige skal være 10. desember 1999. Videre er det på side 4, fjerde avsnitt, annen linje, angitt datoen 3. januar 2000. Det riktige skal være 4. januar 2000.

De ankende parter har sammenfatningsvis anført:

Partene inngikk den 23. juli 1999 tildelingskontrakt. Gjennom dette ble det etablert en gjensidig bebyrdende kontrakt.

Fra november 1998 var Hamar og Omegn Boligbyggelag klar over at det ville bli forskjellige takhøyder ved at det ble laget to nedforinger i leiligheten. Hamar og Omegn Boligbyggelag bestilte tegninger fra arkitekten som tegnet bygget, for å benytte disse i det salgsprospekt som skulle utarbeides. Ifølge arkitekten var disse tegningene ikke egnet til å gi kjøperne av leilighetene tilstrekkelig informasjon. Salgsprospektene ble utarbeidet i mai 1999. Under møtet kjøperne hadde med boligbyggelaget den 10. mars 1999 forelå således ikke salgsprospektet. Leilighetsprosjektet ble presentert gjennom det materiale som da forelå og det prospekt som forelå på dette tidspunkt utgjorde kun 4 sider. Under et orienteringsmøte hvor så mange deltar vil det være vanskelig å gripe fatt i detaljer og dette gjelder særlig i og med at de ankende parter på dette tidspunkt ikke engang visste hvilken leilighet de skulle komme til å kjøpe.

Hamar og Omegn Boligbyggelag har opplyst at det ble lagt ekstra arbeid i salgsprospektet. Boligbyggelaget hadde tilgang til opplysninger på dette tidspunkt som viste at det ville bli 2 nedforinger av forskjellig høyde i taket, at det ville bli skråtak i del av stuen og at det ville bli 2 vinduer i stuen i stedet for et stort som forutsatt av ankende part. Boligbyggelaget valgte å la være å ta dette inn i prospektet. Hadde boligbyggelaget gjort dette ville disse endringene fremtrådt med større klarhet for kjøperne som ikke er profesjonelle parter.

På det tidspunkt kontrakten ble undertegnet hadde de to partene svært forskjellig informasjon. Boligbyggelaget kjente til så vel nedforingene som skråtaket og også at det ville bli satt inn to små vinduer i stedet for et stort i stuen. Disse opplysningene ble ikke brakt videre til kjøperne.

Boligbyggelaget har vært kjent med alle endringer bortsett fra flyttingen av en vegg 30 cm. inn i det ene soverommet, på et tidlig tidspunkt. Partenes informasjon om prosjektet var således helt forskjellig på det tidspunkt avtale ble inngått. Høsten 1999 ble Myhrer kjent med at det var skråtak i stuen. Han fikk etter dette tilbud om en annen leilighet, men valgte etter anbefaling fra representanter for boligbyggelaget å beholde den leilighet han allerede hadde tegnet kontrakt på. Heller ikke på dette tidspunkt fikk Myhrer orientering om at det ville bli nedforinger i taket og at veggen mot yttergang på det ene soverommet ville blir flyttet 30 cm. inn i soverommet. Dette til tross for at boligbyggelaget på dette tidspunkt var kjent med disse endringene.

Boligbyggelaget opptrådte illojalt ved ikke å gi disse opplysninger videre til kjøperne.

Myhrer var i leiligheten i desember 1999 uten at han da la merke til noen nedforinger. Disse ble Myhrer først klar over i januar 2000. Han tok da opp spørsmålet med Sæther, som representant for boligbyggelaget, og Sæther sa da at Myhrer kunne fremsette krav på grunn av de endringene som var skjedd.

Rettighetene og pliktene i kontraktsforholdet følger av den inngåtte avtalen. Avtalen viser til salgsprospektet. I kontrakten er det tatt forbehold om å foreta slike nødvendige endringer i planen som ikke medfører at boligen blir vesentlig forringet. Det anføres at dette gjelder boligens standard og utstyr. Vedrørende endringer i tegningene fremgår av prospektet at det kun er tatt forbehold om mindre endringer på disse.

Hamar og Omegn Boligbyggelag hadde en informasjonsplikt som går langt utover hva som har tilflytt kjøperne av informasjon. Markedsføringsloven §2 og §3 gir regler om informasjonsplikt i tillegg til det som følger av vanlige obligasjonsrettslige regler. I det neste utbyggingsprosjektet Hamar og Omegn Boligbyggelag gikk inn på - etter Midtbyen borettslag - gis det i prosjektet klare anvisninger på så vel skråtak som nedforinger i taket. Av det prospekt som var utarbeidet for Midtbyen borettslag, var det ikke mulig å se verken nedforinger eller skråtak. Skråtaket fremgår riktignok av fasadetegningene, men er ikke lett å se for en som ikke er kyndig i å lese byggetegninger. Det burde vært gjort oppmerksom på så vel skråtaket som nedforingene i taket og flyttingen av den ene veggen i soverommet med 30 cm.

Verken avhendingsloven eller kjøpslovens bestemmelser kommer til anvendelse. Det er vanlige obligasjonsrettslige regler som kommer til anvendelse. Det er vist til Rt-1998-1510 og Rt-1999-408.

I denne saken står en overfor et kontraktsforhold hvor det som skal leveres er beskrevet gjennom kontrakten. Det som er levert avviker fra hva som skulle vært levert ifølge kontrakten. I en slik situasjon har man krav på et forholdsmessig prisavslag men man kan også kreve erstatning for tap ut over hva som er dekket gjennom prisavslaget. Prisavslag og erstatning er to forskjellige forhold.

Det foreligger mangler i leiligheten Myhrer og Halvorsen kjøpte. Forbeholdet i prospektet kan ikke forstås som et forbehold om å levere en mangelfull leilighet. Når veggen er flyttet innover i soverommet blir leiligheten mindre. I prospektet er det ikke tatt noe forbehold om å levere en leilighet som er mindre enn hva som er avtalt. Boligbyggelaget kan ikke kreve vederlag for et areal som ikke er levert. Leien er også beregnet ut fra et areal på 79 m2 og når leiligheten kun er 78 m2 er det beregnet leie for et areal som er større enn hva leiligheten i realiteten er.

Det kreves erstatning for den ekstra månedlige leie de ankende parter må betale på grunn av at leien er beregnet ut fra 79 m2 og ikke 78 m2 slik leiligheten er. Erstatningsbeløpet pr. år må kapitaliseres og gir en kapitalisert verdi på ca kr 15.000.

I og med at leiligheten er 1 m2 mindre enn hva den skulle være, har de ankende parter også krav på et forholdsmessig prisavslag, det vil si kr 16.500.

Ifølge beregninger foretatt av takstmann vil skråtaket og nedforingene gjøre at leiligheten har en salgsverdi som er kr 60.000 lavere enn hva den ville vært uten skråtak og nedforinger.

Takstmannen har også avgitt uttalelse om at det forhold at det er satt inn to mindre vinduer i stedet for et stort i stuen, samt at det ene vinduet på det store soverommet er 30 cm smalere enn planlagt, vil medføre at salgsverdien er kr 10.000 lavere enn hva den ellers ville vært.

Det gjøres etter dette krav på prisavslag med kr 16.500 med bakgrunn i at leiligheten er 78 m2 i stedet for 79 m2 som angitt i prospektet. Videre kreves prisavslag med kr 60.000 på grunn av at leiligheten har skråtak samt at det er foretatt to nedforinger i taket. Det kreves videre prisavslag med kr 10.000 på grunn av at vinduet på soverommet er 30 cm smalere enn planlagt og at det er satt inn to vinduer i stuen i stedet for ett større. Videre kreves det erstatning for for store leieutgifter ved at leiligheten er 1 m2 mindre enn hva den skulle vært med kr 15.000.

Hva angår det lille soverommet i leiligheten så har dette et volum som er 1 m3 mindre enn hva som skal til for å oppfylle byggeforskriftene. Boden er blitt tilsvarende større. Utbedringskostnader for dette er anslått til ca kr 25.000, og det bør gis et tilsvarende prisavslag.

Det er ingen mulighet for å flytte veggen på soverommet og det er heller ingen mulighet for å endre vinduene eller nedforingene og skråtaket. Boligbyggelaget har således ingen mulighet for å reparere de mangler som er oppstått og det eneste alternativ er å kreve prisavslag eller erstatning for disse.

Myhrer ønsker enten utbedring eller prisavslag men det erkjennes at boligbyggelaget har rett til å foreta utbedring i den grad dette er mulig.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Hamar og Omegn Boligbyggelag dømmes til å betale Ruth Halvorsen og Harry Myhrer et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 90.000,-, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd fra 15. februar 2000 til betaling skjer.

2. Hamar og Omegn Boligbyggelag dømmes til å betale Ruth Halvorsens og Harry Myhrers saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3, første ledd fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.»

Ankemotparten har sammenfatningsvis anført:

Det foreligger et kontraktsforhold og det er viktig at det tas utgangspunkt i kontrakten.

Bevisførselen for lagmannsretten har - med et par mindre unntak - ikke brakt noe nytt inn i saken i forhold til slik den forelå for herredsretten.

Hamar og Omegn Boligbyggelag var høsten 1998 klar over at det ville bli nedforinger under balkongene i overliggende etasje, på grunn av kravet om isolasjon. Boligbyggelaget var ikke klar over at det var nødvendig med nedforing på grunn av bærebjelker. Dette ble boligbyggelaget klar over på et langt senere tidspunkt.

Det forhold at det ble skråtak i stuen har ligget inne hele tiden. Det fremgår av prospektet og ble akseptert av Myhrer i forbindelse med at han i 1999 ble tilbudt å bytte leilighet, noe han ikke ønsket.

Nedforingskassene i leiligheten utgjør ikke en mangel. Oppfatningen av betydningen av nedforingene vil være forskjellige. Mange vil oppfatte en takløsning med nedforinger som spennende.

Vedrørende det forhold at det er to smalere vinduer i stuen i stedet for et bredere, fremgår det klart av det prospektet som ble fremlagt, at det ikke ville bli et bredt vindu. Kravet til funksjonalitet og lyskrav er fullt ut tilfredsstilt.

Hva angår arealet bemerkes at det forhold at leiligheten er 1 m2 mindre enn hva som sto i prospektet ikke utgjør noe vesentlig avvik. Dette ligger klart innenfor et arealavvik som må kunne aksepteres. I prospektet er det dessuten benyttet betegnelsen ca 79 m2 . Det var ikke mulig på det daværende tidspunkt å angi størrelsen av leiligheten mer nøyaktig.

Hva angår det lille soverommet så er boligbyggelaget villig til å utbedre dette ved å flytte veggen lenger inn i boden slik at byggeforskriftenes krav til soverom er oppfylt. Boligbyggelaget har påtatt seg et utbedringsansvar vedrørende dette.

Det er ikke skjedd verken noen villedende forretningsførsel eller utilstrekkelig veiledning i forbindelse med salget av leiligheten.

Boligbyggelaget har levert den vare som kunne forventes. Det foreligger ikke mangler ut over det forhold at det lille soverommet er blitt noe for lite, og som er tilbudt rettet.

I herredsretten ble det kun krevet erstatning mens kravet nå er splittet i et krav på erstatning og prisavslag.

Det forhold at leiligheten er blitt 1 m2 mindre gir ikke krav på prisavslag idet dette ligger innenfor de arealavvik som må aksepteres.

Når det fremsettes krav om erstatning med kr 15.000 fordi man må betale leie tilsvarende en leilighet som er 1 m2 større, medfører dette at samme krav kreves dekket både gjennom krav om erstatning og prisavslag. Leien dekker dessuten omkostninger som ikke er fullt ut arealavhengige og den beregning som er foretatt fra ankende parts side er ikke riktig.

Det bemerkes videre at det i uttalelsen fra den takstmannen som har kommet til at salgsverdien av leiligheten er kr 60.000 mindre på grunn av nedforinger og skråtak fremgår at skjønnet er usikkert. Andre ville hatt en annen oppfatning idet det er hver enkelts subjektive oppfatning som er avgjørende. Det forhold at det er satt inn to vinduer i stuen i stedet for ett og at det ene vinduet på det store soverommet er blitt noe mindre gir ikke grunnlag for prisavslag.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at Hamar og Omegn Boligbyggelag forplikter seg til å utbedre det lille soverommet slik at rommet får et volum på 15 m3.

2. Ruth Halvorsen og Harry Myhrer dømmes til å betale Hamar og Omegn Boligbyggelags saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten.

Innledningsvis bemerkes at kjøpsloven og avhendingsloven ikke kommer til anvendelse og at de spørsmål saken reiser må løses ut fra alminnelig obligasjonsrettslige prinsipper, jf Rt-1998-1510.

Videre bemerkes at det etter lagmannsrettens syn ideelt sett kunne vært gitt noe bedre informasjon både gjennom salgsprospektet og senere vedrørende de endringer som viste seg nødvendig under byggeprosessen. Dette er imidlertid ikke - i den foreliggende sak - av noen vesentlig betydning for spørsmålet om erstatning/prisavslag.

Areal:

I prospektet er leilighetens størrelse oppgitt dels til 79 m2 og dels til ca 79 m2 . Ut fra opprinnelig tegninger ville leiligheten blitt på 79 m2 . På grunn av en bærende søyle i yttergangen på utsiden av de ankende parters leilighet og kravene til rømningsveier i leiligheter med livsløpsstandard, måtte ytterveggen til det store soverommet i de ankende parters leilighet flyttes ca 30 cm inn. Dette medførte at leiligheten ble 78 m2 . Et arealavvik på 1 m2 på en leilighet av denne størrelse er ikke et arealavvik av en slik størrelsesorden at dette kan anses som en mangel. Arealavviket gir derfor ikke grunnlag for verken prisavslag eller erstatning.

Nedforinger:

I leiligheten er det to nedforinger, en på ca 22 cm. på grunn av isolasjon under overliggende innglasset veranda og en nedforing på ca 7 cm. på grunn av nødvendige bærebjelker. Bygningsforskriftenes krav om takhøyde i oppholdsrom er oppfylt.

Under oppføringen av et bygg - og særlig av et så stort prosjekt - vil det bestandig være en rekke byggetekniske problemer som må finne sin løsning under oppføringen. De opprinnelig tegningene - som også var inntatt i prospektet - var utarbeidet for å gi det nødvendige grunnlag for å innhente anbud på en totalentreprise, og var ikke beregnet på å gi svar på detaljløsninger. Av den grunn inneholder tildelingskontraktens pkt 1 annet ledd et forbehold om å kunne foreta slike nødvendige endringer som ikke medfører at boligen blir vesentlig forringet. Spørsmålet om hvorvidt det foreligger en mangel i forhold til den inngåtte kontrakt vil etter dette avhenge av hvorvidt de to nedforingene må anses å gjøre boligen vesentlig forringet.

Etter lagmannsrettens syn har nedforingene liten eller ingen betydning for leilighetens funksjonalitet. Skal de derfor kunne sies å forringe boligen vesentlig, må det være ut fra estetiske betraktninger slik at leilighetens omsetningsverdi er redusert. Etter lagmannsrettens syn vil spørsmålet om den valgte takløsning vil medføre en lavere omsetningsverdi være helt avhengig av en subjektiv oppfatning. Noen vil være av den oppfatning at et flatt tak uten nedforingene vil være en bedre løsning, mens andre vil synes den valgte løsning er spennende og at den ikke medfører noen lavere salgsverdi. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det er sannsynliggjort at den valgte takløsning medfører en lavere omsetningsverdi og prisavslag tilkjennes ikke.

Skråtak i stue:

Vedrørende skråtaket i stuen bemerkes at det fremgår klart av fasadetegningene på prospektets s. 31 at det ville bli skråtak i en del av stuen og dette fremtrer klart selv for kjøpere uten spesielle kunnskaper om lesing av byggetegninger. De ankende parter kan ikke høres med at de har vært ukjent med dette. Prisavslag tilkjennes ikke på grunn av at deler av stuen har skråtak.

2 vinduer i stuen:

Det følger videre av samme fasadetegning at vinduene i stuen, der skråtaket går ut, ville bli lavere enn vanlig vindushøyde. Dette fremgår så klart at også kjøpere uten spesielle kunnskaper om lesing av byggetegninger må ha skjønt dette og de ankende parter kan heller ikke høres med at de har vært ukjent med dette. Av tegningen fremgår videre klart at det ikke ville bli ett bredt vindu. Ut fra tegningen synes det heller som om det var tilsiktet 3 smale lave vinduer. Hvis det er oppstått en misforståelse på grunn av at de ankende parter trodde de hadde kjøpt leilighet i en annen etasje, er dette et forhold de selv må bære ansvaret for.

Det tilkjennes etter dette ikke prisavslag på grunn av at det er 2 lave vinduer under skråtaket i stuen.

Vindu på soverommet:

Det forhold at det på det store soverommet er et vindu med 30 cm. smalere lysåpning enn hva tegningen tilsa medfører ingen vesentlig forringelse av boligen. Vinduet vender i vinkel ut mot en overbygget gang slik at hverken hensynet til utsikt eller lys tilsier at endringen har noen vesentlig betydning. Forholdet omfattes av det forbehold som er tatt i tildelingskontraktens pkt. 1 annet ledd og gir ikke grunnlag for prisavslag.

Det lille soverommet:

Hamar og Omegn Boligbyggelag har erkjent ansvar for utbedring av det lille soverommet slik at volumet blir på minst 15 m3 som er kravet i henhold til byggeforskriftene. Boligbyggelaget har krav på å kunne foreta retting.

Samlet vurdering:

Som det fremgår av ovenstående legger lagmannsretten til grunn at det med tilstrekkelig klarhet fremgår av fasadetegningene at det ville bli skråtak i stuen og at det ville bli flere lave vinduer under skråtaket. Dette inngår således som en del av avtalen.

Lagmannsretten må imidlertid vurdere om det forhold at det ble nedforinger i taket, at det ene vinduet på det store soverommet ble 70 cm. bredt i stedet for 100 cm., og at leiligheten ble 78 m2 i stedet for 79 m2, samlet medfører at boligen blir vesentlig forringet, jf kontraktens pkt 1 annet ledd. Etter lagmannsrettens syn vil heller ikke endringene samlet sett medføre noen nedsatt funksjonalitet for leiligheten og det er heller ikke sansynliggjort at de samlet medfører noen lavere verdi. Etter lagmannsrettens syn medfører endringene - også samlet sett - ikke noen vesentlig forringelse og de omfattes av det forbehold som er tatt i kontrakten.

Saksomkostninger:

Til spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten er det fra den ankende part anført at ankemotparten i tilsvaret for herredsretten påsto frifinnelse. Av dommen fremgår imidlertid at boligbyggelaget skal foreta retting av manglene i forbindelse med at det lille soverommet ikke fyller byggeforskriftenes krav, uten at dette er kommet til uttrykk i domsslutningen. Det er anført at saksomkostningsspørsmålet ikke er riktig avgjort.

Til dette bemerker lagmannsretten at opplysningene om at det lille soverommet ikke fylte byggeforskriftenes krav først fremkom i forbindelse med siv. ing Jahrs skriv til de ankende parter av 12. mai 2000. Opplysningene ble kjent for ankemotparten gjennom stevningen. Boligbyggelaget ønsket å kontrollere de opplysninger som var gitt men fikk først ikke adgang til leiligheten slik at kontrollmålinger kunne skje. Da tilsvar ble avgitt var ikke boligbyggelaget gitt adgang til leiligheten. I prosesskrift av 21. juni ble det tilkjennegitt at boligbyggelaget fikk adgang til å foreta kontrollmålinger. I prosesskrift av 13. juli 2000 meddelte borettslaget at kontrollmålinger ville bli foretatt. Kontrollmålinger ble foretatt 24. juli 2000 og under hovedforhandlingen 16. november 2000 for herredsretten tilbød boligbyggelaget retting.

Ut fra dette skal saksomkostningsspørsmålet for herredsretten avgjøres etter tvistemålsloven §174. Lagmannsretten er kommet til at unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd bør anvendes. Lagmannsretten finner at den feilplasserte vegg gjelder et tvistepunkt av liten betydning. Det var nedforingene i taket som utløste søksmålet. Boligbyggelaget fremsatte under hovedforhandlingen for herredsretten tilbud om utbedring av soverommet ved å flytte veggen. Ved å akseptere dette tilbudet ville Myhrer/Halvorsen kommet i samme stilling som etter domsresultatet, men tilbudet kom så sent at de måtte forberede tvistepunktet og forhandle om det under hovedforhandlingen. Dette er utgifter som ville vært spart hvis tilbudet hadde kommet umiddelbart etter at boligbyggelaget hadde fått konstatert at veggen var feilplassert. Det er for herredsretten inngitt omkostningsoppgave på kr 40.700, hvorav kr 36.000 utgjør salær. Lagmannsretten finner etter dette at boligbyggelaget - ut fra en skjønnsmessig vurdering - bør tilkjennes erstatning for salærutgifter med kr 30.000 for herredsretten. Utgiftene settes til kr 4.700.

Anken har ikke ført fram og den ankende part bør pålegges å erstatte ankemotpartens omkostninger, idet lagmannsretten ikke finner grunnlag for å anvende unntaksregelen, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.

Advokat Johnsrud har på vegne av sin klient inngitt omkostningsoppgave på kr 40.250 hvorav kr 33.000 utgjør salær. Det er ikke innkommet innvendinger mot denne oppgaven. Retten finner de oppgitte omkostningene nødvendig for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §176 første ledd første punktum. Saksomkostninger tilkjennes således overensstemmende med omkostningsoppgaven med kr 40.250.

Lagmannsretten finner at det på grunn av at herredsrettens domsslutning ikke omfatter retting bør utformes ny domsslutning.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Hamar og Omegn Boligbyggelag frifinnes mot å utbedre det minste soverommet slik at rommet får et volum på minst 15 m3 luft.

2. Harry Myhrer og Ruth Halvorsen dømmes in solidum til å betale saksomkostninger for herredsretten med 34.700 - trettifiretusensyvhundre - kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av herredsrettens dom.

3. Harry Myhrer og Ruth Halvorsen dømmes in solidum til å betale saksomkostninger for lagmannssretten med 40.250,- - førtitusentohundreogfemti - kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, fra 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.