LB-1999-500
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-01 |
| Publisert: | LB-1999-00500 |
| Stikkord: | Narkotika, Innførsel av heroin |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-05852 M/65 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00500 M/02. Anke til Høyesterett fremmet til behandling, deretter forkastet, HR-2001-00163. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Mitsem, formann. Lagdommer Kjersti Graver. Sorenskriver Ragnar Thoresen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §12, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A er født *.*. 1963. Han bor i i U1. Br Miladinovi Br 109, Tetovo i den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. Han tilhører den albanskspråklige folkegruppen i hjemlandet og har makedonsk statsborgerskap. For tiden er han i varetektsarrest ved Ullersmo landsfengsel. Han oppgir sitt yrke til kokk, er gift og forsørger to barn på 8 og 17 år. Han har videre oppgitt at han før arrestasjonen hadde han en månedlig inntekt på DM 3 000 - 4 000. Vedr. formuesforholdene vises det til bemerkninger nedenfor.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 15. april 1998 er A satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av:
Straffeloven §162 første og tredje ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Pnsdag 30. oktober 1996 innførte B på oppdrag fra A 9,3 kg heroin til Norge om bord på M/F «Peter Wessel» som kom til Larvik fra Fredrikshavn ca kl. 18.00. Stoffet var skjult i drivstofftanken i en Mercedes Benz 300 TD med belgiske kjennemerker - - .
Oslo byrett avsa dom den 6. oktober 1998 med slik domsslutning:
A, født *.*..63 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, jf femte ledd; alt sammenholdt med straffeloven §12, til en straff av fengsel i 14 -fjorten- år. Til fradrag i straffen kommer 398 dager -tre hundre og nitti åtte- for utholdt varetektsarrest.
Saksomkostninger idømmes med kr 40.000 - førti tusen.
Tiltalte har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 11. februar 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 28., 29., 30. november og 1. desember 2000. Tiltalte og 10 vitner avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er forelagt ett spørsmål i henhold til tiltalebeslutningen og har besvart spørsmålet med ja.
Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling, slik at tiltalte dømmes overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Aktor nedla slik påstand:
A, f. *.*..1963 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 13 -tretten år. Til fradrag i straffen går 1186 -ettusenetthundreogåttiseks- dager for utholdt varetektsfengsel.
Forsvareren ba tiltalte ansett på mildeste måte.
Til straffutmålingen bemerkes:
Saken gjelder innførsel til Norge av et særdeles stort heroinparti, ca 9,3 kg. (tørket tilstand) heroinbaseholdig stoffblanding, der innholdet heroinbase er fastslått å være ca 50 % i gjennomsnitt.
Innførselen skjedde ved hjelp av en belgisk kurer, som fraktet narkotikaen skjult i dieseltanken på en belgiskregistrert personbil. Han ankom til Norge med fergen Peter Wessel fra Fredrikshavn, etter å ha reist fra Makedonia, gjennom Italia, Østerrike, Tyskland og Danmark. Bilen ble kontrollert ved ankomsten til Larvik, og heroinet ble da funnet. Kureren er idømt 10 års fengsel ved Nedre Romerike herredsretts dom av 23. oktober 1997. Ved straffutmålingen ble det lagt vekt på at han hadde samarbeidet med politiet, og dette førte bl.a til pågripelse av tiltalte og utlevering av ham fra Sveits ultimo desember 1997.
Opplegget for innførselen av dette heroinpartiet må karakteriseres som meget profesjonelt og grundig planlagt. Dette er tilfellet selv om profesjonaliteten sviktet noe i mottakerapparatet her; etter omstendighetene er det unødvendig å gå nærmere inn på dette.
Det legges til grunn som utvilsomt at tiltaltes rolle må karakteriseres som sentral når det gjelder organiseringen av innsmuglingen til Norge. Forsvareren har gjort gjeldende at han bare var en praktisk medhjelper og tolk, men dette fremstår etter bevisførselen som en klar undervurdering av hans rolle. Det legges således også til grunn at det var han som hadde den løpende kontakten med kureren underveis gjennom Europa og etter ankomsten til Norge. Det er på den annen side mye som tyder på at en tredje person, i saken til dels benevnt «Marko», sto klart over tiltalte i hierarkiet i Makedonia. Tiltalte kan dermed ikke karakteriseres som hovedmannen. Selv om kvantumet i seg selv er tilstrekkelig til at 2. straffalternativ i straffeloven §162 tredje ledd kunne være anvendelig, finner lagmannsretten at dette - rollefordelingen i Makedonia tatt i betraktning - ikke vil være aktuelt. Strafferammen er dermed opp til 15 års fengsel, jf. 1. straffalternativ.
Under enhver omstendighet tilsier almenpreventive grunner at det forholdet tiltalte er kjent skyldig i må føre til en ubetinget fengselsstraff av en meget betydelig lengde, opp mot maksimumsstraffen, jf. bemerkningene om dette i lagmannsrettens dom av 17. desember 1999 (sak nr. LB-1999-01038 M) og henvisningene der til Høyesteretts praksis. Dette er tilfellet selv om saken er blitt gammel og tiltalte derfor også har hatt et svært langt varetektsopphold, fra 4. september 1997 (pågripelsen i Sveits) og frem til i dag, etter aktors beregning - som forsvareren ikke hatt bemerkninger til - 1186 dager. Det bemerkes videre at ankeforhandlingen også er omberammet flere ganger, kort før saken skulle behandles, på grunn av problemene med å avvikle bevisopptak i utlandet, jf. om dette kjæremålsutvalgets kjennelse vedrørende fengsling av tiltalte av 23. august 2000. I tillegg vil soning i et fremmed land være en ekstrabelastning.
Utover dette vites intet å bemerke i formildende retning.
Retten bemerker endelig at tiltalte har flere domfellelser for overtredelser av utlendingsloven i Sveits og dessuten en dom i Makedonia, så vidt forstås for pengefalsk. Dette tillegges ikke vekt ved straffutmålingen. Imidlertid bemerkes at det straffbare forhold som nå pådømmes er begått relativt kort tid etter løslatelse fra soning av den sistnevnte dommen.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 13 år, som påstått av aktor. I likhet med byretten har lagmannsretten funnet støtte for dette i Rt-1995-238, der det for innførsel av ca 5 kilo heroin ble fastsatt en straff av fengsel i 14 år for en person som hadde en «noe mer sentral rolle» enn kurerene; tiltalte i vår sak må minst karakteriseres på samme måte. At straffen settes lavere enn i dommen fra 1995, skyldes de formildende omstendigheter som er nevnt ovenfor.
Straffen er satt noe ned, og tiltalte pålegges ikke å betale saksomkostninger for lagmannsretten. I lys av at skyldspørsmålet er avgjort overensstemmende med tiltalen og på samme som i byretten, er det imidlertid ingen grunn til at tiltalte ikke skal betale saksomkostninger for byretten eller til å redusere omkostningsbeløpet, som ble fastsatt til kr 40.000, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd. Det legges vekt på at tiltalte etter det opplyste har en, særlig etter makedonske forhold, ikke ubetydelig egen inntekt fra fast eiendom. Så vidt forstås, er han ikke eier av eiendommene, som tilhører hans ca 75 år gamle mor, men slik at han etter skikken i hjemlandet er sikret å arve dem. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd, 1. straffalternativ, jf. femte ledd til en straff av fengsel i 13 -tretten- år, med fradrag av 1186 -ettusenetthundreogåttiseks- dager for utholdt varetekstarrest.
Han dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger for byretten med 40.000 -førtitusen- kroner.