LF-2000-668

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-03-15
Publisert:	LF-2000-00668
Stikkord:	Skjevdeling
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre skifterett - Frostating lagmannsrett LF-2000-00668. Anke til Høyesterett nektet fremmet, se HR-2001-00641.
Parter:	Ankende part: A, X (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Sølberg, Ålesund). Motpart: B, Y (Prosessfullmektig: Advokat Anne N. Hovde, Ålesund).
Forfatter:	Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Lagdommer Arve Rosvold Alver. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1991) §59, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Rettsgebyrloven (1982) §10, §69

Saken gjelder skjevdeling etter ekteskapsloven §59.

B (B), født *.*. 1947 og A (A), født *.*. 1946, som begge hadde vært gift tidligere, inngikk ekteskap 2. desember 1978. B hadde på det tidspunkt tre barn, mens A hadde to barn. Sammen har partene en sønn, C , født i 1979.

Ekteskapet varte i ca. 19 1/2. Faktisk separasjon skjedde i månedskiftet april/mai 1998, formell separasjon ved bevilling fra fylkesmannen i Møre og Romsdal 26. juni 1998.

Eiendommen - - -veien 1 i X var oppført av As bestefar, D i 1937. A overtok fra sin mor en ideell 1/3-del av - - -veien 1 i 1967. Ekteparet B og A bodde i perioden 1978 til 1982 i leiet leilighet på Æ, men flyttet i 1982 til en ledig leilighet i - - -veien 1, der de senere bodde. - - -veien 1 er en bygård beliggende i sentralt og rolig strøk i X, inneholdende seks leiligheter og en hybel. To søsken av A eier hver sin ideelle 1/3-del av eiendommen sammen med ham. Eiendommen er et sameie, som ikke er seksjonert.

Selskapet Z AS ble startet av A og en kompanjong i 1992. A har siden da hatt sitt daglige virke i dette selskapet og eier pr i dag 99 av 150 aksjer. B var ansatt i Z AS fra oktober 1995 til samlivsbruddet, ca. 2 1/2 år.

I forbindelse med offentlig skifte i felleseieboet for Sunnmøre skifterett reiste B skiftetvist i søksmåls form.

Sunnmøre herredsrett som skifterett avsa 18. april 2000 dom med slik domsslutning:

«1. Av de verdier som kreves skjevdelt av A under skiftet av felleseie, knyttet til eiendommen - - -veien 1 i X, skal verdier for et beløp på kr 275.000 -kronertohundreogsyttifemtusen - tildeles B.

2. B og A er internt ansvarlig for egen gjeld under skifteoppgjøret.

3. A frifinnes for Bs krav om utbetaling av inntil kr 206.415 for verdien av halvparten av aksjene i Z AS.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har påanket dommen - domsslutningens punkt 1 og 4 - til Frostating lagmannsrett.

Det er enighet mellom partene om at A har krav på skjevdeling for så vidt gjelder andel av eiendommen - - -veien 1 i X. Tvisten går på omfanget av skjevdelingen da B gjør gjeldende at full skjevdeling vil føre til et «åpenbart urimelig resultat», jf ekteskapsloven §59 annet ledd.

For så vidt gjelder herredsrettens domsslutning punkt 1 har B ved aksessorisk motanke gjort gjeldende at den verdiandel av - - -veien l som er tildelt B er satt for lavt.

B har for øvrig erklært aksessorisk motanke for så vidt gjelder herredsrettens domsslutning punkt 3. Temaet er verdien av 99 aksjer i Z AS, som uomtvistet går inn i felleseiet, men hvor herredsretten konkluderte med at aksjene var verdiløse på det aktuelle tidspunkt.

Ankeforhandling for lagmannsretten fant sted i Ålesund 8.-9. februar 2001. Partene og tre vitner avga forklaring. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten, selv om ingen av partene har erklært anke over herredsrettens dom -domsslutningens punkt 2 om gjeldsansvar.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

A har krav på skjevdeling i medhold av ekteskapsloven §59 første ledd. Skjevdelingskravet gjelder ideell 1/3-del av - - -veien 1 som A mottok fra sin mor 10-11 år før han møtte B.

Herredsretten har tatt feil både i sin rettsanvendelse og bevisvurdering når den har konkludert med at skjevdeling bare kan gjennomføres delvis i det aktuelle tilfelle under henvisning til unntaksregelen i ekteskapsloven §59 annet ledd. Dette er en snever unntaksregel som ikke kommer til anvendelse på et tilfelle som nærværende.

Det erkjennes at ekteskap av 19 1/2 års varighet er såpass langvarig at dette er et argument i Bs favør. Men et langvarig ekteskap er i seg selv ikke tilstrekkelig til å sette til side hovedregelen i §59 første ledd om skjevdeling.

En redusert skjevdeling er et skritt i retning av likedelingsregelen. Denne har sin lovgrunn i at de verdier som er skapt under ekteskapet bør deles mellom to ektefeller som begge har deltatt i verdiskapningen.

I det aktuelle tilfelle er det ikke skapt verdier under ekteskapet, bortsett fra verdistigning på sameieandelen, som ikke kan tilbakeføres til noen av ektefellenes innsats under ekteskapet.

B kan ikke sies å være kommet i en vanskelig økonomisk situasjon etter skilsmissen. Hun gikk inn i ekteskapet uten formue og går ut av ekteskapet i samme situasjon. As økonomiske situasjon er også uendret, idet hans formue fortsatt er sameieandelen.

Formuen i - - -veien 1 er bundet og en utbetaling til B overensstemmende med herredsrettens dom vil forutsette en opplåning av sameieandelen som gjør at A kommer i en dårligere økonomisk situasjon enn før ekteskapet.

Begge ektefeller har hatt likviditetsfordel av at de under ekteskapet har kunnet bo i - - -veien 1 til rimeligere leie enn markedsvilkår.

Herredsretten har i sin vurdering av det økonomiske resultat for partene etter ekteskapets oppløsning lagt til grunn en urealistisk høy verdivurdering av sameieandelen i - - -veien l. I den forbindelse har A vist til takst innhentet fra takstmann Jan Erik Klock av 22. juni 2000, som viser en betraktelig lavere verdi.

Det er også pekt på at det i løpet av ekteskapet ikke skjedde noen standardheving eller vesentlig utbedring av eiendommen med felleseiemidler. B har ikke ytet noen økonomisk innsats knyttet til eiendommen. Når det gjelder innsatsen for så vidt gjelder familiens behov for øvrig, har A bidratt i samme omfang som B, særlig fordi man må legge vekt på at B brakte inn i ekteskapet tre særkullsbarn, som hun naturlig nok må bære hovedansvaret for.

Aksjene i Z AS tilhører uomtvistet felleseiet, og skjevdeling er ikke aktuelt. Aksjene må verdsettes pr i dag, jf ekteskapsloven §69 annet ledd. Man står overfor et offentlig skifte der verdien på utlodningstidspunktet er avgjørende, så langt det dreier seg om eiendeler som ektefellene eide sammen.

Verdsettingstidspunktet vil uansett ikke få betydning i det aktuelle tilfellet da aksjene i Z AS ikke hadde verdi på separasjonstidspunktet, og heller ikke har verdi på utlodningstidspunktet.

Det vises i så måte til revisors brev til styret i selskapet av 9. juni 1999, revisors brev til A av 22. februar 2000, årsberetningen for Z AS avgitt 5. juni 2000 samt revisors brev til selskapet av 5. juni 2000.

A har frembudt selskapet for salg uten å finne kjøpere. Han hevder å ha tilbudt B å overta aksjene for kr O i forbindelse med forhandlinger om skifteoppgjøret.

A har nedlagt slik påstand:

«1. A har krav på å holde verdien av en ideell 1/3-del av - - -veien 1 i X utenfor delingen i skifteoppgjøret med B.

2. Herredsrettens dom - domsslumingens punkt 3 - stadfestes.

3. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

B har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det bestrides ikke at A kan kreve skjevdeling for så vidt gjelder sameieandelen i - - -veien l. Denne sak står imidlertid midt i kjernen for den unntaksregel som følger av ekteskapsloven §59 annet ledd, selv om det erkjennes at dette er en «snever unntaksregel». Unntaksregelen gir mulighet for bortfall av skjevdelingsadgangen helt eller delvis dersom full skjevdeling vil innebære at resultatet - alt i alt - blir åpenbart urimelig.

Herredsretten har bedømt både bevisene og loven korrekt når den har kommet til at skjevdelingen må begrenses, da det motsatte ville gi et åpenbart urimelig resultat. B bør tilfalle 1/3-del av verdien av sameieandelen i - - -veien l. Lagt til grunn en verdi på denne sameieandelen på kr 1.500.000, kreves utlagt på hennes lodd et beløp på inntil kr 500.000.

Det gjelder her et langvarig ekteskap på 19 1/2 år, det dobbelte av ekteskapets varighet i Rt-1999-177.

B ville - under forutsetning av full skjevdeling - gå ut av 19 1/2 års ekteskap med en gjeldsbelastning på ca. kr 160.000, mens A ville komme ut med en positiv nettoverdi, sameieandelen, som i hvert fall har en verdi i størrelsesorden 1,3-1,5 millioner kroner.

B har i store deler av ekteskapet vært dobbeltarbeidende. Foruten å ha hatt arbeid utenfor hjemmet i den alt vesentlige del av ekteskapet, har hun utført mer hjemmearbeid enn A. I tidsperioden 1985-88 drev hun en gavebutikk etablert av partene i fellesskap. Denne utviklet seg imidlertid dårlig og etter avvikling av butikken i 1988 sitter hun igjen med en gjeld på ca. kr 160.000, en gjeld som A ikke har vært villig til å dekke sin del av.

I perioden 1988-95 arbeidet hun hos andre arbeidsgivere, men fra oktober 1995 ble hun ansatt i Z AS, der hun jobbet frem til samlivsbruddet. På grunn av at selskapet var i en oppbyggingsfase, fikk hun beskjeden lønn i Z AS til tross for at hun arbeidet på heltid.

Det er fullstendig urimelig at hun etter å ha jobbet i 19 1/2 år for fellesskapet blir sittende igjen kun med en gjeldspost.

Inn i fellesforbruk er også gått ca. kr 50.000 fra en arv som B mottok i 1997.

For så vidt gjelder den andre delen av motanken aksepterer B at aksjene i Z AS utlegges A. Det hevdes imidlertid at herredsretten har tatt feil når den har kommet til at aksjene ikke har økonomisk verdi. Selskapet gikk med overskudd både i 1996 og 1997. I 1998 kom et underskudd på over kr 300.000, et resultat som tyder på at innsatsen har vært vesentlig mindre. Den resultatrapport som foreligger for perioden frem til 31. august 2000 innebærer imidlertid en positiv trend.

Samtidig er det alltid stor usikkerhet knyttet til verdsetting av aksjer som ikke prises gjennom omsetning. Selskapet har opparbeidet goodwill gjennom flere år, et ikke ubetydelig forhandlernett og har sin varebeholdning. Selskapet gir to fulle arbeidsplasser.

Verdsettingstidspunktet for aksjene må være separasjonstidspunktet (april/mai 1998). En annen løsning ville gi mulighet for manipulasjon all den stund A hele tiden har hatt hånd om virksomheten. På dette tidspunkt hadde man den verdsettelse av aksjene som forelå i forbindelse med regnskapsavleggelsen født xx.xx.97, kr 760 pr aksje.

B har nedlagt slik påstand:

«1. Av de verdier som kreves skjevdelt av A under skiftet av felleseiet, knyttet til eiendommen - - -veien 1 X, skal verdier for et beløp begrenset oppad inntil kr 500.000 tildeles B.

2. A tilpliktes å betale til B 1/2-part av verdien av aksjene i Z AS, med tillegg av 12% rente p.a. fra dommens forkynnelse til betaling skjer.

3. B og/eller det offentlige tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12% rente.»

Lagmannsretten bemerker:

Hovedanken - spørsmålet om skjevdeling

Det er enighet mellom partene om at ideell 1/3-del av - - -veien 1 i X er innbrakt i fellesboet av A. Denne eide han flere år før partene møttes. A har på denne bakgrunn krevet sameieandelen i - - -veien 1 holdt utenfor delingen i medhold av ekteskapsloven §59 første ledd. B har ikke bestridt at vilkårene for skjevdeling etter denne bestemmelse er til stede, men har krevet at skjevdelingsretten delvis skal falle bort i medhold av ekteskapsloven §59 annet ledd, fordi full skjevdeling vil føre til et «åpenbart urimelig» resultat. Det er gjort gjeldende at 1/3-del av sameieandelens verdi - hva den måtte være - skal tilfalle B.

Både lovens ordlyd («åpenbart urimelig resultat») og lovens forarbeider tilsier at bestemmelsen er å forstå som en «snever unntaksregel», jf. Høyesteretts bemerkninger om dette i Rt-1999-177 (183). Og som Vera Holmøy uttaler i artikkelen «Om skjevdeling» i Lov og Rett 1997 side 23 (24) «Skjevdelingsreglene åpner ikke for en finmasket rimelighetsvurdering i det enkelte tilfelle».

I ekteskapsloven §59 annet ledd er det nevnt to forhold som det særlig skal legges vekt på i rimelighetsvurderingen, nemlig ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

For så vidt gjelder ekteskapets varighet har Høyesterett i Rt-1999-177 ikke tillagt betydning i noen retning et ekteskap som hadde vart i 10 år.

I så måte står nærværende sak i en noe annen stilling, da ekteskapets varighet er på 19 1/2 år. Bestemmelsen må forstås slik at ekteskapets lengde ikke i seg selv er tilstrekkelig til å begrunne unntak fra hovedregelen om skjevdeling. Det gjenstår en helhetlig vurdering av partenes innsats og bidrag til familiens underhold og videre de økonomiske forhold etter ekteskapet, vurdert opp mot det relativt strenge vilkår som loven setter - «åpenbart urimelig resultat».

Det er på det rene at B ikke hadde noen formue da hun inngikk ekteskapet med A i 1978, etter at de hadde vært samboende i Bs leilighet på Æ siden 1977. Etter ekteskapet ville hun - med full skjevdeling - sitte igjen med en gjeld i størrelsesorden kr 160.000. Gjelden var i sin helhet pådratt i forbindelse med etablering av egen virksomhet - en gavebutikk - som ble startet opp i 1985 og avviklet i 1988. Selv om gavebutikken først og fremst skulle gi arbeid til B, ser lagmannsretten virksomhetsetableringen som et prosjekt i felles interesse. At B sitter alene med gjeldsansvaret, er et moment som så avgjort trekker i retning av at skjevdelingsadgangen reduseres.

Under ekteskapet har det vært en tradisjonell arbeidsfordeling, der retten finner det sannsynlig at B nok har gjort noe mer husarbeid, mens A har hatt de største inntekter. Ingen av partene synes å ha benyttet vesentlige økonomiske midler til eget personlig forbruk.

Etter oppløsningen av ekteskapet er B bosatt på Y i bolig tilhørende hennes nye samboer. Hun er for tiden under attføring med ytelse fra folketrygden ca. kr 6.500 pr måned. A er bosatt i den tidligere felles leilighet i - - -veien 1 i X og har sitt virke i sitt eget selskap Z AS, med månedlig inntekt kr 20.000. A har ingen gjeld bortsett fra at han hefter for andel fellesgjeld i sameiet - - -veien 1 med ca. kr 100.000.

Forutsatt full skjevdeling vil A sitte som eneeier av sameieandelen i - - -veien l. Sameiet som sådan tok opp et lån i 1993 til utskiftning av vinduene i bygården. Gårdens avkastning har gått til nedbetaling av dette lånet, slik at det pr i dag gjenstår ca. kr 300.000, der A som nevnt hefter for 1/3-del.

Det er presentert svært forskjellige synspunkter fra de to parter med hensyn til hvilken omsetningsverdi - - -veien 1 har pr i dag, og likeledes den ideelle 1/3-del som eies av A. Forut for herredsrettens behandling av saken forelå en verdivurdering fra IGMA AS ved Gjert Myklebust av 28. mars 2000, innhentet av B. Eiendommens omsetningsverdi er antydet til ca. kr 5 millioner, mens As leilighet medregnet andel av kjeller/loft/tomt er verdsatt til ca. kr 900.000. Gjert Myklebust har som vitne for lagmannsretten gjort gjeldende at verdianslaget på ca. 5 millioner for eiendommen i sin helhet, er en potensiell verdi forutsatt enighet om seksjonering blant sameierne. Myklebust har samtidig opplyst at han ser sameiekonstruksjonen som en prisreduserende faktor ved salg av ideell 1/3-del.

A har etter herredsrettens dom innhentet en takst fra takstmann Jan Erik Klock, datert 22. juni 2000. I denne taksten er teknisk verdi på eiendommen satt til kr 3.400.000, eiendommens normale salgsverdi kr 1.800.000 og ideell 1/3-part, kr 600.000. Den store forskjellen på teknisk verdi og normal salgsverdi er begrunnet ut fra sameiekontruksjonen og boretten til As mor.

Begge takstmennene har utdypet sine vurderinger og resonnementer i forklaring for lagmannsretten. Dette har gjort at forskjellene mellom de to takster ikke synes så påfallende, som takstdokumentene i seg selv ga inntrykk av.

Det objekt som har betydning for saken er ideell 1/3-del av eiendommen. Lagmannsretten finner det klart at organiseringen som sameie vil være prisdempende, så lenge ikke sameieandelene selges under ett. Boretten til As mor, som er begrenset til en av seks leiligheter og som forutsetter betaling av vanlig leie, vil neppe ha særlig betydning for prisnivået ved omsetning av en ideell 1/3-del. Bygården har svært sentral beliggenhet i et fredelig strøk og vil således være attraktiv til boligformål.

Lagmannsretten finner ut fra en sammenlignende vurdering av de to avholdte takster, samt takstmennenes forklaring for retten at verdien av en ideell 1/3-del av - - -veien 1 i X ligger i størrelsesorden kr 1-1.2 millioner kroner.

Den økonomiske konsekvens av full skjevdeling i dette tilfelle ville således innebære at B satt igjen med en netto på minus kr 160.000, mens A satt igjen med en netto på pluss kr 1-1.2 millioner kroner.

Ekteskapets varighet, de arvemidler B tilførte boet i 1997 samt den omstendighet at Bs gjeld er resultatet av et felles økonomisk prosjekt, tilsier at full skjevdeling i dette tilfelle - slik lagmannsretten ser det - vil gi et åpenbart urimelig resultat.

Retten er derfor kommet til at skjevdelingen bare delvis kan kreves gjennomført på skiftet, og har med hensyn til det beløp som tilfaller B fra skjevdelingsaktivumet, kommet til samme resultat som herredsretten, nemlig kr 275.000. Domsslutningens punkt 1 blir således å stadfeste.

Motanken - spørsmålet om aksjenes verdi

B har erklært motanke for så vidt som A er frifunnet for hennes krav om utbetaling av et beløp inntil kr 206.415, for verdien av halvparten av aksjene i Z AS. A har tatt til motmæle og hevder herredsrettens dom er korrekt for så vidt det er lagt til grunn at aksjene ikke har økonomisk verdi.

Partenes prosedyre har delvis dreid seg om hvilket verdsettingstidspunkt som skal legges til grunn. Alternativene har vært verdsetting på tidspunkt for samlivsbruddet eller verdiene i dag. Lagmannsretten finner ikke grunn til å drøfte dette spørsmålet nærmere, da det er vanskelig å se at aksjene har hatt noen positiv verdi på noen av de aktuelle tidspunkter.

Lagmannsretten slutter seg på dette punkt til herredsrettens konklusjon med henvisning til selskapets revisor, John B. Johansen. Etter årsavslutningen for 1998 er hans konklusjon at aksjene har negativ verdi, beregnet både ut fra substansverdiberegning og avkastningsverdiberegning. Resultatene etter 1998 har vært negative og har således ikke øket aksjenes verdi. Retten ser at det nok ligger et potensiale i bedriften, men dette er først og fremst knyttet til As personlige innsats i årene fremover, da selskapet er så lite. Domsslutningens punkt 3 blir således også å stadfeste.

Saksomkostninger

Hovedanken har vært forgjeves og A ilegges saksomkostninger for denne i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

B er innvilget fri sakførsel. Hennes prosessfullmektig, advokat Hovde, har inngitt arbeidsoppgave, godkjent samlet salær kr 31.850,-. Egenandel er beregnet til kr 8.187,- og i tillegg har B reiseutlegg med kr 2.000,-. 2/3 av omkostningene skal henføres til hovedanken. Dette tilsier at det offentlige tilkjennes kr 15.775,- og B kr 6.791,-.

B har nedlagt påstand om rentetillegg til saksomkostningene. Denne rente, som p.t. utgjør 12% p.a., fastsettes ved en henvisning til forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum.

Motanken har også vært forgjeves, og for denne ilegges B saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. As prosessfullmektig, advokat Sølberg, har oppgitt sitt salærkrav for lagmannsretten til samlet kr 38.000,-, hvorav 30% skal henføres til motanken. Dette legges til grunn, jf tvistemålsloven §176 første ledd, hvilket gjør at A skal ha erstattet kr 11.400,- av sine saksomkostninger. Vitneutgiftene henføres til hovedanken.

A har ikke nedlagt påstand om renter av saksomkostningene.

Det bemerkes at såvel hovedanken som motanken er gebyrfri, jf. rettsgebyrloven §10 nr 6.

Lagmannsretten har ikke runnet grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Det bemerkes at Bs krav om skjevdeling og del i verdi av aksjeposten er reist i sammenheng med offentlig skifte av fellesboet - etter skifterettens frist for å reise skiftetvist i søksmåls form, jf. rettsbok av 9. desember 1999 fra Sunnmøre skifterett. Stevning skulle da etter lagmannsrettens oppfatning vært tilstilet skifteretten - ikke herredsretten - og dom skulle også vært avsagt av Sunnmøre skifterett. Feilen har imidlertid ingen betydning og lagmannsretten stadfester herredsrettens dom.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom - domsslutningens punkt 1, 3 og 4 - stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til det offentlige 15.775 - femtentusensyvhundreogsyttifem - kroner og til B 6.791 - sekstusensyvhundreognittien - kroner med tillegg av rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, p.t. 12% p.a. fra forfall 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom og til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B til A 11.400 - ellevetusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.