LB-2000-942

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-10-31
Publisert:	LB-2000-00942
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Fredrikstad byrett nr 00-01062 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00942 M/01. Anke til Høyesterett fremmet, deretter forkastet; HR-2000-01502.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad). Bistandsadvokat: Advokat Cathrine Olsen.
Forfatter:	Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness. Herredsrettsdommer Cecilie Walnum. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §207, §12, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-2, §3-5, §5-2

Tiltalte A er født *.*. 1928, er gift og bosatt i - - - 11 B, X. Han er pensjonist og mottar ca kroner 8.000 pr. måned i pensjon. Likningen for 1998 viser en nettoformue på kroner 7.000. Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller botlagt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 25. oktober 1999, ble han satt under tiltale ved Fredrikstad byrett for overtredelse av:

I

Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang, herunder samleie, med ett barn under 14 år.

Grunnlag:

I tidsrommet fra 1979 til 1989, i - - -veien 3 A i X og/eller i - - - 8 i Y og/eller på en busstur til Z, stakk han ved en eller flere anledninger en finger inn i skjeden til B, f. 1975 og/eller i hennes analåpning, og presset ved en eller flere anledninger sin erigerte penis helt eller delvis inn i hennes skjede og/eller hennes analåpning, og/eller slikket han hennes nakne kjønnsorgan og/eller fikk henne til å masturbere seg og/eller fikk en puddel til å slikke henne nakne kjønnsorgan hvoretter han styrte hundens tiss inn i hennes skjede.

II

Straffeloven §207 første ledd, 2. straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, hvor den utuktige omgang også var samleie.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der beskrevet. B er hans barnebarn.

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.

Straffeloven §12 nr. 3 a får anvendelse for post I.

Fredrikstad byrett avsa den 28. februar 2000 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*..1928 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd 2. straffalternativ, jf straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Fra straffen går 1 -en- dag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å betale B 2.193.548 - tomillioneretthundreognittitretusenfemhundreogførtiåtte- kroner, hvorav 15.548 -femtentusenfemhundreogførtiåtte- kroner utgjør erstatning for utlegg, 1.878.000 - enmillionåttehundreogsyttiåttetusen- kroner utgjør tap i fremtidig arbeidsfortjenesten og 300.000 -trehundretusen- kroner utgjør oppreisning. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker.

Tiltalte har anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen, og det borgerlige rettskrav. Ved lagmannsrettens beslutning av 22. mars 2000, ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 23. - 27. oktober 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og ga forklaring. Det ble avhørt 23 vitner. To vitner nektet å forklare seg. Bistandsadvokat var oppnevnt. Som oppnevnt sakkyndige møtte professor Kjell Noreik og overlege Kristin Aase. Professor Noreik har sammen med professor Berthold Grünfeld 14. januar 1999 avgitt rettspsykiatrisk erklæring, godkjent av den rettsmedisinske kommisjon, med slik konklusjon:

1. Vi anser ikke A som sinnssyk, bevisstløs eller som lidende av forbigående sterkt nedsatt bevissthet på tidspunktene for de påklagede handlinger og heller ikke som sinnssyk på tiden for undersøkelsen.

2. Vi anser ham ikke som lidende av mangelfullt utviklede sjelsevner, men vi anser ham som en person med varig svekkede sjelsevner.

Etter begjæring fra statsadvokaten og med samtykke av forsvareren ble overlege Aases mandat under ankeforhandlingen utvidet til å omfatte en vurdering av barns reaksjon på seksuelle overgrep og deres senere beskrivelse av slike overgrep.

Lagretten ble forelagt fire spørsmål, to hovedspørsmål som ble besvart med ja og to tilleggsspørsmål som ble besvart med nei. Retten la kjennelsen til grunn. Tiltalte skal da dømmes for utuktig omgang, dog ikke samleie, med en sønnedatter under 14 år.

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:

1. A, f. *.*. 28, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Straffeloven §62 er anvendt. Til fradrag kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.

2. A dømmes til å betale erstatning og oppreisning til B fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 2.637.361,-, innen to uker fra dommens forkynnelse.

Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.

Lagmannsretten legger under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde ved straffutmålingen til grunn at tiltalte i hele den 10-årsperiode tiltalen gjelder, gjentatte ganger befølte barnebarnet B i skrittet, dels inn under og dels utenpå hennes truse, videre førte han i hele tidsrommet gjentatte ganger en eller flere fingre inn i og delvis gjennom skjedeåpningen, minst én gang også inn i endetarmsåpningen, og minst 10-15 ganger fra barnet var fire år og i resten av det samme tidsrom berørte han med sitt kjønnsorgan barnebarnets skjedeåpning idet han foretok samleielignende bevegelser. I tillegg til dette brukte han jevnlig barnets hånd til å masturbere ham. Dels hadde tiltalte sedavgang under disse overgrep, dels - ved masturbasjon - umiddelbart etter. Da barnet var i 10-12-årsalderen førte han en hunds erigerte kjønnsorgan inn i eller gjennom barnets skjedeåpning på en slik måte at hunden over et tidsrom på flere minutter gjorde parringsbevegelser mens han selv onanerte.

Barnet ble sterkt skadet ved disse overgrep. Den barne- og ungdomspsykiatrisk sakkyndige, overlege Aase, beskriver i sin uttalelse om hennes helsesituasjon en ytterst alvorlig tilstand. Av erklæringen hitsettes:

Vurdering av Bs psykiske helse:

I tillegg til mine samtaler med B gjennomførte undertegnede 21.8.00 et strukturert psykiatrisk intervju for allmennpraksis sammen med B for å lette det diagnostiske arbeidet i forhold til hennes psykiske vansker. Ut fra Bs sykehistorie og opplysninger fra de to psykologene hun har gått til behandling hos i tillegg til hennes voksenpsykiatriske journal, fyller B følgende diagnose-kriterier i den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon, norsk utgave - ICD-10:

F43.1 Posttraumisk stresslidelse

F41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse.

F45.0 Somatiseringslidelse.

F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse.

F98.0 Ikke-organisk enuresis.

Graden av psykiatrisk sykdom hos B er svært alvorlig og vil sannsynligvis nødvendiggjøre langvarige opphold i institusjon, eventuelt langvarig og intensiv poliklinisk psykoterapeutisk behandling. Psykopatologien til B er imidlertid så alvorlig at det må angis tvil om selv langvarig behandling vil gi lindring av de alvorlige psykiske symptomene og bedre hennes funksjonsnivå i vesentlig grad.

Grad av medisinsk invaliditet:

Den medisinske invaliditet settes til 80 %. B hadde ingen invaliditetsgrad før overgrepene.

B fremstår i dag som en ung kvinne sterkt preget av psykiske og fysiske plager som er påført henne som følge av de overgrep A er tiltalt for. De symptomer og problemer B angir at hun har i dag kan i sin helhet forklares ved at hun har vært utsatt for gjentatte seksuelle overgrep fra tidlig barnealder og opp til 16 års alder. Det er en klar årsakssammenheng mellom de overgrepene hun har vært utsatt for og hennes nåværende psykiske, fysiske og sosiale plager. Symptombildet er typisk for denne pasientgruppen.

Det finnes ingen andre opplysninger i hennes somatiske eller psykiatriske sykehistorie som kan forklare symptombildet.

B er daglig preget av angst og depresjon, har gjort 6 alvorlige forsøk på å ta sitt eget liv. Hun plages av mareritt hvor hun gjenopplever overgrepene om natten, er i lange perioder plaget med nattlig sengevæting. Hun har vansker med å komme i gang med vanlige dagligdagse gjøremål om morgenen og må ofte bruke flere timer før hun kan komme i gang med helt enkle daglige gjøremål. Pga. dette har B en hverdag som lett blir kaotisk og hvor hun ikke klarer å holde struktur. Hun har problemer med å holde avtaler, fordi hun kan glemme innholdet i samtaler med andre og fordi hun har vanskelig for å ha et realistisk tidsbegrep. Hun har store vanskeligheter med å danne nære relasjoner med andre personer, og hvis hun gjør det blir hun svært avhengig av og knyttet til disse personene, noe som i hennes første ekteskap førte til at hun ble mishandlet fysisk, psykisk og seksuelt.

B har også fått en svært mangelfull skolegang, og har av de foran angitte grunner hatt store vanskeligheter med å få inntektsgivende arbeid og beholde arbeidsforhold over tid. Hun har til nå ikke noen gang klart dette.

Undertegnede mener at hennes omfattende psykiske skader vil påvirke hennes mulighet for inntektsgivende arbeid i fremtiden i vesentlig grad.

Bs manglende evne til struktur og forutsigbarhet i dagliglivet har sannsynligvis også ført til at hun har blitt gravid og tatt abort 11 ganger, og at hun når livet blir for vanskelig for henne tar overdoser med tabletter og alkohol som har ført til 6 innleggelser ved sykehus frem til nå. B er i behov av langvarig psykiatrisk behandling, og det er sannsynlig at hun over tid også vil trenge medikamentell behandling. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om en slik behandling vil kunne føre til varig bedring av de alvorlige psykiatriske symptomene, og undertegnede er i sterk tvil om det med behandling vil være mulig å gi B lindring av hennes alvorlige psykiske symptomer og bedring av hennes daglige funksjon.

Retten legger etter bevisførselen den sakkyndiges vurdering av overgrepsfølgene til grunn.

B ga under ankeforhandlingen en forklaring som på alle punkter - så langt hun i sin nåværende helsetilstand var i stand til å beskrive opplevelsene - må anses troverdig.

Den eneste uklarhet av betydning i hennes forklaring gjaldt spørsmålet hvorvidt tiltalte ved sitt bruk av kjønnsorganet trengte gjennom skjedeåpningen og inn i vagina. Hennes forklaring styrkes ved overlege Aases sakkyndige uttalelser om barns reaksjon på og deres senere beskrivelse av seksuelle overgrep.

Den første opplevelse hun forklarte seg om ble tidfestet til fireårsalderen. Da fikk bestefaren henne til - hjemme hos hennes foreldre - å kle av seg og danse for ham, hvoretter han fikk henne til å legge seg på en sofa og la seg oppå henne idet han førte sitt kjønnsorgan mot hennes skjedeåpning. Forsvareren har bestridt hennes fremstilling og hevdet at man ikke kan huske opplevelser fra fireårsalderen. Retten er, blant annet med støtte i overlege Aases forklaring, av den oppfatning at B husker denne opplevelse fordi situasjonen etter tidligere erfaringer med bestefaren føltes sterkt truende.

Senere ut over i den aktuelle periode ble denne type overgrep for det meste begått i bestefarens seng. B har forklart at hun en rekke ganger av tiltaltes hustru ved overnattingsbesøk ble plassert i ekteparets dobbeltseng, mens ektefellen tilbragte natten på en sofa nedenunder. Tiltalte befølte barnebarnet i skrittet, førte en eller flere fingre inn i skjedeåpningen hennes og avsluttet med å føre sitt erigerte kjønnsorgan inn i skjedeåpningen, ofte med sedavgang. Lagretten har besvart tilleggsspørsmål om samleie med nei, og retten legger derfor til grunn at hans kjønnsorgan ikke ble ført inn i vagina, men dog helt til grensen for samleie.

Under familiesammenkomster tok bestefaren B på fanget og lurte, når anledningen bød seg, en finger inn i hennes ytre kjønnsdeler og delvis inn i skjedeåpningen. Av skam- og skyldfølelse gjorde B sitt beste for å skjule disse overgrep, som foregikk med resten av selskapet tett innpå. Tiltalte hvilte hver dag middag i sengen ovenpå, og B ble ofte under sine besøk av ektefellen bedt om å gå opp og vekke ham og/eller «kose litt» med ham. Bestefaren fikk da barnebarnet til å legge seg i sengen hos ham og befølte henne på samme måte mens han vekselvis brukte hennes hånd til masturbasjon. Når tiden tillot det, fortsatte han til han fikk sedavgang, men ellers avsluttet han med å onanere på badet ved siden av. I alle fall ved én anledning løftet han i sengen hennes hofteparti opp og trengte med en eller flere fingre inn i hennes endetarmsåpning. Det gjorde vondt. Hun har senere hatt problemer med avføring. Hun har også ofte problemer med å spise fordi hun har forestillinger om at hun har bestefarens oppsvulmede penis i munnen. Etter besøkene i bestefarens hjem ble hun ofte kjørt hjem. Hun satt da gjerne på fanget hans og fikk lov til «å styre», mens han med en eller flere fingre befølte hennes ytre kjønnsdeler og skjedeåpning.

Bs søster er profesjonell - - - med flere mesterskapsutmerkelser. Under en minibusstur til et stevne i Z satt B - da ca 12 år gammel - på bestefarens fang, rett bak sin mor som kjørte bilen og ved siden av tiltaltes ektefelle. Bestefaren førte hånden inn under hennes truse og masturberte henne til orgasme. Dette virket ganske særlig fornedrende for B.

Ved alle disse anledninger opptrådte B i en tilstand av offerunderkastelse og forsøkte sjelden å motsette seg overgrepene eller flykte. Hun orket ikke å fortelle noen om overgrepene inntil hun i 15-16 årsalderen fikk til å åpne seg for moren. Hun forklarer at hun følte seg «møkkete».

Et særlig grovt overgrep fant sted i Bs eget hjem da hun var mellom 10 og 12 år gammel. Det nøyaktige tidspunkt kom ikke klart frem under hennes forklaring - hun hadde store vansker med å forholde seg til dette punkt. En hund av rasen mellompuddel tilhørende et inngiftet familiemedlem var i huset og ble av bestefaren hisset opp til parring. Han anbragte B på gulvet og på alle fire med slik avstand mellom knærne at hunden med sitt stive kjønnsorgan kunne nå opp i pikens kjønnsorgan, hvoretter han plasserte hundens forlabber over ryggen hennes og styrte hundens kjønnsorgan inn i hennes. Retten legger - uten å komme i konflikt med lagrettens kjennelse, da forholdet etter straffeloven på dette tidspunkt ikke var å anse som samleie - til grunn at hunden trengte lenger inn enn til skjedeåpningen og at den over et tidsrom på flere minutter gjorde parringsbevegelser. B har forklart at hun mener bestefaren satt ved siden av og onanerte, men retten er noe i tvil hvorvidt hun i en situasjon som denne tilstrekkelig klart kan ha iakttatt bestefaren. Etter overgrepet kom B seg med blødninger og store smerter ut på badet. Hun rullet seg der inn i et teppe som hun siden vasket for å få bort blodet.

Forsvareren har fremholdt at påstanden om et slikt overgrep er for grotesk og må være oppdiktet. Retten legger for sin del, bl a med støtte i overlege Aases forklaring, til grunn at en hund under gitte omstendigheter kan benyttes til slike overgrep. Det er opplyst at den aktuelle puddels adferd generelt hadde preg av sterk og vedvarende parringsvilje. Retten finner derfor også på dette punkt å måtte feste lit til fornærmedes forklaring.

Tiltalte har opptrådt som overhode i en stor familie, han kaller den selv for et «konsern». Hans nåværende ekteskap, som har vart i nesten 30 år, er hans tredje. Fra første ekteskap har han en sønn, Bs far. Denne nektet å forklare seg under ankeforhandlingen. I annet ekteskap fikk han to sønner. Den ene av disse er død. Den annen nektet å forklare seg. Fra tredje ekteskap har han ingen barn, men ektefellen har tre døtre. Disse har forklart seg under ankeforhandlingen. Den ene av dem har to døtre som også har anmeldt tiltalte for seksuelle overgrep - disse saker ble henlagt på grunn av foreldelse. De to andre har i sine forklaringer støttet tiltaltes forklaring om at han ikke har noen som helst befatning med de forhold saken gjelder. Flere vitner har beskrevet tiltalte som en «hjemmets mann» med omfattende sosialt engasjement, bl a som mangeårig sjåfør for funksjonshemmede. I følge disse vitner har han alltid vist stor omtanke og varme for familiemedlemmene. Som eksempel er nevnt at han gjerne har gitt massasje når han fant noen hadde behov for det.

Etter rettens oppfatning har tiltalte grovt utnyttet den tillit han har nytt i familien. Ved dristig og pågående adferd har han klart å skaffe seg seksuelle opplevelser midt i familiekretsen under sammenkomster med mange mennesker tett innpå. Med en uforklarlig tillit fra sin ektefelle fikk han anledning til å misbruke B når hun ble sendt opp for å vekke ham etter middagsluren, uten at ektefellen stusset over hvor lang tid dette kunne ta. Tiltalte er nå redusert på grunn av begynnende demens. Han har ikke vært i stand til å gi noen rimelig forklaring på alt som er blitt foreholdt ham etter barnebarnets forklaring, men fremholder energisk at B lyver. Etter vitneforklaringer skal han i familiemøter tidligere ha innrømmet at han har «tuklet» noe med B, likeså i sin politiforklaring, men slike innrømmelser ligger nå fjernt for ham.

Retten legger til grunn at han i en årrekke har brukt B som objekt for et sterkt og pervertert driftsliv. Et vitne har forklart at han mot anklager fra familiemedlemmer forsvarte seg ved å si. «Det er vel bedre at jeg bruker a' B enn at jeg flyr utpå!». Retten legger til grunn at en slik uttalelse er falt og belyser tiltaltes mangel på personlige og sosiale hemninger.

I skjerpende retning legger retten vekt på at tiltalte etter utløpet av den periode tiltalen gjelder hadde samleie med B. Hun var da ca 16 år og måtte overnatte hos «besteforeldrene» fordi faren var blitt innlagt på sykehuset for infarkt. Tiltalte har også begått seksuelle overgrep mot to andre av sine barnebarn. Disse har i retten her forklart seg om overgrepene og retten legger til grunn at de begge har måttet foreta masturbasjon og opplevet bruk av fingre på samme måte som B, den ene dessuten et forsøk på samleie som ble avbrudt fordi barnet ga fra seg lyder tiltalte var redd ville vekke ektefellen i naborommet. I skjerpende retning legger retten også vekt på at tiltalte gjentatte ganger har nektet å be B om unnskyldning og i stedet beskylder henne for å lyve og dermed «sprenge konsernet».

Familien er nå sterkt splittet. To av nåværende ektefelles døtre har engasjert seg sterkt i saken og påfører B stor tilleggsbelastning ved å beskylde henne for å ha anmeldt bestefaren for å oppnå voldsoffererstatning, som hun skal bruke til utdannelse som «manikyr». Retten kan ikke se at tiltalte kan gjøres strafferettslig ansvarlig for den hets B her utsettes for. Han har full rett til å benekte overgrep, og har neppe hatt ressurser til selv å organisere den støtte han har fått som familieoverhode. Noe formildende kunne det ha virket om han overfor B iallfall i noen grad hadde innrømmet skyld, men det har for retten ikke vært mulig å registrere det minste tegn til anger. Det foreligger heller ikke andre formildende omstendigheter. B klarte ikke før omkring 1991 å fortelle noen om overgrepene og gikk først 1998 til anmeldelse. Tidsforløpet blir imidlertid ikke i saker som denne normalt tillagt vekt.

Aktor har påstått tiltalte idømt fengsel i fire år og seks måneder. Retten finner det klart at de overgrep som her har funnet sted, etter tiltalen over et tidsrom på ti år fra barnets fireårsalder og med et så grovt innslag som bruk av hund må straffes med ubetinget fengsel av betydelig varighet, jf Rt-1992-1229, Rt-1994-463 og Rt-1999-745. Offeret er bl a påført post-traumatisk stress-syndrom og er så hardt skadet psykisk og fysisk at hun for i det hele tatt noensinne å ha håp om å kunne fungere normalt, må gjennomgå langvarig terapi.

Straffen settes til fengsel i fem år. Til fradrag kommer én dag for utholdt varetekt.

Påtalemyndigheten har også nedlagt påstand om erstatning. Den oppnevnte bistandsadvokat har fremlagt beregninger basert på lidt tap etter en gjennomsnittsinntekt fra fylte 23 år på 225.000 kroner årlig. Dertil kreves erstatning for påførte utgifter, tap i fremtidig inntekt basert på samme inntektsnivå, ménerstatning og erstatning for ikke-økonomisk skade, oppreisning, til sammen kr 2 637.361,-. Det anføres at B mest sannsynlig vil være 100 % arbeidsufør også i fremtiden, men det er likevel lagt til grunn at hun vil ha noe restervervsevne i behold.

Etter de fremlagt beregninger utgjør

påførte utgifter kr 15 548

lidt inntektstap kr 267.674

tap i fremtidig inntekt m/skatteulempe kr 1.395.639

ménerstatning kr 658.500

oppreisning kr 300.000

Tiltalte har ikke bestridt beregningene, men hevder at inntektsanslaget er usikkert og oppreisningskravet for høyt. Det er nedlagt slik påstand:

Erstatning, herunder oppreisning, fastsettes etter rettens skjønn

Retten finner ansvarsgrunnlaget klart. De overgrep som har funnet sted er beskrevet og vurdert ovenfor. Fornærmede er påført fysiske og psykiske skader som beskrevet av den sakkyndige. Det foreligger etter rettens mening årsakssammenheng mellom overgrepene og skadene; ingen alternativ forklaring på hennes skader er fremkommet for retten, og det er heller ikke tale om sammenstøt av årsaker.

Skadene må anses påregnelige. Den medisinske invaliditetsgrad er av den sakkyndige satt til 80%. B har aldri hatt inntektsgivende arbeid. Hun har forsøkt seg i en rekke jobber, men uten hell. Den sakkyndige har i sin rapport uttalt:

B har også fått en svært mangelfull skolegang, og har av de foran angitte grunner hatt store vanskeligheter med å få inntektsgivende arbeid og beholde arbeidsforhold over tid. Hun har til nå ikke noen gang klart dette.

Undertegnede mer at hennes omfattende psykiske skader vil påvirke hennes mulighet for inntektsgivende arbeid i fremtiden i vesentlig grad.

...

B er i behov av langvarig psykiatrisk behandling, og det er sannsynlig at hun over tid også vil trenge medikamentell behandling. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om en slik behandling vil kunne føre til varig bedring av de alvorlige psykiatriske symptomene, og undertegnede er i sterk tvil om det med behandling vil være mulig å gi B lindring av hennes alvorlige psykiske symptomer og bedring av hennes daglige funksjon.

B var som barn en begavet - - - og tegnet til i likhet med sin eldre søster å kunne nå langt som profesjonell - - -. Det er imidlertid usikkert hvilke inntekter hun ville kunne påregne og hvilken varighet en slik yrkeskarriere ville ha. Hennes bistandsadvokat har for sine beregninger lagt til grunn en «normal»-inntekt - 225.000 kroner. Retten finner dette rimelig og har intet å bemerke til de matematiske beregninger og neddiskonteringen av fremtidig inntektstap, som er i samsvar med rettspraksis. Det er heller ikke noe å bemerke til beregningen av restarbeidsevnen eller skatteulempen. Det er tatt hensyn til inntekter ved overgangsstønad og senere uføretrygd. Oppgaven over påførte utgifter og beregningene av lidt inntektstap legges også til grunn. Det er her bygget på ligningen for 1999 og bekreftede trygdeinntekter. Ménerstatningen er basert på fornærmedes alder, invaliditetsgrad - 80% - og en kapitaliseringsrente på 5%.

I medhold av skadeserstatningsloven §3-1 og §3-2 settes den samlede erstatning for økonomisk skade til kr 2 337.000. I tillegg finner retten grunnlag for å tilkjenne oppreisning etter skl §3-5. Det er her først og fremst tatt hensyn til handlingenes grovhet, fornærmedes avhengighetsforhold og de særlige krenkelser hun har vært utsatt for. Oppreisningsbeløpet settes til kr 150.000, jf Rt-1992-1229.

Retten kan ikke se at det er grunnlag for lempning, jf skl §5-2.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig. Ved behandlingen av erstatningskravet har bare de juridiske dommere deltatt.

Domsslutning:

1. A, f. *.*. 28, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 -fem- år. Til fradrag kommer 1 -en- dag for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å betale erstatning og oppreisning til B med 2.487.000 -tomillionerfirehundreogåttisjutusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.