LB-2000-1233
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-12 |
| Publisert: | LB-2000-01233 |
| Stikkord: | Bevisanke, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Heggen og Frøland herredsrett Nr 99-00387 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01233 M/02. Ankene til Høyesterett tillates ikke fremmet; HR-2001-00472. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Fredrik Glent) og B (Forsvarer: Advokat Trine Sundby). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Kr Bjerke. Kst lagdommer Hedda Remen. Ekstraordinær lagdommer Georg Lund. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §64, §291, §317, §49, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §257, §258, §40, §41, §436, §437 |
Tiltalte nr 1, A, bopel X er født *.*. 1958.
Tiltalte nr 2, B, bopel Y er født *.*. 1968.
Ved tiltalebeslutning utferdiget 29. juli 1999 av Halden politidistrikt er tiltalte nr 1 og tiltalte nr 2 satt under tiltale ved Heggen og Frøland forhørsrett (feil for herredsrett) for overtredelse av:
I. Straffeloven §257, jf. §258,
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, fra person på offentlig sted, tyveriet gjelder en betydelig verdi eller andre grunner av særlig farlig eller samfunnsskadelig art, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
1. A 2. B
a) I perioden fra 15. februar 1999 til 17. februar 1999 i Stangebrått i Rømskog kommune, banet han seg adgang i tyvs hensikt til en hytte tilhørende C ved å bryte opp en inngangsdør. Han borttok gjenstander fra stedet til en verdi av ca kr 900.000.-.
2. B
b) I tidsrommet mandag 12. april 1999 til tirsdag 13. april 1999 i Kardanvagen 6 i Trollhættan i Sverige, borttok han en Diamant 640 XL campingvogn 1988 modell med svensk reg.nr. NDP 650 til en verdi av kr 120 000.- tilhørende firmaet Fritidsreser i Trollhættan AB.
1. A 2. B
c) I løpet av mars/april 1999 i Fiskebäckskil i Lysekil i Sverige borttok han i en båt av merke Rydhs 480, en båthenger og en skiboks. Båten og tilhengeren ble plassert i Y.
1. A 2. B
d) Natt til torsdag 7. januar 1999 i Vortungen i Rømskog, banet han seg adgang til en hytte tilhørende D ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok bl.a et strømaggregat, 2 stk. hjørneskap, et salongbord, en sittekrakk, slik at fornærmede fikk et tap på ca kr 53.610.-.
1. A 2. B
e) Natt til torsdag 7. januar 1999 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte og en bod tilhørende E ved å bryte opp en eller flere dører. Han borttok bl.a et strømaggregat, møbler, en parafinlampe og et JVC radio/kassettspiller slik at fornærmede fikk et tap på ca kr 52.013.-.
1. A 2. B
f) Natt til tirsdag 11. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende F ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok bl.a et Grundig TV og en vinflaske slik at fornærmede fikk et tap på kr 6.020.-.
1. A 2. B
g) Natt til tirsdag 11. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende G ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok bl.a. TV, brennevin, vertøy, 8 hk påhengsmotor en slik at at fornærmede fikk et tap på ca kr 19.095.-.
1. A 2. B
h) Natt til tirsdag 11. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende H ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok bl.a. TV, møbler, vertøy slik at fornærmede fikk et tap på ca kr 76.113.-.
1. A 2. B
i) Natt til tirsdag 11. november 1997 i Vortungen i Rømskol kommune, banet han seg adgang til en hytte og en bod tilhørende E ved å bryte opp en eller flere dører. Han borttok bl.a. Suzuki båtmotor 9,9 hk, vertøy, TV, et bord, katalyttovn, Suzuki strømaggregat, møbler, slik at fornærmede fikk et tap på kr 70.624.-.
1. A 2. B
j) Natt til mandag 10. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende D ved å bryte opp en inngangsdør. Han borttok bl.a en Yamaha båtmotor og et Yamaha strømaggregat slik at fornærmede fikk et tap på kr 19.140.-.
1. A 2. B
k) Natt til mandag 10. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende I ved å bryte opp en inngangsdør. Han borttok bl.a hermetikk, lommelykter, klær og sko slik at fornærmede fikk et tap på ca kr 10.500.-.
1. A
l) Mandag 7. juni 1997 i Mosseveien 139 i Oslo, borttok han en Askeladden fritidsbåt 95 modell med reg.nr. a 8081 med en 60 hk Mariner utenbordsmotor og en båthenger med reg.nr. DJ 8217 tilhørende J og overlevert den til L i Nore og Uvdal.
1. A
m) Natt til torsdag 3. juli 1997 i Industriområdet Nedre Kalbakkvei 80 i Oslo, borttok han en Kobelsko gravemaskin med reg.nr. LE 17650 til en verdi av kr 500 000.-. og en Scandia lastebil med reg.nr. HS 33082 til en verdi av ca kr 100 000.- alt tilhørende M.
1. A 2. B
n) Høsten 1995 på Finnskogen, banet han seg adgang til 4 eller 5 hytter hytter og borttok bl.a en dobbelseng, kjøpmannsdisk, kommode, aggregat, tepper, brennevin og vertøy eller noe av dette.
1. A 2. B
o) Høsten 1995 i Oslofjorden sannsynligvis i Moss, banet han til 2 -to- hytter på en øy ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok fra stedet bl.a kjøkkenutstyr, møbler, brennevin, vertøy og tepper eller noe av dette.
II. Straffeloven §257, jf. §258, §49
for å ha forsøkt å borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
1. A 2. B
Natt til mandag 10. november 1997 i Vortungen i Rømskog kommune, banet han seg adgang til en hytte tilhørende N ved å bryte opp en inngangsdør. Han lyktes ikke i sitt forehavende idet han ikke fant noe å stjele.
III. Straffeloven §257,
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
1. A 2. B
Natt til mandag 10. november 1997 i Vortungen/Engemosen i Rømskog kommune, borttok han fra en ulåst hytte tilhørende O en 20 kg propangassbeholder til en verdi av kr 1.500.-.
IV. Straffeloven§291,
for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
1. A 2. B
a) Natt til 10. november 1997 i Rømunden i Rømskog, klippet han over og ødela en eller flere hengelåser på en vegbom tilhørende P. Det oppstod skade for ca kr 5.000.-.
1. A 2. B
b) Natt til 10. november 1997 i Vortungen i Rømskog, klippet han over og ødela en eller flere hengelåser på en vegbom tilhørende Sundsrudsgodset. Det oppstod skade for kr 2.460.-.
V. Straffeloven §317 første ledd,
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
1. A
a) I løpet av januar/februar 1999 i Nore og Uldal kommune, oppbevarte han en kassehenger med tidligere svensk reg.nr. ALL 235 enda han forstod at hengeren var fravendt rette eier ved en forbrytelse. Hengeren var stjålet i Sverige høsten 1997 og tilhørte Q.
Subsidiær post:
1. A
I løpet av juli/august 1997 i Oslo, mottok han eller skaffet han seg den under post I l) nevnte båt/henger fra en ukjent enda han forstod at båten og båthengeren var fravendt rette eier ved en forbrytelse.
Subsidiær post:
1. A
I løpet av august 1997 i Oslo, mottok han eller skaffet han seg den under post I m) nevnte gravemaskin fra en ukjent enda han forstod at gravemaskinen var fravendt rette eier ved en forbrytelse.
Heggen og Frøland herredsrett avsa dom 22. oktober 1999 med slik domsslutning:
Tiltalte nr. 1
I
A, født *.*. 58, frifinnes for overtredelse av straffeloven §258, jf. §257 for forholdene i tiltalens post I n) og I o).
II
A, født *.*. 58, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jf. §257, §258, jf. §257, jf. §49, §257, §291 og §317 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder.
III
Han dømmes videre til å betale erstatning til de fornærmede slik:
1. kr 710.000,- til C, Skårer, jf. tiltalens post I a)
2.1 kr 51.110,- til Gjensidige forsikring, skadenr. 2336976.003.95, jf. tiltalens post I d)
2.2 kr 2.000,- til D, 1970 Hemnes, jf. tiltalens post I d)
3. kr 3.000,- til E, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I e)
4. kr 2.000,- til F, 1860 Trøgstad, jf. tiltalens post I f)
5. kr 4.020,- til Loka forsikring AS, skadenr. 60006317.002, jf. tiltalens post I f)
6. kr 1.000,- til H, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I h)
7. kr 75.113,- til Jernbanepersonalets Forsikring, skadenr. 568350-1, jf. tiltalens post I h)
8. kr 70.624,- til Storebrand, skadenr. CX 29702-JRO, jf. tiltalens post I h)
9. kr 2.000,- til D, Trindbergåsen, 1970 Hemnes, jf. tiltalens post I j)
10. kr 9.980,- til I, Stormyrvegen 31, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I k)
11. kr 378.500,- til Gjensidige Forsikring Romerike, skadenr. 1060065.007.95, jf. tiltalens post I m)
12. kr 1.500,- til O, 1950 Rømskog, jf. tiltalens post III
13. kr 5.000,- til P, Ullernkammen 24, 0380 Oslo, jf. tiltalens post IV a)
14. kr 2.460,- og kr 2.803,- til Sundsrudsgodset, Rømskog, ved O, jf. tiltalens post IV b)
Tiltalte nr. 2
I
B, født *.*. 68, frifinnes for overtredelse av straffeloven §258, jf. §257 for forholdene i tiltalens post I n) og I o)
II
B, født *.*. 68, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jf. §257, §258, jf. §257, jf. §49, §257 og §291, til en straff av fengsel i 1 -ett- år, hvorav 6 -seks- måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år.
Til fradrag ved soningen tilkommer 6 dager for utholdt varetekt.
III
Han dømmes videre til, i solidaransvar med A, å betale erstatning til fornærmede slik:
1. kr 710.000,- til C, Skårersletta 10 c), Skårer, jf. tiltalens post I a)
2.1 kr 51.110,- til Gjensidige forsikring, skadenr. 2336976.003.95, jf. tiltalens post I d)
2.2 kr 2.000,- til D, 1970 Hemnes, jf. tiltalens post I d)
3. kr 3.000,- til E, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I e)
4. kr 2.000,- til F, 1860 Trøgstad, jf. tiltalens post I f)
5. kr 4.020,- til Loka forsikring AS, skadenr. 60006317.002, jf. tiltalens post I f)
6. kr 1.000,- til H, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I h)
7. kr 75.113,- til Jernbanepersonalets Forsikring, skadenr. 568350-1, jf. tiltalens post I h)
8. kr 70.624,- til Storebrand, skadenr. CX 29702-JRO, jf. tiltalens post I h)
9. kr 2.000,- til D, Trindbergåsen, 1970 Hemnes, jf. tiltalens post I j)
10. kr 9.980,- til I, Stormyrvegen 31, 2000 Lillestrøm, jf. tiltalens post I k)
11. kr 1.500,- til O, 1950 Rømskog, jf. tiltalens post III
12. kr 5.000,- til P, Ullernkammen 24, 0380 Oslo, jf. tiltalens post IV a)
13. kr 2.460,- og kr 2.803,- til Sundrudsgodset, Rømskog, ved O, jf. tiltalens post IV b)
Om det nærmere saksforhold vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte nr 1, A og tiltalte nr 2, B har i rett tid erklært anke over herredsrettens dom.
Tiltalte nr 1, As anke gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster i tiltalebeslutningen, subsidiært straffutmålingen.
Tiltalte nr 2, Bs anke gjelder straffutmålingen og saksbehandlingen ved pådømmelsen av erstatningskravet.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 14. april 2000 ble As bevisanke og Bs anke over straffutmålingen henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 6. - 8. februar 2001. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 12 vitner hvorav 2 ved telefonavhør. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten bemerker:
Med unntak for tiltalens post I b har B tilstått de forhold han er dømt for ved herredsrettens dom. B har tidligere opplyst overfor politiet at han ved de aktuelle anledninger var sammen med en annen person, som var hovedmannen. Under ankeforhandlingen har B sagt at han delvis var sammen med to andre personer, men lagmannsretten legger til grunn at B for de aktuelle forhold har operert sammen med en bestemt person. B har uttrykkelig benektet at den andre personen er medtiltalte A. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det var A B var sammen med ved alle de anledninger der tiltalen gjelder dem begge. Foruten bevis angående de enkelte poster som lagmannsretten kommer nærmere tilbake til nedenfor, nevner lagmannsretten nå at B overfor politiet ved en anledning har sagt at det var A som var hans medskyldige, og videre legger lagmannsretten til grunn at B søkte om voldsalarm fordi han var redd for A, som han også skyldte penger. B har opplyst at han var redd for sin medskyldige, som han altså ikke overfor herredsretten og lagmannsretten har villet oppgi navnet på. Han har for øvrig heller ikke, så vidt vites, oppgitt navnet på A i sine politiforklaringer, men ved en anledning som nevnt opplyst dette overfor lensmannsbetjent Jensen. Lagmannsretten bemerker i den anledning at de ikke kan se at det foreligger noen formell feil, i alle fall ikke av betydning, i anledning Bs politiforklaring og den derpå følgende egenrapport fra lensmannsbetjent Jensen. Lagmannsretten finner også grunn til å bemerke at B ikke bare har tilstått forhold han er funnet skyldig i ved herredsrettens dom, men også flere andre forhold som det ikke har vært mulig for politiet å komme til klarhet i. Det eneste tilfellet som denne sak omfatter hvor B har benektet sin skyld er forholdet omtalt i post I b, hvor B ble stoppet av politiet mens han var sammen med A. Det er altså bare for dette forholdet hvor de var sammen at B, formentlig for å beskytte A som han er redd for, har benektet skyld. Der hvor han ikke er pågrepet eller på annen måte direkte kan knyttes til A, har B nektet å oppgi hvem han har vært sammen med. Dette styrker også rettens overbevisning om at det er A B har vært sammen med i de forhold lagmannsrettens dom omfatter.
Lagmannsretten legger følgelig etter en samlet vurdering av bevisene til grunn at det er A som har begått de aktuelle lovbrudd sammen med B. Det kan i denne forbindelse nevnes at A fikk sitt forhold, som for Bs vedkommende i den herværende sak er omhandlet i I b, pådømt ved Asker og Bærum herredsretts dom av 10. mai 1999, slik at dette forholdet bare skal iakttas ved den senere straffutmåling for As vedkommende.
For øvrig bemerker lagmannsretten at den i det vesentlige vurderer bevisene og opplysningene ellers på samme måten som herredsretten, og lagmannsretten finner at den i det følgende under behandlingen av de enkelte tiltaleposter kan henholde seg til det som er sagt i herredsrettens dom, jf strpl §41 tredje ledd, men under iakttagelse av kravene til domsgrunnene i §40 siste ledd.
Vedrørende tiltalens post I a bemerker lagmannsretten:
Lagmannsretten legger til grunn at i tiden mellom 15. og 17. februar 1999 ble det gjennomført et omfattende tyveri fra en hytte i Rømskog tilhørende C. Hvorledes innbruddstyveriet ble gjennomført og hva som ble borttatt, fremgår av herredsrettens dom. B har tilstått dette tyveriet, og hans fingeravtrykk er funnet på stedet. Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at A ved anledningen var sammen med B om å begå innbruddstyveriet. Lagmannsretten bemerker særlig at gjenstander som ble borttatt fra stedet senere ble funnet hos en brukthandler på Kongsberg. Det gjelder blant annet en kostbar Chesterfieldsalong og en barseksjon. Innehaveren av bruktforretningen har også forklart seg for lagmannsretten om at den som solgte godset til ham oppga navnet Frank Hansen. Den adresse som ble oppgitt av personen antas fiktiv. Videre foreligger et mobiltelefonnummer fra ham, men dette var et nummer til et kontantkort som ikke er registrert på noe navn. Imidlertid sikret politiet seg trafikkdata fra dette telefonnummeret, og det er foretatt etterfølgende analyse. En person som arbeidet i et bil/motorfirma har blant annet ringt dette nummeret fordi en person ved navn Frank Hansen hadde lagt igjen beskjed om å ringe henne på dette nummeret. Frank Hansen var interessert i å kjøpe en Subaru-motor. Lagmannsretten nevner at As samboer eier en Subaru. Frank Hansen oppga en internettadresse hvor han kunne nås, og denne adressen var « - - online.no.« som var As internettadresse. I denne anledning bemerker lagmannsretten at når A hevder at det ville være dumt av ham å legge igjen sin internettadresse hvis han var Frank Hansen, så er forholdet at kjøp av Subaru-motoren, så vidt lagmannsretten har forstått, var ment som en lovlig disposisjon og at A, som retten mener er Frank Hansen, la igjen sin internettadresse nettopp fordi han var interessert i å kjøpe en Subaru-motor. I den sammenheng fremstår det som logisk, men altså strategisk ikke vellykket, for A å forholde seg som han gjorde.
Det har vært foretatt flere ransakinger hjemme hos A. Ransakingene har funnet sted 16. april, 30. april og 5. mai 1999. En rekke gjenstander som stammer fra innbruddet i Cs hytte er blitt gjenfunnet hos A. Det nærmere omfang fremgår av herredsrettens dom. Det skal videre bemerkes at også noen gjenstander fra dette innbruddstyveriet er blitt funnet hjemme hos B. Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke tvil om at det var A som var med på innbruddstyveriet, særlig fordi gjenstander fra tyveriet er funnet hjemme hos ham, og at det var han som utga seg for Frank Hansen ved salg av tyvegods fra innbruddet hos C til brukthandleren på Kongsberg. As anførsler om kvitteringer og alibi fester lagmannsretten ikke lit til. Når B hevder at A ikke var med, fester retten heller ikke lit til hans utsagn for så vidt, og viser blant annet til det som er omtalt innledningsvis i dommen.
A blir således å dømme etter tiltalens post I a, idet lagmannsretten også finner det bevist at tiltalte handlet i uberettiget vinnings hensikt ved innbruddet og borttakelsen fra Cs hytte.
Til tiltalens post I c bemerkes:
Også dette forholdet har B tilstått. B har erkjent at han også ved denne anledningen var sammen med sin faste kompanjong og at kompanjongens bil. Han har overfor politiet av eget tiltak fortalt om forholdet og har vist politiet hvor godset var hensatt. Som herredsretten fester lagmannsretten lit til Bs forklaring, og hensett til de øvrige opplysninger i saken, herunder det som innledningsvis er sagt om forholdet mellom B og A, og at A, som B, tidligere er domfelt for tyveri av båter, finner lagmannsretten bevist utover enhver rimelig tvil at A har borttatt de gjenstander ved den anledning som er omtalt i tiltalens post 1 c og at han ved anledningen hadde uberettiget vinnings hensikt.
Til tiltalens post I d og I e bemerkes:
Natt til torsdag 7. januar 1999 skjedde innbruddstyverier i Vortungen i Rømskog i henholdsvis hytten til D og E . Måten innbruddstyveriene ble begått på og hva som ble borttatt, fremgår av herredsrettens dom. D møtte som vitne for lagmannsretten. Lagmannsretten legger til grunn som bevist at en rekke gjenstander som er borttatt fra Ds hytte var gjenstander som ble funnet hjemme hos A. B har også erkjent straffeskyld for deltagelse ved innbruddene omtalt i post I d og e. Han har videre forklart at han begikk tyveriene sammen med kompanjongen som i de øvrige tilfeller. Denne kompanjongen er A slik lagmannsretten tidligere har gjort rede for. Som herredsretten finner lagmannsretten bevist at A har begått de handlinger som er omtalt i tiltalens poster I d og I e og at han ved borttagelsen hadde uberettiget vinnings hensikt.
Til tiltalens poster I f, g, h, i, j og k samt post II, III og IV bemerker lagmannsretten:
De forhold som er omtalt i disse tiltalepostene er begått 10. og 11. november 1997 og omfatter innbruddstyverier fra hytter i Rømskog. De aktuelle skadeverk gjelder hengelåser på vegbommer til hytteområdene. Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at lovbruddene ble begått på den måten tiltalebeslutningen beskriver. Også for disse forhold har B erkjent straffeskyld. Også denne gang var han sammen med sin faste kompanjong og benyttet hans Mercedes stasjonsvogn. Tyvegods som stammer fra disse innbruddstyveriene er funnet hjemme hos B. Om de nærmere identifikasjoner av gjenstandene vises til herredsrettens dom. Hva særlig gjelder forholdet under post I h, innbruddstyveri fra hytte tilhørende H, skal lagmannsretten bemerke at tiltalte B i et forsøk på å holde A utenfor saken har fortalt at han har solgt til A en salong som stammer fra innbruddstyveriet hos H. Dette er en forklaring B først har kommet med etter at dom ble avsagt i herredsretten, og lagmannsretten fester ikke noe lit til Bs forklaring her, ikke minst sett i lys av at B, som nevnt innledningsvis, er redd A og for øvrig også skyldte ham penger.
Lagmannsretten finner således bevist utover enhver rimelig tvil at det er A som har vært sammen med B ved alle de anledninger i de nevnte tiltaleposter, og at A ved borttakelsen av de aktuelle gjenstander eller ved forsøk på borttaking av gjenstander, jf post II, handlet i uberettiget vinnings hensikt. Ved forøvelsen av forholdene i post IV hadde han skadeforsett.
Vedrørende tiltalens post I l bemerker lagmannsretten:
Etter at lensmann Arve Bjerke hadde mottatt tips om at A hadde levert en stjålet båt til familien R, foretok han nærmere undersøkelser, og den stjålne båten som omhandlet denne tiltaleposten ble funnet der. Sentralt for denne posten er vitnet A-R. Hans kone er slektning av As samboer. Overfor A-R og B-R hadde A sagt at han kunne skaffe dem en båt som de var interessert i. Vitnet A-R har forklart, og retten legger til grunn, at A leverte båten på en tilhenger til ham. A har benektet enhver befatning med båten, men retten fester ikke lit til hans forklaring her og legger til grunn at A har skaffet til veie og levert båten slik vitnet A-R har forklart så vel i herredsretten som i lagmannsretten. Det var samtale om pris, men så vidt lagmannsretten forstår ble det ikke fastsatt noen endelig pris. Etter hvert ble brødrene R i tvil om As forhold til båten slik at de ikke ville ha noe mer med den å gjøre. A-R og B-R trakk seg senere fra det som måtte ha vært en avtale med A. Imidlertid ble båten stående hos A-R, som senere har fått dom for heleri av båten. Hensett til A-R forklaring, lensmann Bjerkes forklaring og bevisene for øvrig, herunder at retten ikke fester lit til As forklaring om alibi i denne sammenheng, finner lagmannsretten det bevist utover enhver rimelig tvil at A, som åpenbart uriktig har benektet enhver befatning med båten, har borttatt båten i uberettiget vinnings hensikt. Han blir å dømme etter tiltalebeslutningens post I l. Den subsidiære post under V om heleri er således ikke aktuell for As vedkommende.
Til post I m bemerker lagmannsretten:
Lensmann Arve Bjerke har også i retten forklart seg om denne posten i tillegg til post I l. Han mottok tips om at B-R skulle ha mottatt en stjålen gravemaskin fra A. B-R har som vitne fortalt at han har hatt en slik gravemaskin i sin besittelse og at han i utgangspunktet ville kjøpe den av A, som opplyste at den var svensk-importert. Den nærmere bakgrunn fremgår av herredsrettens dom. Det er etter lagmannsrettens vurdering hevet over enhver rimelig tvil at den gravmaskinen som ble stjålet som omtalt under post I m er den gravmaskinen B-R har disponert. Tilsvarende gjelder lastebilen. A har, på samme måte som hva gjelder båten omtalt under post I l, benektet enhver befatning med gjenstandene.
B-R disponerte gravemaskinen noen tid, men fikk etter hvert mistanke om at det var noe «muffens» med maskinen og lastebilen. Han tok derfor kontakt med A om dette. A reagerte sterkt og truet B-R med juling. Til tross for at B-R delvis hadde betalt A for varene, fikk han ikke de dokumentene som A skulle skaffe til veie. B-R ante etter hvert uråd. B-R har forklart, og retten legger til grunn, at etter dette kjørte han gravemaskinen opp på lastebilen og fraktet alt vekk fra sin eiendom og ba A om å hente lastebilen og gravemaskinen på et nærmere angitt sted. B-R registerte dagen etter at lastebilen og gravemaskinen var blitt hentet, hvilket fant sted ultimo juli 1998. Før B-R leverte tilbake lastebilen og gravemaskinen, byttet han ut enkelte deler fra gravemaskinen og brukte disse i en han senere kjøpte.
B-Rs bror, A-R, jf for øvrig ovenfor under post I l, har bekreftet at han hørte om gravemaskinen og lastebilen fra A og at han formidlet kontakt om dette til sin bror B-R. A-R har også bekreftet at han var med å frakte lastebilen og gravemaskinen fra Hokksund til Rødberg og at A var med på dette.
A har som tidligere nevnt benektet enhver befatning med lastebilen og gravemaskinen under post I m, men på samme måte som herredsretten finner lagmannsretten bevist utover enhver tvil at A har hatt befatning med de nevnte gjenstandene slik brødrene R har gjort rede for. Hensett til disse omstendighetene og opplysningene for øvrig i saken finner lagmannsretten bevist utover enhver rimelig tvil at A har borttatt de nevnte gjenstander i uberettiget vinnings hensikt og ikke har vært heler i så henseende. Han blir følgelig å dømme i henhold til tiltalens post I m. Verdiene som der er angitt legges til grunn.
Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at A og B er frifunnet for overtredelse av tiltalebeslutningens poster I n og o, og at disse ikke har vært gjenstand for behandling i lagmannsretten.
Til tiltalebeslutningens post V a bemerker lagmannsretten:
Denne posten gjelder heleri. Lensmann Arve Bjerke fikk etter opplysninger fra B-R i avhør 10. juni 1999 høre om at A oppbevarte en tilhenger hjemme hos B-R far. Lensmannen fant senere hengeren på farens eiendom, og det er ikke tvilsomt at den tilhengeren, som ble funnet, var den som var stjålet og som er omhandlet i denne tiltaleposten. Brødrene R har forklart at tilhengeren tilhørte A og at han hadde bedt om å få oppbevare den der. Som for tiltalens poster I l og m, har A også her benektet ethvert bekjentskap til gjenstanden i tiltaleposten. Det er ikke bevis for at A har stjålet tilhengeren, men det er hevet over enhver rimelig tvil at A forsettlig har oppbevart hengeren på stedet selv om han visste at den var stjålet. Han blir således å dømme etter tiltalens post V a.
Vedrørende straffutmålingen skal lagmannsretten bemerke:
A er funnet skyldig i alle de forhold som ankesaken mot ham omfatter. Han skal således ilegges straff for 12 grove tyverier, 1 forsøk på grovt tyveri ved innbrudd, 1 simpelt tyveri, 2 skadeverk og 1 heleri. Det er tale om verdier i størrelsesorden 1,5 - 2 millioner kroner. Ved herredsrettens dom er B funnet skyldig i 11 grove tyverier, 1 forsøk på grovt tyveri ved innbrudd, 1 simpelt tyveri og 2 skadeverk. I hans tilfelle er det tale om verdier i størrelsesorden 1 - 1,5 millioner kroner. Det er forholdet omtalt i tiltalens post I a for begge som representerer tyveri av de største verdier.
Felles for de lovbrudd A og B har vært sammen om, er at de fremstår som, sett i sammenheng, planlagt og profesjonelt gjennomført og at det har vært en ikke ubetydelig omsetning av tyvegodset senere. Selv om enkelte av forholdene er blitt noe gamle, kan dette ikke tillegges vekt i strafformildende retning for noen av de tiltalte.
Det må i utgangspunktet reageres strengt og med en ikke ubetydelig fengselsstraff for så omfattende vinningskriminalitet som her har vært til pådømmelse, selv om det må foretas en konkret utmåling av straffen hensett til den enkelte gjerningsmanns individuelle forhold. Lagmannsretten bemerker at Høyesterett i avgjørelse inntatt i Rt-1997-1976 har fremhevet at det må legges til grunn at et vesentlig antall vinningsforbrytelser begås av en liten gruppe personer. Både for å styrke samfunnets vern mot de skadelige utslag av denne gruppens aktiviteter og ut fra mer allmenne forholdsmessighetsbetraktninger, fremhevet førstvoterende at det kan være grunn til en generell skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbrytere innenfor den mer omfattende vinningskriminaliteten. Det fremheves for øvrig i samme avgjørelse at den såkalte «rabatt» som gis ved fastsettelse av straff for flere forhold, jf strl §62, §63, §64 etter hvert var blitt for stor når det gjelder vinningsforbrytelse i stort omfang, og at dette også kan begrunne en viss generell skjerpelse av straffenivået i slike saker. Lagmannsretten tar i denne saken utgangspunkt i disse betraktninger.
Hva gjelder straffen som skal fastsettes for A, bemerkes at han tidligere er domfelt fire ganger i perioden 1989 - 1999. De tre siste dommene gjelder vinningskriminalitet tilsvarende den han nå er funnet skyldig i. Også modus går igjen i sakene. Lagmannsretten legger ved den mer konkrete straffutmåling for hans vedkommende til grunn at han var initiativtaker/hovedmann i de lovbrudd som er til behandling. Det er han, ikke B, som har stått for den videre omsetning av tyvegodset. Forholdene som nå er til behandling, angår som nevnt store verdier som er borttatt ved kriminalitet som fremstår som planlagt og langt på vei er profesjonelt gjennomført. Det vises for de nærmere detaljer til behandlingen knyttet til de enkelte tiltaleposter.
De forhold som nå er til pådømmelse i lagmannsretten, er begått forut for Asker og Bærum herredsretts dom av 10. mai 1999, slik at strl §64 kommer til anvendelse i saken. Det bemerkes at det varetektsfradrag som skal gis alt er gitt i Asker og Bærum herredsretts nevnte dom. Ved denne dom ble straffen fastsatt til fengsel i 1 år og 2 måneder, som er sont. Aktor har påstått fengsel i 2 år i nærværende sak. Lagmannsretten finner at en så streng straff vil være noe for høy når strl §64 skal iakttas og fastsetter den til fengsel i 1 år og 9 måneder. Lagmannsretten har da i noen grad hensyntatt at A er i arbeid, har forsørgelsesbyrde og synes å ha et stabilt samboerforhold.
B har, med unntak for post I b, tilstått alle de forhold han er dømt for i saken. Han har også tilstått andre forhold som politiet ikke greide å komme til bunns i slik at han ikke har vært undergitt straffeforfølgelse for alle de forhold han har erkjent straffeansvar for.
B har i motsetning til A ikke vært noen hovedmann i saken. Lagmannsretten legger til grunn at B har stått i et slags avhengighetsforhold til A ved at han har vært redd ham og i tillegg hatt gjeld til ham. B har klart bistått politiet under etterforskingen og hans bistand synes å ha bidratt til oppklaring av forhold som han nå er dømt for, men som ellers ikke ville ha blitt oppklart, og da heller ikke i forhold til A. Lagmannsretten legger videre til grunn at B har fått lite økonomisk utbytte av all den kriminaliteten han nå er dømt for. Han har totalt sett hatt en underordnet rolle ved gjennomføring av den kriminalitet han har begått sammen med A, og har nærmest spilt løpeguttens rolle i en mer eller mindre frivillig sosial situasjon. Det skal også nevnes at han har vært med på å skaffe tilbake stjålne gjenstander.
Imidlertid har B tatt del i en betydelig kriminell aktivitet som har angått store verdier, også for mange av de fornærmede. Allmennpreventive hensyn tilsier at det i utgangspunktet må reageres med en ikke ubetydelig fengselsstraff i en slik situasjon, jf det som ovenfor er gjengitt av Høyesteretts avgjørelse av 1997. Dette hensyn er i Bs tilfelle så tungtveiende at det ikke kan være plass for samfunnstjeneste slik forsvareren har anført. Det skal nevnes at B tidligere er domfelt en gang i 1997 for vinningslovbrudd til 140 timers samfunnstjeneste, som ble fullført i desember 1998. Han har således begått nye lovbrudd etter dette. Lagmannsretten er av den oppfatning at B har søkt å gjøre opp for seg som beskrevet, og han har nå fast arbeid i Manpower og familie å forsørge. Ut fra en samlet vurdering av alle de formildende omstendigheter som taler til Bs fordel, finner lagmannsretten å kunne fastsette den fengselsstraff som skal idømmes til 1 år, hvorav 90 dager gjøres ubetinget og resten, 9 måneder, betinget med prøvetid på 2 år. I fradrag i den ubetingede delen går 6 dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.
Angående spørsmålet om saksomkostninger bemerker lagmannsretten:
As anke har ikke ført frem, slik at han skal ilegges saksomkostninger etter hovedregelen i strpl §436, annet ledd jf første ledd. Hensett til hans økonomiske situasjon, særlig de idømte erstatningskrav, finner lagmannsretten under henvisning til strpl §437 ikke å ilegge ham saksomkostninger.
Bs anke har ikke vært forgjeves, og det er da ikke adgang til å ilegge ham saksomkostninger, jf strpl §436 annet ledd.
For ordens skyld bemerker lagmannsretten at de borgerlige krav som er avgjort i herredsrettens dom ikke har vært gjenstand for behandling i lagmannsretten, slik at herredsrettens avgjørelse for så vidt er endelig.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1958, dømmes for overtredelser av strl §258 jf §257, strl §258 jf §257 jf §49, strl §257, strl §291 og strl §317 første ledd, jf strl § §62-64, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni- måneder.
2. I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen for B, født *.*. 1968, fastsettes til fengsel i 1 -ett- år, hvorav 9 -ni- måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år. I den ubetingede del fragår 6 -seks- dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.