LG-2000-1314
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-07 |
| Publisert: | LG-2000-01314 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger tingrett 2000-0141 A - Gulating lagmannsrett LG-2000-01314 A/02. |
| Parter: | Ankende part: Byggmester Thomas Bjerga (Prosessfullmektig: Advokat Th. Furustøl, Stavanger). Motpart: Tone Lise Fuglesten (Prosessfullmektig: Advokat Kenneth Storalm, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagmann Eivind Eftestøl. Lagdommer Stig Sjong. Ekstraordinær lagdommer Mads Grimstad, fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Håndverkertjenesteloven (1989) §17, §22, §5, §6, §9, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §24, §25 |
Stavanger byrett avsa 23. mai 2000 dom med slik slutning:
«1. Tone Lise Fuglesten frifinnes.
2. Byggmester Thomas Bjerga, Madlamarkveien 76, 4041 Hafrsfjord, dømmes til å erstatte Tone Lise Fuglesten hennes saksomkostninger med kr 47.600,- med tillegg av 12 % rente regnet fra forfall til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen for punkt 2 er to uker.»
Byggmester Thomas Bjerga, heretter oftest Bjerga, har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder dommen i sin helhet, og det er anført å foreligge feil ved byrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Tone Lise Fuglesten, heretter oftest Fuglesten, har inngitt tilsvar til anken og gjort gjeldende at byrettens dom er korrekt.
Ankeforhandling ble holdt 21. og 22. november 2001 i Stavanger Tinghus. Partene og fire vitner ga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Domskonferanse ble holdt i Stavanger 22. november 2001.
Sakens bakgrunn fremgår av byrettens dom s. 1 - 6.
Bjerga har i hovedsak anført følgende:
Bjerga har et krav mot Fuglesten på kr 119.493,-. Kravet utgjør inklusive 12 % rente av kr 107.870,- i perioden 1. februar 1999 til 8. juni 1999 med kr 4.566,-, i alt kr 124.059,-.
Fuglesten plikter for det første å betale kr 40.000,- for utført elektrikerarbeid. Bjerga har ikke påtatt seg noen varslingsplikt overfor Fuglesten, og Fuglesten hadde uansett tilstrekkelig tid til å sørge for at egen elektriker foretok seg det nødvendige. Det bestrides at Fuglesten har krav på fradrag basert på at hun kunne ha fått elektrikerarbeidet utført billigere.
For det annet plikter Fuglesten å betale kr 11.623,- for utførte rørleggerarbeider. Det er ikke fremsatt noen innsigelser knyttet til dette arbeidet.
Videre plikter Fuglesten å betale kr 30.370,- for utførte tilleggsarbeider. Arbeidene ligger i sin helhet utenfor kontrakten mellom partene og de enkelte tilleggsarbeidene må uansett anses akseptert som tilleggsarbeid. Når det særskilt gjelder garasjen vises det til at ringmuren faktisk var større enn det som fremgår av tegningene av garasjen. Det ble ikke gitt opplysninger om dette til Bjerga, og det ble heller ikke reagert på de mål Bjerga innarbeidet i kontrakten. Hertil kommer at byggherrens representant før arbeidet ble utført, erklærte at de var kjent med avviket, og at de forventet et tilleggskrav i den forbindelse.
Det følger av ovenstående at hele fordringen på kr 119.493,- må være akseptabel.
Det bestrides at Fuglesten har reklamert i tide. Byggherren har derfor tapt sin rett til å gjøre en mangel gjeldende, jf. håndverkertjenesteloven §22 første ledd. Det ble kun reklamert vedrørende furugulvet og vanninntrengningen. For de øvrige punkters vedkommende ble det først reklamert ved advokat Storalms brev av 2. juni 1999. Byggherren må ha vært kjent med de påståtte mangler allerede i desember 1998, og i alle fall pr 27. januar 1999. Fristen for å reklamere løp fra sistnevnte tidspunkt. Forarbeidene gir liten veiledning vedrørende fristens lengde. En dom inntatt i RG-1992-889 viser at to og en halv måned kan være for sent. En dom inntatt i Rt-1999-408 viser at tre måneder og 21 dager kan være for sent. I dette tilfellet er det først reklamert fem måneder etter at byggherren var kjent med de påståtte manglene, og det kan ikke være tidsnok.
Bjerga anmodet uttrykkelig om en skriftlig oversikt over de påståtte mangler 2. mars 1999. Han fikk ingen slik liste.
Ettersom det er reklamert for sent har Fuglesten ingen krav som følge av mangler å gjøre gjeldende.
Bjerga hadde anledning til å rette eventuelle mangler, jf. håndverkertjenesteloven §24 annet ledd. Det kunne skje uten vesentlig ulempe for byggherren, og hun hadde ikke særlig grunn til å motsette arbeidet. Det forelå ingen spesielle forhold i denne saken sammenlignet med andre lignende saker. Eventuell irritasjon over at arbeidet ikke var ferdig, må være uten betydning.
For Bjerga ville det ha medgått ca tre dagers arbeid for to håndverkere. Han hadde en absolutt rett til å få utbedre manglene, og byggherren kan ikke kreve prisavslag i stedet.
Realiteten er at byggherren har foretatt avbestilling av diverse mindre arbeider. Bjerga har likevel ikke spart noe som følge av at han ikke utførte disse beskjedne arbeidene. Byggherren må derfor betale regningen fullt ut.
Subsidiært hevdes det at manglenes omfang er vesentlig mindre enn det ankemotparten hevder, og at et eventuelt prisavslag må fastsettes til et vesentlig mindre beløp enn påstått av ankemotparten.
Når det gjelder furugulvet anføres at det ble pusset og oljet i henhold til råd fra kompetent hold. Det bestrides at det var noen mangel ved furugulvet. Det bestrides at Bjerga eller noen av hans folk har laget hakk i gulvet.
Når det særskilt gjelder vanninntrenging vises det til at det kunne ordnes med å montere beslag til et bagatellmessig beløp.
Pipen kunne ikke uten videre kles inn. Byggherren har ikke rett til noe fradrag i anledning pipen. Når det gjelder listing vises det til det som fremkom under befaringen. Svakheter vedrørende paneling ble utbedret og må anses i orden. Dobbelspikring av panel representerer ingen mangel. Det ligger uansett innenfor toleransegrensen. Skjevhet i skillevegg mellom kvistrom og gang ligger også innenfor toleransegrensen. Kanal for lufting, underkledning av terrasser og villaventanlegg ligger utenfor anbudet. Den gjennomførte listing og bruk av silikon utvending innebærer ingen mangel. Ordningen av avløp er i samsvar med avtale idet øvrige deler ble avbestilt. Mangler ved losholter ville blitt rettet. Det er ingen mangel ved drager over garasjeport. Det bestrides at garasjen skulle isoleres.
Subsidiært må det gjøres et fradrag i hovedkravet i form av prisavslag fastsatt etter rettens skjønn.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt
Tone Lise Fuglesten tilpliktes å betale til byggmester Thomas Bjerga kr 124059,- med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd for forbrukerskyldnere regnet fra 8. juni 1999 til betaling skjer.
Subsidiært
Tone Lise Fuglesten tilpliktes å betale til byggmester Thomas Bjerga kr 124059,- med fradrag av erstatning/prisavslag fastsatt etter rettens skjønn for mangler, alt med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrentelovens §3 første ledd for forbrukerskyldnere regnet fra 8. juni 1999 til betaling skjer.
2. I begge tilfeller
Tone Lise Fuglesten tilpliktes å erstatte byggmester Thomas Bjergas saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrentelovens §3 første ledd for forbrukerskyldnere regnet fra forfall til betaling skjer.»
Fuglesten har i hovedtrekk anført følgende:
Byrettens dom er korrekt. Bjerga utførte ikke arbeidet fagmessig, og han ivaretok ikke byggherrens interesser med tilbørlig omsorg. Det forelå mangler ved arbeidet da dette ble avsluttet i desember 1998, og det ble foretatt uberettiget fakturering i anledning påståtte tilleggsarbeider. Fuglesten har for sitt vedkommende reklamert innen rimelig tid, og hun hadde rett til å holde tilbake betalingen i det omfang som ble gjort. Bjerga hadde ikke rett til å utbedre aktuelle mangler. Slik utbedring kunne ikke skje uten vesentlig ulempe for byggherren, og byggherren hadde dessuten særlig grunn til å motsette seg at Bjerga foretok slik retting. Byggherren hadde rett til et prisavslag som er større enn hovedkravet til Bjerga. Fuglesten må derfor frifinnes.
Arbeidet var omfattende og krevde kyndighet. Etter håndverkertjenesteloven §5 skal arbeidet utføres fagmessig. Det kreves vanlig kvalitet.
Arbeidet ble startet sommeren 1998, og fortsatte ut over høsten samme år. Fremdriften stoppet etter hvert opp, og byggherren erfarte dårlig kvalitet på utførelsen. Diverse mangler ble tatt opp underveis.
Bjerga foretok ikke kvalitetssikring med hensyn til de personer som utførte arbeidene. Oppfølgningen til Bjerga var ikke tilfredsstillende. Bjerga hadde ikke tilstrekkelig kontroll med arbeidet.
Byggherren fremsatte reklamasjoner, og Bjerga forsøkte å utbedre aktuelle mangler. Utbedringen var ikke fagmessig, og ga grunnlag for frustrasjon.
Det foreligger en mangel dersom tjenesten ikke fører til det resultat som forbrukeren i samsvar med håndverkertjenesteloven §5, §6 og §9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt, jf. håndverkertjenesteloven §17 første ledd.
Byggherren har reklamert innen rimelig tid etter at hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, jf. håndverkertjenesteloven §22 første ledd. Det ble reklamert knyttet til furugulvet og vannlekkasjen. Det ble også reklamert vedrørende andre forhold. Det ble dessuten fremsatt nøytral reklamasjon, og i den forbindelse opplyst at det forelå en rekke mangler ved arbeidene. Dette må ses i sammenheng med det beløp byggherren holdt tilbake. Det viser omfanget av manglene. Byggherren ville for øvrig ha en gjennomgang med Bjerga med sikte på å få utarbeidet en liste over manglene. Bjerga nektet å medvirke til dette. Han kan da ikke påberope seg manglende reklamasjon.
Slik det utviklet seg mistet byggherren all tillit til Bjerga, og det skar seg i forholdet mellom dem. Byggherren hadde rett til å nekte retting, selv om det er grunn til å anta at rettingen ville ha blitt fagmessig utført. I dette tilfellet er det grunn til å anta at rettingen ville ha blitt utført på en faglig uforsvarlig måte. Det må da være klart at byggherren hadde rett til å nekte retting. Det pekes i denne sammenheng på at Bjerga ble tilkalt for å foreta retting i tilknytning til vannlekkasjen. Bjerga fant ingen feil, og hevdet at arbeidene var i orden. Det var meget enkelt å finne feilen. Dette viser at byggherren hadde rett til å nekte retting.
Det vises ellers til Maribus rapport. Det anføres at byggmester Maribu sine anslag må anses forsiktige, og lagmannsretten må eventuelt fastsette et større prisavslag basert på det som fremkom under befaringen.
Sivilingeniør Fløysand sin rapport samsvarer ikke med det befaringen viste.
Prisavslaget må fastsettes til kostnaden med å rette opp de mange feil og mangler ved det utførte arbeid.
Det anføres at prisavslaget totalt sett overgår det hovedkrav Bjerga har fremsatt. Byggherren må derfor frifinnes.
Det vises særskilt til at byggherren ville ha fått en betydelig besparelse ved å benytte egen elektriker. Byggherren ble avskåret fra dette som følge av at Bjerga ikke varslet om behov for elektriker i tråd med det som var avtalt. Bjerga var klar over behovet i fjorten dager, men ga ikke beskjed. Byggherren kan derfor ikke fullt ut være ansvarlig for regningen vedrørende elektrikerarbeidene. Når det gjelder tilleggsarbeider vises til det som fremgår av byrettens dom.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. Tone Lise Fuglesten frifinnes.
2. Byggmester Thomas Bjerga tilpliktes å erstatte Tone Lise Fuglesten sakens omkostinger for såvel byrett som lagmannsrett med tillegg av 12 % rente.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Bjerga har fremmet et restkrav mot Fuglesten som totalt beløper seg til kr 119.493,- pr. 1. februar 1999.
Fuglesten har fremsatt innsigelser mot hovedkravet, og lagmannsretten tar derfor først stilling til hvilket bruttokrav Bjerga har mot Fuglesten.
Lagmannsretten finner det ikke bevist at Bjerga påtok seg noen varslingsplikt overfor Fuglesten vedrørende elektrikerarbeidene. Noe mislighold av en slik plikt foreligger derfor ikke. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at Fuglesten ville ha fått utført elektrikerarbeidene rimeligere. Det foreligger ingen innsigelser knyttet til utførelsen av elektrikerarbeidene. Lagmannsretten har kommet til at faktura vedrørende elektrikerarbeider av 12. desember 1998 på kr 40.000,- må godtas.
Når det gjelder faktura vedrørende tilleggsarbeider av 31. desember 1998 er det for det første bestridt at Bjerga har krav på kr 15.000,- i tillegg som følge av at garasjen var større enn forutsatt. Lagmannsretten peker her for det første på at byggherren allerede under den første besiktigelsen burde ha gjort Bjerga oppmerksom på at ringmuren for garasjen var større enn det som fremgikk av det tegningsmateriell som samtidig ble utlevert. Videre viser lagmannsretten til at byggherren burde ha reagert på de mål som fremgår av kontrakten mellom partene og gitt Bjerga beskjed om at garasjen var større enn forutsatt. Videre legger lagmannsretten til grunn at Bjerga tok dette opp med byggherren ved byggestart, og at byggherren erklærte at man var kjent med misforholdet, og forberedt på tillegg i prisen. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at kr 15.000,- vedrørende garasjen må godtas som tilleggsarbeid. Bjerga har videre krevet betaling med kr 2.850,- som tilleggsarbeid med demontering og montering av utvendig kledning i garasjebryst. Lagmannsretten legger i denne forbindelse til grunn at Bjerga oppfattet sin forpliktelse etter kontrakten feil, og at kledningen derfor i første omgang ble satt opp feil. Bjerga kan da ikke ha rett til tillegg for demontering/montering som krevet. De øvrige poster i fakturaen av 31. desember 1998 må, slik lagmannsretten ser det, godtas som tilleggsarbeider. Forannevnte innebærer at Bjerga har krav på godtgjørelse for tilleggsarbeider med tilsammen kr 27.520,-.
Det er ikke fremsatt innsigelser vedrørende de øvrige deler av hovedstolen som utgjøres av rest kontraktsum i henhold til faktura av 31. desember 1998 med kr 37.500,-,og faktura av 8. mai 1999 vedrørende rørleggerarbeider med kr 11.623,-.
Lagmannsretten har etter dette kommet til at Bjerga sitt brutto krav mot Fuglesten pr. 1. februar 1999 beløp seg til kr 117.195,-. Det nevnes i denne forbindelse at lagmannsretten har trukket merverdiavgift av ovennevnte post på kr 2.850,-,og gjort fradrag med nettobeløpet på kr 2.298,-.
Bjerga har krevet morarente i tiden frem til 8. juni 1999. Lagmannsretten kommer tilbake til dette avslutningsvis.
Bjerga har hevdet at Fuglesten har reklamert for sent, og derved uansett tapt sin rett til prisavslag, eventuelt erstatning i anledning eventuelle mangler. Lagmannsretten legger til grunn at Fuglesten har reklamert innen rimelig tid etter at hun oppdaget eller burde ha oppdaget de aktuelle mangler, jf. håndverkertjenesteloven §22 første ledd. Byggherren reklamerte over feil og mangler i anledning furugulv i annen etasje, og feil og mangler i form av vanninntrenging i tilknytning til altandør i første etasje. Nevnte reklamasjoner fant sted i 1998. Bjerga har selv opplyst at han mottok en rekke telefonhenvendelser fra byggherren vedrørende arbeidene i januar 1999. Lagmannsretten legger til grunn at byggherren konkretiserte sine innsigelser mot det utførte arbeidet ved disse telefonsamtalene. Videre legger lagmannsretten til grunn at byggherren inviterte Bjerga til en felles gjennomgang med sikte på å få satt opp en liste over manglene i januar 1999. Bjerga gikk ikke med på dette. Under disse omstendigheter kan Bjerga ikke høres med at Fuglesten har reklamert for sent.
Bjerga har videre vist til at han hadde rett til å rette eventuelle mangler for egen regning, jf. håndverkertjenesteloven §24 annet ledd. Lagmannsretten mener byggherren hadde «særlig grunn» til å motsette seg slikt rettingsarbeid. På det aktuelle tidspunkt hadde byggherren avdekket en rekke feil og mangler. Bjerga hadde bl.a foretatt ikke fagmessig retting av feil ved dør til soverom i kvisten, og forholdt seg helt inadekvat i anledning reklamasjon vedrørende vanninntrenging ved altandør i første etasje. Det har også betydning her at arbeidet ikke var sluttført til tross for at det hadde gått uvanlig lang tid hensett til arbeidets omfang. Lagmannsretten legger til grunn at forholdet mellom byggherren og Bjerga hadde skåret seg, og at byggherren derfor kunne nekte avhjelp uavhengig av om det var grunn til å anta at arbeidet ville bli utført forsvarlig. I dette tilfellet hadde byggherren grunn til å frykte at arbeidet ikke ville bli utført forsvarlig. Det kan derfor ikke være tvil om at byggherren kunne nekte avhjelp.
Lagmannsretten mener at Bjerga på en rekke punkter ikke har utført byggearbeidene fagmessig. Slik lagmannsretten ser det er resultatet på en rekke punkter ikke i samsvar med det Fuglesten har rett til å kreve, eller som ellers er avtalt, jf. håndverkertjenesteloven §17 første ledd, jf. §5 første ledd. Lagmannsretten har i denne forbindelse lagt avgjørende vekt på det som fremkom under befaringen av eiendommen under ankeforhandlingen. Ettersom det er resultatet som er avgjørende, ser lagmannsretten ikke grunn til å gå inn på årsakene til at de ulike mangler oppstod. Det presiseres for ordens skyld at byggherren ikke kan lastes i denne forbindelse. Det er ikke lagmannsrettens oppgave å beskrive nærmere hva som skal til for å å utbedre den enkelte mangel, og lagmannsretten går derfor ikke inn på dette. Det følger av foranstående at Fuglesten har krav på prisavslag, jf. håndverkertjenesteloven §25 første ledd. Prisavslaget settes til det det ville koste Fuglesten å få den enkelte mangel rettet, jf. håndverkertjenesteloven §25 annet ledd.
Lagmannsretten fastsetter følgende prisavslag knyttet til angitte mangler:
1. Mangler ved furugulv kr 5.000,-
2. Mangelfull kledning mellom pipe og yttervegg kr 1.500,-
3. Mangler ved listverk annen etasje kr 5.000,-
4. Mangler ved panel annen etasje kr 10.000,-
5. Lekkasje altan annen etasje kr 6.000,-
6. Mangler ved trapp/belistning kr 3.500,-
7. Mangel ad takventil på baderom annen etasje kr 1.000,-
8. Fjerning av silikon, utskiftning av treverk m.v. kr 5.000,-
9. Mangler ved nedløp/endestykke kr 1.500,-
10. Nye losholter over vinduene i garasjen kr 2.500,-
11. Retting innlistning over garasjeport kr 500,-
12. Løfte takutstikk på garasjen kr 1.000,-
13. Utbedre sløysen på taket kr 2.000.-
Sum prisavslag kr 43.000,-.
Prisavslaget på kr 43.000,- må tillegges 24 % merverdiavgift og utgjør da kr 53.320,-.
Lagmannsretten har over kommet til at Bjerga har et krav mot Fuglesten på kr 117.195,-, som etter fradrag av prisavslaget på kr 53.320,- reduseres til kr 63.875,-. Det er krevet 12 % rente fra 1. februar 1999 til 8. juni 1999, og det er ikke fremsatt særskilte innsigelser i denne forbindelse. Kravet på rente tas til følge, og fastsettes til kr 3.364,-. Bjerga sitt krav mot Fuglesten utgjorde etter dette pr. 8. juni 1999 kr 67.239,-. Det er krevet at det gis dom for forsinkelsesrente fra 8. juni 1999 til betaling skjer. Det er ikke fremsatt særskilte innsigelser i denne forbindelse, og lagmannsretten tar kravet til følge.
Ettersom saken anses delvis vunnet og delvis tapt, bør hver av partene bære sine egne saksomkostninger for byrett og lagmannsrett, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §174 første ledd. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre noe unntak fra hovedregelen i dette konkrete tilfelle.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom plikter Tone Lise Fuglesten å betale kr 67.239,- - sekstisjutusentohundreogtretti kroner - til Thomas Bjerga med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd for forbrukerskyldnere, regnet fra 8. juni 1999 til betaling skjer.
2. Partene bærer sine egne saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.