LG-2001-467
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-21 |
| Publisert: | LG-2001-00467 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Karmsund herredsrett - Gulating lagmannsrett LG-2001-00467 M/01. Anken tillates ikke fremmet for Høyesterett, HR-2001-01271. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Inger Marie Sunde, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Gullbrand Kjos, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Rolf Strøm. Byrettsdommer Astrid Langaas. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §213, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §62, Straffeprosessloven (1981) §41 |
I straffesak avsa Karmsund herredsrett den 1 februar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A f *.*. 64 dømmes for overtredelse av strl §195, første ledd, 1. og 2. straffalternativ og annet ledd, jf §213 og strl §195, første ledd 1. straffalternativ, sammeholdt med strl §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år.
2. Han frifinnes for overtredelser av strl §195, første ledd, 1. og 2. straffalternativ og annet ledd, jf §213 og strl §195, første ledd, 1. straffalternativ beskrevet i tiltalebeslutningens poster II og III.
3. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b) jf §3-3 til å betale erstatning til B for ikke-økonomisk skade med kr 100.000 - etthundretusen-.
4. A dømmes i medhold av skl §3-5 første ledd litra b) jf §3-3 til å betale erstatning til C for ikke-økonomisk skade med kr 80.000 - åttitusen-.
5. Kravene i pkt 3 og 4 forfaller til betaling 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.
6. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Tiltalte A anket dommen til Gulating lagmannsrett, anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for de forhold han ble dømt for, samt at han krevde ny behandling av erstatningskravene. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 28 februar 2001 ble saken henvist til ankebehandling.
For lagmannsrettens behandling har Statsadvokatene i Rogaland tatt ut den samme tiltalebeslutning som ble uttatt for Karmsund herredsrett 1 november 2000 og som lyder, etter rettelse foretatt under ankebehandlingen, for de punkter han ble domfelt for:
«I Straffeloven §195, første ledd, 1. og 2. straffalternativ, jf. §213
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i tidsrommet 1990 til 22. mai 1992, bl.a på vaktrommet på - - - i X og/eller i Y rom nr. - - - på Z, førte han penis inn i analåpningen til B født *.*. 1983 og/eller inn i guttens munn.
II. .....
III. ....
IV. Straffelovens §195 første ledd 1. straffalternativ og annet ledd
for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og handlingen er skjedd overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i tidsrommet fra 22. mai 1992 til mars 1998 i svømmehallen i Haugesund og/eller i Æ på Z masturberte han C født *.*. 1984.
Strl §62 første ledd får anvendelse.
Det tas forbehold om påstand om oppreisning til de to fornærmede.
Tiltalebeslutningen er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten.»
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 17 til 20 september 2001. Tiltalte A møtte med sin forsvarer, advokat Gullbrand Kjos, og ga forklaring. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Inger Marie Sunde. Som bistandsadvokater for de fornærmede møtte advokat Knut Magnus Haavik for B og advokat Kjell Natvig for C. Det ble avhørt 14 vitner og en sakkyndig, overlege Bjørn Bøe. Det er ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Om kjennelse under ankeforhandlingen vises til rettsboken, men det nevnes at under ankeforhandlingen ble det avsagt kjennelse hvoretter ett lagrettemedlem måtte fratre som inhabil for den videre behandling av saken.
Aktor nedla påstand om 5 år ubetinget fengsel, samt at A dømmes til å betale oppreisning til hver av de fornærmede med kr 100.000. Forsvarer ba lagmannsretten anse tiltalte på mildeste måte.
Tiltalte A er født *.*. 1964 og bor i - - -vegen 42, Ø. Han er gift og har forsørgelsesbyrde for 1 barn. Han arbeider som operatør ved Z fabrikker og har en inntekt på ca kr 290.000,- pr år. Han har ingen formue. Av utdannelse opplyser han å ha 12 års skolegang, 1 år på folkehøgskole og 2 år på maskinlinje. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte erkjente ikke straffeskyld etter tiltalen.
Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:
«1. Hovedspørsmål.
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 1990 til 22. mai 1992, bl.a på vaktrommet på - - - i X og/eller i Y rom nr. - - - på Z, førte han penis inn i analåpningen til B født *.*. 1983.
2. Tilleggsspørsmål.
Omfatter den i hovedspørsmål 1 beskrevne handling samleie?
3. Hovedspørsmål.
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Ved en eller flere anledninger i tidsrommet fra 22. mai 1992 til mars 1998 i svømmehallen i Haugesund, og/eller i Æ på Z masturberte han C født *.*. 1984.
4. Tilleggsspørsmål.
Har det ved forhold som omtalt i hovedspørsmål 3 skjedd gjentatte overgrep med barn under 10 år?»
Lagretten besvarte samtlige spørsmål med ja og lagmannsretten la lagrettens svar til grunn for den videre behandling av saken.
På bakgrunn av spørsmålene som er stillet og innen rammen av tiltalebeslutningen legges til grunn at A, som var i familie med og nær venn av familien B, i flere år bodde hos dem før han flyttet til Y nr - - - i april 1990. I løpet av 1990, før han flyttet på brakken, legges til grunn at han ved flere anledninger, minst 5 ganger, hadde analt samleie med B som den gang var 6 år. Dette skjedde på vaktrommet på - - - hvor barnets mor arbeidet. Selve overgrepene fant sted uten at moren var til stede og hun var heller ikke klar over dette, i det A hadde fått fatt i nøkkel til vaktrommet og tok gutten med seg der under forskjellige påskudd. Senere, etter at A hadde flyttet ut av hjemmet til B, skjedde det, fremdeles i 1990, minst tre lignende overgrep på brakken hvor A bodde. Det siste overgrepet skjedde før fornærmede fylte 7 år, dvs før 28 oktober 1990, og da i hjemmet til gutten. A kom forbi hjemmet mens gutten satt i trappen og ventet etter skoletid. A tok gutten med seg opp på guttens rom og hårdhendt tiltvang seg analt samleie. Særlig denne gangen legger lagmannsretten til grunn at overgrepet hadde karakter av en ren voldtekt hvor tiltalte brukte fysisk makt for å tvinge sin vilje igjennom til tross for at gutten gjorde motstand, hadde store smerter og forsøkte å komme seg unna. Etter dette skal det ikke ha skjedd nye overgrep i forhold til B.
A var blitt kjent med familien C, hvor han i løpet av 1992 også møtte D, som han giftet seg med 31 desember 1993. En av guttene til E, C, ble med tiltalte flere ganger i svømmehallen i Haugesund for å bade. Som regel var flere av de andre barna i familien med. C var den gangen 8 år gammel. Ved en rekke anledninger, det legges til grunn minst 5 ganger, tok A gutten med seg i dusjen i garderoben og masturberte gutten mens han dusjet. Ved en av anledningene fikk A selv sædavgang mens han masturberte gutten. Dette ble i forhold til gutten «forklart» som en grundig vasking. Gutten har forklart for lagmannsretten at dette pleide å foregå ca hver annen helg, og lagmannsretten legger til grunn at det skjedde i løpet av en to - tre måneders periode i midten av 1992. Selv om overgrepene i forbindelse med besøk i svømmehallen stoppet etter dette, fortsatte lignende overgrep fra As side mot gutten i de følgende årene helt frem til 1998. Men i de senere år gikk det opp i et halvår mellom hver gang. Overgrepene fant da sted i guttens hjem, på hans rom, i forbindelse med at A var på besøk hos familien C. Overgrepene skjedde ved at A under påskudd av å skulle si god natt til gutten, var alene med gutten på guttens rom. Ved en rekke av disse gangene (på guttens rom) har overgrepene kun bestått i utuktig handling ved at han har holdt på guttens penis uten å bevege hånden med noen intensitet. Siste gangen var gutten ca 14 år.
Utenfor tiltalen, har det vært bevisførsel også om overgrep A har begått mot andre familiemedlemmer i de to familiene B og C. To av brødrene til B har vært misbrukt gjennom flere år, tilbake til midten av 1980 tallet. På grunn av foreldelse er ikke tiltale tatt ut. Det samme er tilfelle i forhold til en av brødrene til C. Lagmannsretten legger til grunn som bevist utenfor rimelig tvil at A har begått utuktig omgang mot to av disse guttene, og utuktig handling mot en, og regner dette som straffskjerpende moment ved straffutmålingen, jf Rt-1999-745. Overgrepene ble foretatt mens guttene var i 6/7 års alderen frem til 14/15 år alderen, og var dels av en karakter som i dag, jf straffeloven §213, likestilles med samleie.
Ved straffutmålingen finner ikke lagmannsretten at det foreligger noen formildende omstendigheter. Ved overtredelse av den art og karakter det her er tale om, vil en iretteføringstid av ca 3 år ikke kunne tillegges særlig vekt. At overgrepene til dels ligger langt tilbake i tid, kan heller ikke vektlegges i noen særlig formildende retning, det vil heller være regelen enn unntakene at overgrep mot små barn ofte først etter flere år blir kjent og kan iretteføres.
A er kommet inn i familien B som nær familiemedlem, faren til fornærmede er As onkel. A skulle få hjelp til utdannelse i Norge, han kom fra Chile i begynnelsen av 1980-årene. Han ble behandlet som en sønn i familien og hadde et nært tillitsfohold til alle rundt seg og var godt likt. Særlig gjaldt dette i forhold til barna i familien som så på ham som en storebror. Også i forhold til familien C kom han i et nært tillitsforhold. Overgrepene han nå domfelles for, er svært alvorlige og begått mot små barn, ned i 6 års alderen. Han har forgrepet seg på en måte som har satt sterke spor etter seg hos guttene rent psykisk. B har hatt en til dels håpløs barndom, med atskillige utredninger, med en utagerende måte å opptre på, og har vist klare trekk av PTSD symptomer, noe han har hatt behov for psykiatrisk hjelp og behandling for. Særlig det siste overgrepet, som lagmannsretten beskriver som nærmest en voldtekt, har satt varige spor i barnets sinn, og er noe som han har stridt med i alle år siden.
A har grovt misbrukt og sveket dem som har vist ham tillit, den naturlige tillit et barn viser voksne som står nær familien og ellers viser godhet og omsorg. Alle de fornærmede har hatt problemer både mens overgrepene skjedde og i tiden etterpå. Først etter at overgrepene er blitt kjent, og barna har hatt anledning til mer åpent å kunne snakke ut om hva som har skjedd, har man kunnet spore bedringer både følelsesmessig og i atferdsmønster. For B karakteriserer den sakkyndige virkningene som meget alvorlige, og om enn han er noe usikker mht fremtiden, må man kunne håpe på bedringer ettersom han nå får behandling.
I tråd med den utvikling både lovgiver, ved gjentatte endringer og innskjerpelser mht straffenivået i denne type saker, og med den praksis som følger av Høyesteretts avgjørelser i lignende saker, finner lagmannsretten at A må idømmes en ubetinget fengselstraff av ikke ubetydelig lengde. Overgrepene er skjedd mot mindreårige. For begge fornærmede startet overgrepene mens de var under 10 år, selv om den sælige straffskjerpelsen i straffeloven §195 andre ledd gjelder kun for en av dem. Som nevnt ovenfor vil det også være straffskjerpende at lagmannsretten finner bevist utuktig omgang mot to andre mindreårige og utuktig handling mot en, også foretatt over lang tid.
Straffen settes etter dette passende til fengsel i 4 år og 6 måneder.
Straffeloven §62 første ledd er iaktatt.
Mht de borgerlige rettskrav, krav på oppreisning, jf skadeserstatningsloven §3-3, jf §3-5, er dette spørsmål avgjort av de jurdiske dommerne alene.
Om skadevirkningene og de opplevelser de to fornærmede har vært utsatt for vises til foranstående. Lagmannsretten finner her også grunn til å vise til herredsrettens premisser mht oppreisningskravet, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd. Lagmannsretten slutter seg til dette. Når det gjelder selve utmålingen, finner likevel lagmannsretten grunn til å fastsette oppreisningsbeløpene noe forskjellig fra herredsrettens utmåling ut fra en vurdering av de skadevirkninger som overgrepene har medført. Oppreisning fastsettes etter dette til kr 100.000 for B og kr 60.000 for C.
Det har ikke vært nedlagt påstand om saksomkostninger, og etter det resultat lagmannsretten er kommet til, ilegges ikke saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1964, dømmes for en overtredelse av strl §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ, jf §213 og en overtredelse av strl §195, første ledd 1. straffalternativ og annet ledd, sammeholdt med strl §62, første ledd, til en straff av fengsel i 4 år og 6 måneder - fire år og seks måneder.
2. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b) jf §3-3 til å betale erstatning til B for ikke-økonomisk skade med kr 100.000 - etthundretusen- .
3. A dømmes i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b) jf §3-3 til å betale erstatning til C for ikke-økonomisk skade med kr 60.000 - sekstitusen - .
4. Kravene i pkt 2 og 3 forfaller til betaling 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.