LB-2001-4048
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-10 |
| Publisert: | LB-2001-04048 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden byrett Nr 01-00587 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-04048 M/01 - Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00600. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Terje Nybøe) mot A (Forsvarer: Advokat Stein Viken). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Vibecke Groth. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness. Fire lagrettemedlemmer/meddommere. Mindretall: en meddommer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Tiltalte A er født *.*. 1956 og har adresse - - -veien 3, X. Han arbeider som sveiser med en årsinntekt på ca kr 175.000. A har en gjeld på ca kr 70.000, ingen formue. Han er samboende og har bidragsplikt for ett barn.
Ved tiltalebeslutning av 28.september 2001 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter er A satt under tiltale til fellelse etter:
Straffeloven §195, 1. ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag:
I løpet av 1995/1996 på - - - ved X i Halden, fikk han ved en eller flere anledninger B, født *.*..1987, til å masturbere seg.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Halden byrett avsa 28. november 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd første straffalternativ til fengsel i 9 - ni - måneder.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 40.000 - førtitusen - kroner.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner, jf straffeprosessloven §436.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 18. desember 2001.
Ankeforhandling ble avholdt i Sarpsborg tingretts lokaler i Sarpsborg 9. og 10. april 2002. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 4 vitner, blant disse fornærmede B, som møtte med sin bistandsadvokat Reidunn Dalbro. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt ett spørsmål. Dette ble besvart med «ja».
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir derved å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, født *.*. 1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
2. A, født *.*. 1956, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til B født *.*. 1987 v/verge C, begrenset oppad til kr 50.000,- - femtitusen -.
3. A, født *.*. 1956, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til staten fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte. Oppreisningsbeløpet fastsettes etter rettens skjønn.
Lagmannsretten har ved straffutmålingen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, fagdommerne og 3 meddommer, finner at straffen bør settes til fengsel i ett år og seks måneder. Mindretallet, en meddommer, stemmer for fengsel i ett år og tre måneder.
Ved straffutmålingen legger retten samlet under anvendelse av strafferettslig bevisbyrde til grunn at tiltalte A ved minst to-tre anledninger har fått B til å masturbere ham - dels under felles dusjing og ved én anledning i samboerparets felles seng. B var da ca 8 år.
Tiltaltes overgrep må etter den samlede retts mening vurderes meget strengt. Tiltalte og Bs mor flyttet sammen i mai 1994, og Bs familie - moren og hennes tre barn - opplevde samboerskapet som et trygt miljø. Den tillit og farsposisjon tiltalte fikk ble med overlegg og uten hemninger misbrukt ved tiltaltes overgrep. Tiltalte benyttet anledningen til å dusje med B alene i det korte tidsrom mellom Bs hjemkomst fra skolen og morens hjemkomst ca en halv time senere. Han la hennes hånd på penis og førte den frem og tilbake, i alle fall én gang til sædavgang. Da B en natt kom til samboerparets felles seng for å få trøst etter et mareritt fikk tiltalte barnet til å legge seg på hans side i sengen, og - mens moren sov ved siden av dem - fikk han B til å masturbere ham til sædavgang.
B er påført betydelige skader. Hun er blitt redd for å gå ut alene. Hun får angstreaksjoner med oppkast ved kroppskontakt hun ikke er forberedt på, hun nærer sterk uvilje overfor kroppen sin og er redd for å vise den frem, nekter for eksempel å dusje etter gymtimer, hun føler en sterk urenslighet som kan medføre tvangspreget kroppsvask med hudskader. Hun har periodevis hatt alvorlige symptomer på spiseforstyrrelser. På skolen har hun hatt omfattende fravær. Hun lider av søvnproblemer, dels med mareritt som henspiller på hennes overgrepsopplevelser. Gynekologiske undersøkelser nekter hun å være med på. De må i tilfelle foretas i narkose.
Det har vært en sterk belastning for B at hun var redd for ikke å bli trodd. Tiltalte har bidratt avgjørende til belastningen ved hele tiden å benekte forholdet, også etter byrettens dom. Ankebehandlingen har virket som en ekstra belastning ved å tvinge B til fortsatt å holde overgrepene høyt oppe i bevisstheten.
Det gikk fire år før B turde å fortelle noen om det som skjedde høsten 1995. Hun var redd for tiltalte, som hadde truet henne. Det plaget henne sterkt ikke å kunne meddele seg. På denne tiden hadde hun aktive spiseforstyrrelser. Forholdet ble forsøkt anmeldt straks etter at B hadde meddelt seg til bestemoren og moren. Anmeldelsen ble i første omgang avvist med den begrunnelse at vedkommende saksbehandler ikke var til stede. Senere var etterforskningen preget av stor treghet. Først 29.05.00 ble det holdt barneavhør og først 15.08.00 avhør av tiltalte. Forsvareren har anført at denne forsinkelse bør tillegges formildende vekt, men retten finner ikke å kunne høre ham her, jf det alminnelige prinsipp vedrørende tidsforløpet i overgrepssaker, se Rt-1999-745. Det foreligger heller ikke andre formildende omstendigheter.
Retten finner liten veiledning for straffutmålingen i det foreliggende domsmaterialet, men er kommet til at straffen av allmennpreventive grunner bør skjerpes vesentlig i forhold til byrettens dom. I samsvar med den utvikling som er skjedd i den alminnelige rettsoppfatning, bekreftet ved lovgiverens klare signaler i forbindelse med lovreformen av 2000, finner flertallet at straffen bør settes til fengsel i ett år og seks måneder. Dette ligger noe over straffenivået i Rt-1998-1305, men flertallet har funnet å måtte legge betydelig vekt på de større senskader B er blitt påført.
Mindretallet, en meddommer, finner at straffen bør fastsettes overensstemmende med påtalemyndighetens påstand, ett år og tre måneder. Dette er i best samsvar med Høyesteretts uttalelse om en gradvis skjerping av straffenivået, jf dom av 18. desember 2001 ( HR-2001-00972)n .
Det er nedlagt påstand om oppreisning, jf skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Lagmannsretten - de juridiske dommere - tar kravet til følge og viser til de skadevirkningene som ovenfor er beskrevet. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 50 000.
Anken har ikke ført frem. Aktor har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Beløpet settes til kr 5.000, jf stprl §436 annet ledd, jf første ledd, jf §437.
Dommen er avsagt under dissens, jf ovenfor.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
2. A dømmes til å betale B v/verge C 50.000 - femtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner.