LB-2001-1994
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-01 |
| Publisert: | LB-2001-01994 |
| Stikkord: | Arbeidsgivers styringsrett, Vaktordning, Oppsigelse i arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sarpsborg byrett Nr 00-00835 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01994 A/02. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arnfinn Andersen). Motpart: MOVAR IKS (Prosessfullmektig: Advokat Tor Allstrin). |
| Forfatter: | Førstelagmann Nils Erik Lie, formann. Lagdommer Jørgen Brunsvig. Lagdommer Ellen Mo |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §60, §62, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §213, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §55B |
Saken gjelder krav om erstatning for usaklig oppsigelse under henvisning til endring av arbeidsoppgaver.
A er utdannet som ingeniør i brannteknikk. Han ble 28. januar 1998 tilsatt som branningeniør i forebyggende avdeling ved Rygge og Råde brann- og feiervesen. A var tidligere ansatt i forsvaret. Etter endt ingeniørutdannelse arbeidet han i sivilforsvaret.
Rygge og Råde brann- og feiervesen var et interkommunalt brannvesen. Brannordningen var ved årsskiftet 1997/1998 organisert som deltidsbrannvesen med helkontinuerlig vaktordning fordelt på fire vaktlag. Hvert vaktlag hadde hjemmevakt en uke ad gangen. De aller fleste av brannmannskapene hadde i tillegg annet arbeid. Hvert vaktlag var ledet av en utrykningsleder, som også var overordnet befalsvakt. Overordnet befalsvakt er brannsjefens stedfortreder og har myndighet til å ta beslutning i alle spørsmål av vesentlig betydning for gjennomføringen av brannvesenets innsats i akutt brann- eller ulykkessituasjon.
A ble kjent med stillingen som branningeniør gjennom annonse i Teknisk ukeblad. I stillingsannonsen ble det søkt etter «branningeniør». Hovedarbeidsområdet var angitt som brannsyn, brannteknisk byggesaksbehandling, andre oppgaver som brannsjefen måtte pålegge stillingen m.v. Det fremgikk at «[s]tillingen vil inngå i overordnet befalsvakt», og at søkeren måtte ha bosted i slokkedistriktet. Videre fremgikk at «[s]tillingen lønnes som avd.ing. St.kode 7018, l.r. 10, lønnstrinn 19-37. Overbefalsvakt godtgjøres etter egen tariff.» I annonsen ble det videre opplyst at det var vedtatt å opprette et nytt interkommunalt brannvesen for kommunene Moss, Våler, Rygge, og Råde.
A tiltrådte stillingen 1. mai 1998. A tok etter kort tid opp spørsmål om sine oppgaver og sin godtgjørelse som overordnet befalsvakt. I møte med brannsjef Per Engan og varabrannsjef Stein Stavdal Paulsen 28. mai 1998 ble det avklart at A inngikk i ordningen fra tiltredelsen med godtgjørelse etter gjeldende avtale for overordnet vakt. Han ble foreløpig plassert i vaktlaget til brannsjef Engan og skulle utøve sin funksjon under ledelse og veiledning av ham. Engan ville avgjøre når A skulle få selvstendig overordnet ansvar. A fastholdt senere sitt krav om å bli tildelt selvstendig overordnet befalsvakt.
Medio mai 1998 hadde alle de fire berørte kommunene truffet vedtak om etablering av Mosseregionen interkommunale brann- og feiervesen (MIB) med virkning fra 1. juli 1998. MIB ble underlagt det interkommunale selskapet MOVAR IKS. Rettigheter og plikter etter arbeidsavtalene m.v. for de ansatte i Rygge og Råde brann- og feiervesen ble overført til MOVAR etter reglene om virksomhetsoverdragelse, jf arbeidsmiljøloven kapittel XII A. A beholdt stilling som branningeniør ved brannforebyggende avdeling, men tjenestestedet ble endret til Moss. Som følge av ferieavvikling m.v. ble gjeldende brannordning for Rygge og Råde kommuner opprettholdt i noen måneder etter etableringen av MIB.
Ordningen med overordnet befalsvakt ble omorganisert etter etableringen av MIB. Samme person skulle ikke lenger være både utrykningsleder og overordnet befalsvakt. A skulle ikke delta i overordnet befalsvakt etter 1. november 1998. I brev 7. oktober 1998 fra direktør Sverre Gulbrandsen i MOVAR ble dette begrunnet med at A manglet kompetanse til å være overordnet befalsvakt. Gulbrandsen viste til at A ikke hadde gjennomgått befalskurs III ved Norges Brannskole, og at han i tillegg manglet nødvendig praktisk erfaring fra brannvesen. Ytterligere ble angitt at A ikke kunne være både heltids- og deltidsansatt i MIB. Det ble senere avklart at det ikke var noe til hinder for at en ansatt i brannforebyggende avdeling kunne delta som deltidsmannskap i beredskapsavdelingen.
A bestred at han ikke hadde nødvendig kompetanse. Han viste til sin utdannelse og tidligere arbeidserfaring og fastholdt kravet om overordnet befalsvakt. Han krevde videre etterbetalt godtgjørelse for perioden frem til 1. november 1998. A ble etter hvert tilbudt opplæring som overordnet befalsvakt med sikte på eventuelt å overta en slik funksjon ved ledighet. Diskusjonene fortsatte våren 1999. A sa som følge av konflikten 20. august 1999 opp sin stilling i MOVAR.
Ved stevning 18. oktober 2000 til Sarpsborg byrett har A reist sak mot MOVAR IKS med krav om erstatning etter arbeidsmiljøloven §62. Hovedanførselen er at han, i tillegg til ansettelsen i hovedstilling som branningeniør, ble tilsatt i deltidsstilling som overbefalsvakt, og at opphøret av dette arbeidet etter overføringen til MIB innebærer en formuriktig og usaklig oppsigelse.
Sarpsborg byrett (nå tingrett) avsa 4. april 2001 dom med slik domsslutning:
1. Movar v/styrets formann frifinnes.
2. A dømmes til å betale Movar kr 60.974 - kronersekstitusennihundreogsyttifire 00/100 - i saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven fra forfall og til betaling skjer.
A har i rett tid påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg tinghus 22. og 23. januar 2002. A møtte og avga forklaring. Tidligere direktør, nå konsulent i MOVAR IKS, Sverre Gulbrandsen var til stede under ankeforhandlingen i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd og avga forklaring som vitne. Det ble avhørt ytterligere fem vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
Den ankende part, A, har i det vesentlige anført:
A var tilsatt i deltidsstilling som overordnet befalsvakt i tillegg til hovedstillingen som branningeniør. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) påpekte etter tilsyn i desember 1995 at Rygge og Råde brannvesen måtte sørge for at deltidspersonellet fikk samme ansettelsesforhold som andre deltidsansatte i kommunen. Slike arbeidsavtaler ble utarbeidet, herunder også for ansatte med overordnet befalsvakt. Det ble ikke gjort unntak for arbeidstakere med hovedstilling i kommunen. De eneste øvrige som ikke fikk avtale om deltidsstilling var brannsjefen og varabrannsjefen.
A ga under jobbintervjuet klart uttrykk for at han stilte som vilkår for å akseptere stillingen som branningeniør at han også skulle ha overordnet befalsvakt. Arbeidsgiver tok ikke forbehold angående dette. Arbeidsgiver var på dette tidspunkt kjent med hans kvalifikasjoner. Plikten til å bosette seg i slokkedistriktet, som fremgikk av stillingsannonsen, skyldes at branningeniøren skulle ha overordnet befalsvakt.
Også partenes etterfølgende opptreden viste at A skulle ha overordnet befalsvakt. Av varabrannsjef Stavdal Paulsens notat fra møtet 28. mai 1998 fremgår at branningeniøren var forutsatt å delta i overordnet befalsvakt fra tiltredelsen, selv om A inntil videre skulle være underordnet brannsjefens ledelse. Det er ikke fremlagt planer eller andre holdepunkter for at A skulle få opplæring. I møtet 28. mai 1998 ble det ikke tatt forbehold angående omorganisering som følge av opprettelsen av MIB.
A mottok verneutstyr som overordnet befalsvakt. Han var alene overordnet befalsvakt under en utrykning 21. mai 1998. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at tariffavtalen ikke inneholder særskilt kode for stilling som overordnet befalsvakt. Heller ikke utrykningsleder eller branningeniør har egen stillingskode. Eventuell tvil om innholdet av arbeidsavtalen må gå ut over arbeidsgiver, som ikke overholdt plikten til å utarbeide skriftlig arbeidsavtale med A. Arbeidsgivers plikter i arbeidsforholdet ble overtatt av MOVAR etter reglene om virksomhetsoverdragelse.
Det bestrides at A ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner for overordnet befalsvakt. Selv om A ikke hadde gjennomgått befalskurs III, hadde han oppnådd tilsvarende kunnskaper gjennom sin tidligere utdannelse. Forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) av 3. mai 1995 oppstiller ikke absolutt krav om befalskurs III for å ha overordnet befalsvakt, jf overgangsbestemmelsene i §1-8 samt veiledningen til §7-10. Ved vurderingen av As kompetanse må det også ses hen til hans tidligere yrkeserfaring.
Arbeidsgivers unnlatelse av å gi A overordnet befalsvakt etter 1. november 1998 innebærer en usaklig og formuriktig oppsigelse av As deltidsstilling som overordnet befalsvakt.
Selv om overordnet befalsvakt skulle bli ansett bare å være en funksjon under stillingen som branningeniør i forebyggende avdeling, foreligger usaklig oppsigelse. Det lå utenfor arbeidsgivers styringsrett å frata A denne funksjonen. A stilte overordnet befalsvakt som vilkår for ansettelse i Rygge og Råde brann- og feiervesen da dette hadde betydning både økonomisk og i forhold til videre karriere. Det ville ikke ha vært noen belastning for arbeidsgiver å følge oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven.
Det burde ha vært etablert femdelt overordnet befalsvakt i MIB. Stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven skulle under enhver omstendighet ha vært fulgt ved eventuell overtallighet. Oppsigelsen av A fra oppgaven som overordnet befalsvakt er formuriktig og usaklig. Det ble ikke vurdert å gi ham annet passende deltidsarbeid i beredskapsavdelingen, f.eks. som brannkonstabel. Tilbud om minnelig ordning basert på opplæring m.v. ble først fremsatt lang tid etter at A i realiteten var oppsagt. Tilbudet inneholdt dertil forbehold, herunder om at konflikten med Engan, som da var blitt varabrannsjef og leder av beredskapsavdelingen i MIB, ble løst.
A har krav på erstatning for sitt økonomiske tap, herunder tapt lønn med kr. 89.000, utgifter til flytting til og fra Rygge kommune med i alt kr 80.000 samt kompensasjon for tort og svie. MOVARs opptreden var belastende for A
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Oppsigelsen av A er usaklig.
2. MOVAR IKS dømmes til å betale A en erstatning begrenset oppad etter rettens skjønn til kr 300.000,- med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.
3. MOVAR IKS dømmes til å betale As saksomkostninger for byrett og lagmannsrett innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven fra forfall og til betaling skjer.
Ankemotparten, MOVAR IKS, har i det vesentlige anført:
A var ikke tilsatt i deltidsstilling som overordnet befalsvakt. Det var ikke truffet vedtak om å opprette slik stilling. Hovedtariffavtalen mellom Kommunenes sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene av 1998 inneholder ikke stillingskode for overordnet befalsvakt. Dette er ingen stilling, men utelukkende en funksjon. A var tilsatt i stilling som branningeniør i brannforebyggende avdeling, avlønnet som avdelingsingeniør, og med plikt til å delta i vaktordningen etter arbeidsgivers nærmere bestemmelse.
Omstendighetene ved tilsettingen viser at A ikke fikk deltidsstilling som overordnet vaktbefal. Så vel stillingsannonsen som møteboken fra tilsettingsutvalget og tilsettingsbrevet gjelder utelukkende èn stilling som branningeniør. Det samme gjelder stillingsbeskrivelsen for hans forgjenger.
Da ordningen med frivillig brannvesen opphørte, ble det utarbeidet arbeidsavtaler for de deltidsansatte brannmannskapene. Disse arbeidsavtalene er uten betydning i forhold til funksjonen som overordnet befalsvakt. Verken A, brannsjefen eller varabrannsjefen hadde derfor arbeidsavtale som deltidsansatt.
Tilsettingen som branningeniør ga ikke A rett til overordnet befalsvakt. Det bestrides at A stilte dette som vilkår i jobbintervjuet. Spørsmålet er verken omtalt i tilsettingsbrevet eller de etterfølgende brevene fra A. Rygge og Råde brann- og feiervesen hadde imidlertid intensjon om å gi A opplæring med sikte på at han senere kunne ha overordnet befalsvakt ved ledighet. A gikk aldri selvstendig overordnet befalsvakt. Ved sammenslåingen til MIB var han under opplæring. Han fylte ikke de kvalifikasjonskravene som gjaldt.
Subsidiært er det anført at arbeidsgiver kunne bringe en eventuell rett til å delta i vaktordningen til opphør i kraft av styringsretten i arbeidsforholdet. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern anbefalte firedelt vaktordning. Utvelgelsen av de fire som fikk overordnet befalsvakt i MIB var saklig. De aktuelle personene hadde lang erfaring som brannbefal. De formelle vilkår ble bragt i orden for samtlige.
Grunnpreget i As stilling ble ikke endret. Stillingsbetegnelse og lønnstrinn forble uendret. Stillingen gjaldt brannforebyggende arbeid. Det følger av sedvane at arbeidsgiver kan avvikle vaktordninger. Tap av vaktordning er i underrettspraksis ikke ansett som oppsigelse. Intensjonen var å gi opplæring som overordnet befalsvakt. Dette gir ikke krav på hjemmevakt. Arbeidsgiver ga tilbud om nødvendig praksis og formell opplæring.
Når det gjelder utmålingen av eventuell erstatning, gjøres gjeldende at det økonomiske tapet må beregnes ut fra femdelt vakt. Det må gjøres fradrag for tilbudet om rett til selv å velge å delta ved utrykninger med betalt overtid. Arbeidsgiver forsøkte gjentatte ganger å komme frem til en minnelig ordning. Det er ikke grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk skade. Utgifter i forbindelse med kjøp og salg av bolig, renhold og flytting er for avledete til å kunne kreves erstattet etter arbeidsmiljøloven §62.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Sarpsborg byretts dom av 4. april 2001 i sak 00-00835 A stadfestes.
2. A dømmes til å betale MOVAR IKS sakens omkostninger for lagmannsretten med tilegg av 12% morarente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Et hovedspørsmål er om A ble tilsatt i deltidsstilling som overbefalsvakt i Rygge og Råde brann- og feiervesen i tillegg til stillingen som branningeniør i brannforebyggende avdeling. Rygge og Råde brann- og feiervesen oppfylte ikke kravet om skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven §55B flg. Innholdet i arbeidsavtalen må på denne bakgrunn fastlegges på bakgrunn av skriftlig materiale fra partene, i første rekke i tilknytning til tilsettingen, parts- og vitneforklaringene angående hva som ble sagt mellom partene om stilingens innhold, praksis i arbeidsforholdet m.v.
Både i stillingsannonsen og tilsettingsbrevet var arbeidsforholdet betegnet som «stilling som branningeniør». Det samme gjelder i innstillingen fra brannsjef Engan til tilsettingsutvalget. I annonsen var det videre angitt at «[s]tillingen» vil inngå i overordnet befalsvakt. I flere brev fra A etter jobbintervjuet fremsatte han ønsker knyttet til lønn, dekning av flytteutgifter m.v. I brevene viste han til «stillingen som branningeniør». Spørsmål angående overbefalsvakt ble ikke berørt i denne korrespondansen.
A skulle overta etter branningeniør John A. Karlsen, som hadde fått ny jobb i en annen kommune. I revidert stillingsbeskrivelse av 20. juni 1997 var Karlsens daværende stilling betegnet som branningeniør. «Overbefalsvakt i utrykningsavdelingen» inngikk som en av postene under arbeids- og ansvarsområde i denne stillingsbeskrivelsen. Rygge kommune, som administrerte personalsakene m.v. i det interkommunale brannvesenet, hadde ikke opprettet noen deltidsstilling som overbefalsvakt i beredskapsavdelingen i brannvesenet. Dagjeldende tariffavtale inneholdt for øvrig ikke stillingskode for overordnet befalsvakt eller lignende.
Lagmannsretten finner det ikke usannsynlig at A tok opp spørsmål angående overbefalsvakt under intervjuet 28. januar 1998. Etter vitneforklaringene fremstår det imidlertid som klart at verken arbeidsgiverrepresentantene eller den tillitsvalgte som var til stede i møtet, oppfattet A slik at arbeid som overordnet befalsvakt var et vilkår for at han ville ta arbeid i Rygge og Råde brann- og feiervesen. Et slikt vilkår ville etter lagmannsrettens oppfatning uansett ikke nødvendigvis innebære at overordnet befalsvakt måtte anses som særskilt deltidsstilling.
A har til støtte for sitt syn videre vist til uttalelser fra DBE og Arbeidstilsynet angående plikt til å opprette arbeidsavtaler for deltidsansatte brannmenn med hjemmevakt. Etter lagmannsrettens oppfatning må disse uttalelsene ha tatt sikte på deltidsansatte med hovedstilling utenfor brannvesenet, og således være uten relevans for As stilling.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten det klart at A ikke ble særskilt tilsatt i deltidsstilling som overordnet befalsvakt. Overordnet befalsvakt må anses som en funksjon knyttet til hans stilling som branningeniør ved brannforebyggende avdeling.
Spørsmålet blir etter dette om arbeidsgiver hadde anledning til å beslutte at A ikke skulle ha funksjon som overordnet befalsvakt. Avgjørende er om en slik beslutning faller innenfor arbeidsgivers styringsrett. Så vel den individuelle arbeidsavtalen som lov, tariffavtaler, praksis i arbeidslivet generelt og i det aktuelle arbeidsforholdet kan sette grenser for arbeidsgivers styringsrett, jf blant annet Rt-2000-1602. Arbeidsgivers beslutning må ha saklig grunn. Ved fastleggelsen av styringsrettens grenser må arbeidsgivers behov for å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet blant annet avveies mot arbeidstakers behov for vern.
Det sentrale stillingsinnhold i As stilling gjaldt brannforebyggende arbeid. Dette er ikke endret. Både i stillingsannonsen og den tidligere stillingsbeskrivelsen var det etter lagmannsrettens oppfatning, som nevnt, forutsatt at overordnet befalsvakt var en funksjon som lå til stillingen som branningeniør i brannforebyggende avdeling. Det er ikke sannsynlig at partene avtalte noe annet ved tilsettingen.
Opplysningene som foreligger angående tilsettingen tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at funksjonen som overordnet befalsvakt var en form for organisert, pålagt overtid som ble godtgjort etter nærmere fastsatte regler.
I møtet 28. mai 1998 mellom brannsjef Engan, varabrannsjef Stavdal Paulsen og A opplyste brannsjef Engan at A skulle delta i overordnet befalsvakt, men ikke utøve denne funksjonen selvstendig. A ble imidlertid gitt tilsagn om godtgjørelse etter avtalen for overordnet vakt med virkning fra tiltredelsen. Lagmannsretten forstår dette slik at brannsjef Engan fant at A trengte ytterligere opplæring før han eventuelt skulle ha selvstendig overordnet befalsvakt. Inntil brannsjefen besluttet noe annet skulle A imidlertid bare utøve funksjonen under ledelse og veiledning av brannsjefen.
Selv om A hadde omfattende utdannelse når det gjelder brannvern, hadde han ikke gjennomgått befalskurs III ved Norges brannskole. Han hadde ikke tidligere arbeidserfaring fra kommunalt brannvesen. Etter lagmannsretten oppfatning forelå saklig grunn til å beslutte at A skulle gjennomgå ytterligere opplæring før han kunne ha selvstendig funksjon som overordnet befalsvakt. Arbeidsgivers intensjon var følgelig at A på sikt kunne få overordnet befalsvakt, etter nærmere bestemmelse fra brannsjefen. Pr. 1. november 1998 hadde A imidlertid ikke utøvd funksjonen som overordnet befalsvakt. Tilbudet om opplæring som overordnet befalsvakt ble for øvrig senere fulgt opp av MIB, men A aksepterte ikke vilkårene for dette.
Allerede før tilsettingen var A gjort kjent med at det ble vurdert å slå Rygge og Råde brann- og feiervesen sammen med brannvesenet i henholdsvis Moss og Våler kommuner, og at den fremtidige organiseringen av arbeidet derfor ikke var avklart. Ultimo mai 1998 var det ennå ikke truffet vedtak av MOVAR IKS angående etablering av MIB. Organiseringen av arbeidsforhold, vaktstyrke m.v. i MIB ved eventuell realisering av vedtakene i de involverte kommunene var heller ikke fastsatt. Av notatet fra møtet 28. mai 1998 fremgår at brannsjefens beslutninger refererte seg til brannordningen i Rygge og Råde brann- og feiervesen. A var på dette tidspunkt kjent med at den fremtidige organiseringen av brannberedskapen ikke var avklart.
Etableringen av MIB innebar sammenslåing av brannvesen for flere kommuner som tidligere hadde hatt separate brannordninger. Den omorganiseringen som da ble nødvendig, har etter lagmannsrettens oppfatning betydning for rammene for arbeidsgivers styringsrett. Etableringen av MIB medførte at beredskapsavdelingen omfattet både en brannstasjon i Moss med heltidsansatte kasernerte brannmenn samt en brannstasjon i Rygge med deltidsansatte brannmenn med hjemmevakt. Etter etableringen av MIB skulle overordnet befalsvakt følgelig lede et relativt omfattende og delvis profesjonelt heltidsbrannvesen ved utrykninger.
Fire personer skulle alternere i funksjonen som overordnet befalsvakt for denne samlede styrken. Beslutningen om firedelt vakt var i overensstemmelse med anbefaling fra DBE, og således i seg selv truffet på et saklig grunnlag. Per Engan, som ble varabrannsjef og leder av beredskapsavdelingen i MIB, var den eneste fra tidligere Rygge og Råde brann- og feiervesen som skulle ha overordnet befalsvakt etter sammenslåingen. På bakgrunn av As formelle kompetanse og erfaring fra brannvesen m.v. var utvelgelsen av Engan og det øvrige personell som skulle ha overordnet befalsvakt i MIB, åpenbart saklig i forhold til A.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at MOVAR i ethvert fall hadde myndighet til å beslutte at A ikke skulle delta i overordnet befalsvakt etter 1. november 1998. A har dermed heller ikke hatt krav på godtgjørelse knyttet til vaktordningen.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger.
Anken har vært forgjeves. A må etter lagmannsrettens oppfatning pålegges å dekke MOVARs saksomkostninger også for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet ingen av unntaksbestemmelsene finnes anvendelige.
MOVARs prosessfullmektig har krevet dekket saksomkostninger med kr 66.877, hvorav kr 50.000 er salær. Restbeløpet utgjøres av reiseomkostninger for prosessfullmektigen og ankemotpartens vitner samt tapt arbeidsfortjeneste for ett av vitnene. I tillegg er krevet dekket kr 9.000 i forbindelse med vitnet Sverre Gulbrandsens arbeid med forberedelse av saken. Gulbrandsen er fratrådt som direktør i MOVAR. Han har fremmet krav om kompensasjon for arbeid med saksforberedelse i 18 timer ut over ordinær arbeidstid og med en timesats på kr 500. A har fremsatt innsigelser mot dekning av omkostningene knyttet til Gulbrandsens arbeid. Lagmannsretten finner at også disse omkostningene må anses nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Lagmannsretten har intet å bemerke til omkostningskravets størrelse, og det tas til følge.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A MOVAR IKS kr 66.877 - sekstisekstusenåttehundreogsyttisju - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.