LA-2001-1638
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-29 |
| Publisert: | LA-2001-01638 |
| Stikkord: | Sakkyndig oppnevnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Flekkefjord herredsrett nr.: 01-00112 A - Agder lagmannsrett LA-2001-01638 K. |
| Parter: | Kjærende part: Storebrand Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Knut Magne Framstad). Kjæremotpart: Kåre Torfinn Skeie (Prosessfullmektig: Advokat Marianne Albretsen). |
| Forfatter: | Lagdommerne Erik Holth, Steinar Thomassen, Arne Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, Yrkesskadeforsikringsloven (1989) |
Saken gjelder spørsmål om oppnevnelse av sakkyndig.
Kåre Torfinn Skeie har reist søksmål for Flekkefjord herredsrett mot Storebrand Skadeforskring AS ved stevning av 5. juni 2001, med påstand om erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 1.900.000,- Bakgrunnen er en arbeidsulykke 14. oktober 1996, og det gjøres gjeldende at skaden er dekket under yrkesskadeforsikringen. I tilsvaret er nedlagt påstand om at Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes. Det er erkjent erstatningsansvar i henhold til yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser, men partene er uenige om hvilke skader saksøker pådro seg ved ulykken. Saksøkte har krevd at det oppnevnes medisinsk sakkyndig, mens saksøker har anført at det ikke er nødvendig med ytterligere sakkyndighet.
Sorenskriveren i Flekkefjord herredsrett besluttet i brev av 5. september 2001 at det ikke skulle oppnevnes sakkyndig. Fra begrunnelsen hitsettes:
«Det fremgår av tilsvaret at saksøkte mener at det ikke kan ansees å foreligge nødvendig årsakssammenheng mellom den ulykkeshendelse som skjedde 14.10.96 og saksøkerns ryggplager i dag. I forbindelse med saksøkers søknad om uførepensjon, er det fra trygdekontoret innhentet flere spesialisterklæringer fra overlege Jan Chr. Brügger Andersen ved ortopedisk avdeling, sentralsykehuset i Rogaland. Overlege Brügger Andersen har også uttalt seg om hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og inntrådt uførhet ved brev datert 29.11.99 til Sirdal trygdekontor. Det foreligger således en sakkyndig uttalelse om det sentrale spørsmål i saken. Retten kan av denne grunn ikke se at det skulle være nødvendig med oppnevning av egen sakkyndig i forbindelse med saken for retten. Dersom det er ønskelig for saksøkte å imøtegå den vurdering som er foretatt av Brügger Andersen, vil dette kunne skje gjennom sakkyndige vitner. Retten har også ved sin avgjørelse sett hen til at motparten motsetter seg oppnevning av sakkyndig, og at en oppnevning i vesentlig grad vil forsinke fremdriften av saken.»
Storebrand Skadeforsikring AS har påkjært avgjørelsen. Det anføres at retten tar feil når den mener at saken er forsvarlig belyst ved de spesialistuttalelser som foreligger i nærværende sak, og at det vil være tilstrekkelig for saksøkte å benytte seg av sakkyndige vitner. Det vises særlig til Høyesteretts prinsippielle uttalelser i Rt-1998-1565. Brügger Andersen har etter kjærende parts oppfatning et såvidt nært forhold til den private part og hans ryggproblematikk at det foreligger et klart behov for en objektiv vurdering av komplekset. Det er påfallende at legen tillegger en operasjon han foretok i mars 1996 såvidt stor suksess at ingen av pasientens nåværende plager kan knyttes til ryggplager før operasjonen, men tvertimot til arbeidsulykken i oktober 1996. Dette tiltross for like symptomer, dog noe høyere opp i ryggen.
Det er ikke nedlagt noen formell påstand.
Kåre Torfinn Skeie har i kjæremålstilsvar anført at saken er godt nok opplyst ved at en uhildet spesialist har foretatt en grundig vurdering etter oppdrag fra trygdekontoret. Brügger Andersen er ansatt ved et offentlig sykehus som overlege ved ortopedisk avdeling. Det at han har foretatt operasjonen betyr at han har en særlig innsikt i saken. Det foreligger ikke noe komplisert årsaksforhold, slik situasjonen var i Rt-1998-1565.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Flekkefjord herredsretts beslutning stadfestes.
2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og viser til herredsrettens begrunnelse som i det vesentlige kan tiltres.
En beslutning om at det ikke skal oppnevnes sakkyndig kan prøves av kjæremålsinstansen, også med hensyn til den skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, jf. Skoghøy «Tvistemål» s. 594.
Det kan tilføyes at loven ikke angir noe vurderingstema for når sakkyndige skal eller kan oppnevnes, og spørsmålet må avgjøres av retten på grunnlag av en konkret vurdering av behovet i den enkelte sak. Dersom bruk av sakkyndig synes å være av klar betydning for å fremskaffe et sikkert avgjørelsesgrunnlag, bør en begjæring om oppnevnelse av sakkyndig normalt tas til følge. Situasjonen i foreliggende sak er at en relevant medisinsk kyndig har vært inne i sykehistorien en tid, og har herunder gitt uttalelse om det omtvistede årsaksforholdet. Lagmannsretten kan ikke se at det er belegg for forsikringsselskapets påstander om manglende objektivitet fra hans side. Uttalelsene inntatt i Rt-1998-1565 er heller ikke av en slik karakter at det i dette tilfelle må føre til et annet resultat.
Herredsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Spørsmålet om erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens beslutning stadfestes.
2. Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.