LG-2002-265
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-15 |
| Publisert: | LG-2002-00265 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett 2001-00553 M - Gulating lagmannsrett LG-2002-00265 M. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Helge Hansen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Yvonne Jensen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Erik Erstad. Lagdommer Kjell Frønsdal. Lagdommer Margareth Christophersen. Meddommerne Torhild Borge, Gunnar Falkenberg Kjøde, Svein Johan Sandal, Rigmor Jakobsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §52, Straffeprosessloven (1981) §325, §3, §427, §436 |
Saken gjelder bevisanke.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Hordaland av 24. juli 2001 ble A, født *.*. 1973, satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §255, jf §256. Tiltalebeslutningen lyder som følger:
« Straffelovens §255, jf. §256,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha forføyet over penger han hadde innfordret for en annen, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi underslaget er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 19. mai 1999, i egenskap av daglig leder ved Butikk - - - AS i X i Y og ansvarlig for Z postfilial, forføyet han rettsstridig over kr 36.300,-. Beløpet var innbetalt til Z filial fra B samme dag. Han unnlot å bokføre innbetalingen og/eller forskjøv bokføringen av innbetalingen og brukte pengene til egne formål. Handlingen medførte tap eller fare for tap for B og/eller Posten Norge BA.
Fornærmede har begjært påtale.
Påstand om erstatning til fornærmede forbeholdes nedlagt.»
Midhordland herredsrett avsa den 4. desember 2001 dom med slik slutning:
«1. A født *.*. 73 dømmes for overtredelse av straffeloven §255 jfr §256, til en straff av fengsel i 36 -trettiseks- dager som gjøres betinget av at tiltalte ikke på ny begår en straffbar handling i en prøvetid på 2 -to- år, jf straffeloven §52 flg.
A dømmes til å betale en ubetinget bot til statskassen, stor kr 4.000,- firetusen- subsidiært 4 -fire- dager fengsel.
2. A født *.*. 73 pålegges å erstatte staten sakens omkostninger med kr 4.000.- firetusen- innen 14 -fjorten- dager etter at dommen er forkynt.
3. A født *.*. 73 pålegges å erstatte Den norske Bank sitt tap med kr 36.300,- trettisekstusentrehundrede - 14 -fjorten- dager etter at dommen er forkynt.»
Om det nærmere saksforhold vises det til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Tiltalte, A, har i rett tid påanket dommen i sin helhet til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet idet det hevdes at tiltalte ikke har begått den handling han er tiltalt for, og at det ikke er grunnlag for pådømmelse av det borgerlige rettskrav.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 29. januar 2002 ble anken henvist til ankebehandling i medhold av straffeprosessloven §325.
Ankeforhandling ble avholdt i Bergen tinghus 13. mai 2002. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer, advokat Helge Hansen. Han avga forklaring og erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Som aktor møtte politiadjutant Yvonne Jensen. Det ble avhørt tre vitner. Dokumentasjonen skjedde slik rettsboken viser.
A er samboer, og han har to barn. Han bor i - - -veien 239, Æ. Han er for tiden arbeidsledig, og mottar foreløpig ikke arbeidsledighetstrygd. Han har gjeld på ca kr 200.000. Han har ingen formue.
Aktor har nedlagt slik påstand:
«Tiltalte A, f. *.*. 73 dømmes i samsvar med tiltalebelsutningen av 24.07.2001 utferdiget av Statasadvokatene i Hordaland til en straff av 36 dager fengsel, som i sin helhet gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg.
Tiltalte idømmes en bot stor kr 2000, subsidiært 4 dager fengsel.
Tiltalte idømmes å betale kr 36.300 i erstatning til Den Norske Bank ASA, postboks 7100, 5020 Bergen, jf. straffeprosessloven §3, §427.
Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.»
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
«Tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.»
Lagmannretten skal bemerke:
Tiltalte ble ansatt som daglig leder av dagligvareforretningen Butikk - - - AS på X på Y i februar 1999. Firmaet hadde avtale med Posten Norge BA, avdelingen på Y, om drift av postfilial i butikken. Tiltaltes stilling innebar at han også fikk ansvar for den daglige driften av postfilialen. Han fikk opplæring i de postfaglige oppgavene av en representant for postkontoret på Y.
Rutinene var lagt opp slik at kontant inn- og utbetalinger skulle føres på et eget skjema. Orginaldelen av skjemaet skulle følge pengene, som i henhold til instruksen skulle legges i en konvolutt som landpostbudet skulle hente påfølgende dag. Butikken beholdt en kopi av skjemaet, som fortløpende skulle settes inn i en ringperm. Det var dog ikke uvanlig at oppgjørene ble liggende noen dager før transaksjonene ble ført på listene, og da slik at pengene med bilag først ble klargjort for avhenting av landpostbudet dager etter at innbetalingen hadde funnet sted. Lagmannsretten legger således til grunn at rutinene ble fraveket til tider, noe som ved minst to anledninger ble tatt opp med tiltalte etter direkte henvendelse fra representant for postkontoret på Y.
Det er uklart for lagmannsretten i hvilket omfang tiltalte fikk opplæring i konkrete sikkerhetsrutiner for håndtering av kontantinnbetalinger. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at kontantinnbetalinger ble lagt i en låsbar skuff i disken på postfilialens område i butikken. Tiltalte har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at pengeskuffen vanligvis var ulåst i butikkens åpningstid, fra kl. 0900 - 2000. Ved butikkens stengetid ble pengene lagt over i en safe med kombinasjonskode, som tiltalte og de to eierne av firmaet hadde kjennskap til. Tiltaltes arbeidstid varierte, slik at han noen dager sluttet tidlig, rundt kl. 16, andre dager jobbet han til stengetid. Postfilialen fulgte butikkens åpningstider. I tiltaltes fravær ble butikken og postfilialen betjent av vikarer. Disse hadde ikke tilgang til safen.
Den 19. mai 1999 foretok B en giroinnbetaling på kr 36.300. Beløpet ble betalt kontant over skranken. Tiltalte har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at tiltalte tok imot pengene. På giroens kvitteringsdel, som B beholdt, er tiltaltes signatur påført sammen med postens stempel. Det er på det rene at beløpet ikke ble overført til posten, og beløpet fremkommer heller ikke på noen lister som postverket har mottatt.
For lagmannsretten er det kun fremlagt kopi av listen over inn- og utbetalinger ved postfilialen, datert 25. mai 1999. Orginalen har ikke latt seg fremskaffe. På kopien av orginaldelen av skjemaet fremkommer ikke innbetalingen fra B. På kopien av den delen av skjemaet butikken beholdt fremkommer imidlertid, på linje nr. 9, et kontonummer som er identisk med den konto innbetalingen fra B skulle overføres til. I rubrikken for innbetalt beløp er det påført noen tall, men det er uklart hvilket beløp som er oppgitt i rubrikken.
Tiltalte hevder at han førte innbetalingen fra B på et eget skjema, og at pengene, sammen med listen, ble lagt i safen i en separat konvolutt. Han har videre forklart at konvolutten inneholdende Bs innbetaling, ble tatt ut av safen 26. mai 1999, og lagt i «utskuffen», sammen med den andre konvolutten, klar for avhenting av landpostbudet. Han mener at det som fremkommer på kopidelen av skjemaet kan forklares med at bilaget datert 25. mai 1999 har ligget under den listen der Bs innbetaling ble ført, og at tekst og siffer fra dette skjemaet kan ha blitt overført, ved gjennomslag, til det andre skjemaet.
Lagmannsretten er kommet til at det hefter slik tvil med hensyn til faktum i saken at det ikke i tilstrekkelig grad kan anses bevist at tiltalte tilegnet seg det aktuelle pengebeløp. Det er riktignok mye i saken som tyder på at dette har skjedd. Dette gjelder flere forhold ved tiltaltes forklaring, blant annet med hensyn til føring av lister, oppbevaring av pengene og uttalelser til vitnet C i ettertid. Det er på den annen side en svakhet ved «listebeviset» at de orginale listene ikke har latt seg fremskaffe, tross flere forsøk fra påtalemyndighetens side.
Lagmannsretten finner ikke å kunne se bort fra muligheten for at andre enn tiltalte kan ha tilegnet seg pengene. Flere personer enn tiltalte var ansatt i forretningen.
Tilsynet med disken hvor pengene ble oppbevart, før de ble lagt i safen, og etter at de ble tatt ut og lagt i «utskuffen», klargjort for henting av landpostbudet, var etter lagmannsrettens oppfatning ikke tilstrekkelig sikkert ordnet. Det er bekreftet også av vitner at det var dårlig orden på det kontoret hvorfra postoppgavene ble håndtert. Selv om det fremstår som mindre sannsynlig, finner lagmannsretten således ikke å kunne se bort fra at pengene eller konvolutten de ble oppbevart i, kan ha kommet bort ved et uhell eller blitt tatt av uvedkommende.
Lagmannsretten finner det etter dette ikke bevist utover rimelig tvil at tiltalte selv beholdt pengene han mottok fra B. Han blir derfor å frifinne etter tiltalebeslutningen.
Lagmannsretten finner heller ikke at tiltalte kan dømmes for det borgerlige rettskrav.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at det ikke oppstilles noe vilkår for pådømmelse av borgerlige rettskrav at retten ved avgjørelse av straffesaken har funnet det bevist at tiltalte har begått den handling saken gjelder, jf Rt-1999-1363. Lagmannsretten legger videre til grunn at pådømmelse av et erstatningskrav som bygger at en part har gjort seg skyldig i et straffbart forhold, krever at det foreligger en klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at den påståtte handlingen er begått, jf Rt-1996-864. I nærværende sak finner ikke lagmannsretten at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har tilegnet seg pengene. Når bevisene i sakene ligger slik an i forhold til dette sentrale elementet ved den påståtte handlingen, må A også frifinnes for erstatningskravet.
Tiltalte er frifunnet for straff, og han illegges følgelig ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A frifinnes etter tiltalebeslutningen.
2. A frifinnes for erstatningskravet fra Den norske Bank ASA.