LG-2000-2121
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-13 |
| Publisert: | LG-2000-02121 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dalane herredsrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-02121 M/02. Anket til Høyesterett; i lagmannsrettens dom gjøres den endring at bemyndigelsen til å anvende sikringsmidler går ut, se HR-2001-01344. |
| Parter: | Den offtentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statssadvokat Arild Dommersnes, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Erik Shelby). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Stig Sjong. Lagdommer Berit Moldskred Mo. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, §213, §39, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §376e, §41 |
Dalane herredsrett avsa 18 september 2000 dom med slik domsslutning:
1. A dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd 2. straffalternativ og annet ledd jf. §213 og av straffeloven §209, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
2. Krav om bemyndigelse til å anvende sikringsmidler imøtekommes ikke.
3. A dømmes videre til innen 14 - fjorten - dager å betale erstatning til B med 60.000 - sekstitusen - kroner.
Tiltalte A anket dommen for så vidt gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen, dessuten krevde han behandling av det borgerlige rettskrav. Påtalemyndigheten har anket dommen for så vidt gjelder spørsmålet om å ilegge tiltalte sikring. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 3 november 2000 ble begge ankene henvist til ankebehandling.
For lagmannsrettens behandling har Statsadvokatene i Rogaland tatt ut den samme tiltalebeslutning som ble uttatt for Dalane herredsrett den 3 mai 2000 og som lyder som følger:
I. Straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ og annet ledd jf. §213
for å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år, og den utuktige omgang var samleie eller likestilles med samleie, og det har skjedd gjentatte overgrep.
Grunnlag Ved en rekke anledninger i løpet av sommeren og høsten 1996 bl.a på bopel i X i Y, førte han penis mot og/eller inn i kjønnsorganet og/eller endetarmsåpningen og inn i munnen til sin stedatter B f. *.*..88.
II. Straffeloven §209
for å ha hatt utuktig omgang med stebarn
Grunnlag I løpet av sommeren og høsten 1996 bl.a på bopel i X i Y forholdt han seg overfor sin stedatter, B, som nærmere beskrevet under post I.
Straffeloven §62 får anvendelse. Det tas forbehold om å nedlegge påstand om sikringsbemyndigelse i medhold av straffeloven §39 nr. 1 litra a-f for ett tidsrom av inntil 5 - fem - år. Det tas forbehold om å nedlegge påstand om pådømmelse av den fornærmedes krav om oppreisning og erstatning.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 11 til 13 september 2001. Tiltalte A møtte med sin forsvarer, advokat Erik Shelby, og ga forklaring. Som bistandsadvokat møtte advokat Monica Solberg. For påtalemyndigheten møtte kst. statsadvokat Arild Dommersnes. Det ble avhørt 5 vitner og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Som rettsoppnevnt sakkyndige møtte spesialist i psykiatri Kirsten Westlye og spesialist i klinisk psykologi Øyvind Svendsen og begge avga forklaring.
Tiltalte A er født *.*. 1966 og bor i - - -v 19, Y. Han er samboer og har forsørgelsesbyrde for 2 barn. Han er uføretrygdet og mottar trygd på ca kr 8.800,- netto pr mnd etter at forsørgerbidrag på ca kr 2.500 er trukket. Han har ingen formue. Han har 9-årig grunnskole og ett år yrkesskole og to år folkehøgskole.
Tiltalte erkjente ikke straffeskyld etter tiltalen.
Tiltalte er tidligere ustraffet.
Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:
1. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Ved en rekke anledninger i løpet av sommeren og høsten 1996 bl.a på bopel i X i Y, førte han penis mot og/eller inn i kjønnsorganet og/eller endetarmsåpningen og/eller inn i munnen til sin stedatter B født xx.xx.88.
2. Tilleggsspørsmål
Omfatter den i hovedspørsmål 1 beskrevne handling samleie eller handling som likestilles med samleie?
3. Tilleggsspørsmål
Har det ved forhold som omtalt i hovedspørsmål 1 skjedd gjentatte overgrep med barn under 10 år?
4. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med stebarn?
I løpet av sommeren og høsten 1996 bl.a i X i Y forholdt han seg overfor sin stedatter, B, som nærmere beskrevet under hovedspørsmål 1.
Lagretten besvarte samtlige spørsmål med ja, og lagrettens svar legges til grunn for den videre behandling av saken.
Under straffutmålingsprosedyrene nedla aktor påstand om en straff av fengsel i 2 år og sikring i fem år, jf straffeloven §39 nr 1 a-f, samt erstatning til fornærmede med kr 75.000. Forsvarer ba lagmannsretten anse tiltalte på mildeste måte, og for erstatningskravet ble påstått at erstatning utmåles etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 40.000.
Lagmannsretten legger til grunn, innen rammen av tiltalebeslutningen og de spørsmål som lagretten har besvart, at tiltalte sommeren 1996, på landstedet «- - -» og hjemme på X, minst fem ganger, forgrep seg på sin stedatter B som den gang var 8 år gammel. Overgrepene bestod i at han har forsøkt å trenge inn i endetarmsåpningen med penis slik at B følte smerte og må ha oppfattet dette som inntrenging. Videre har han ført sin penis inn i hennes munn ved å holde i nakken hennes og bøye hodet hennes ned hvilket hun beskrev i dommeravhøret som at hun måtte suge penis. Han har dessuten ført sin penis mot hennes kjønnsorgan. Etter at B fortalte moren om hendelsene, og moren tok dette opp med tiltalte, hvor han delvis innrømmet overgrepene, har han fraholdt seg fra nye overgrep.
På tiden for overgrepene var tiltalte gift med moren til B, og de bodde alle sammen, slik at B den gang var tiltaltes stedatter.
Tiltalte har i saken vært til prejudisiell observasjon, og det har også vært foretatt en judisiell observasjon. Konklusjonen etter den judisielle observasjon, som for spørsmålet om tilregnelighet er samsvarende med den prejudisielle observasjon og de sakkyndiges tilleggsuttalelse og forklaring for retten, er at tiltalte var strafferettslig tilregnelig på tidspunktet for de påklagede handlinger.
Tiltalte blir etter dette å dømme for en overtredelse av straffeloven §195 første ledd annet straffalternativ og annet ledd, jf §213 og en overtredelse av straffeloven §209.
Ved straffutmålingen vektlegges at det er overgrep som er av kvalifisert art og er strafferettslig likestilt med samleie, jf straffeloven §213. Forøvelsene er begått mot et lite barn som skulle ha tiltaltes særlige og nære tillit, hvilket tiltalte har grovt misbrukt. Forholdet mellom tiltalte og B er ellers beskrevet som et far-datter forhold. De personlige problemer tiltalte har hatt under sin oppvekst, og som han dels har hatt å stri med senere, kan ikke vektlegges i formildende retning i denne saken. Selv om saken, etter at anmeldelse ble inngitt, har tatt noe lengre tid enn ønskelig å iretteføre, kan dette ikke få betydning. Noe av forsinkelsen må dessuten tilregnes tiltalte i forbindelse med hans motstand mot å delta i den judisielle observasjonen. Det vises for øvrig til herredsrettens domspremisser mht straffutmålingen som lagmannsretten slutter seg til, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
I tråd med nyere rettspraksis settes etter dette straffen passende til fengsel i to år, jf Rt-1999-1554. Straffeloven §62 er iakttatt.
Vedrørende spørsmålet om sikring har lagmannsretten delt seg i et flertall bestående av det samlede lagretteutvalg, og et mindretall bestående av de tre juridiske dommerne.
Flertallet finner at vilkårene for sikring, jf straffeloven §39 nr 1 a-f er tilstede og bør ilegges for et tidsrom av 5 år. Det legges til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner og at det foreligger fare for gjentagelse av alvorlige straffbare handlinger av den art han nå dømmes for. Flertallet viser til de sakkyndiges utredning om tiltalte og at tiltalte har en manglende empati og forståelse for overgrepene, samt lav impulskontroll og evne til å ta hensyn til andre ved at egne behov kommer i første rekke. Dette er en varig personlighetsforstyrrelse. Når tiltalte kommer på egen hånd, uten observasjon eller kontroll fra omgivelsene, og spesielt dersom han skulle unndra seg medisinsk oppfølgning og medisinering, anses det for å være en kvalifisert fare for gjentakelse. Uten sikringstiltak som vil kunne gi grunnlag for en tett oppfølgning, anses det for å foreligge en nærliggende fare for at tiltalte, når situasjonen skulle by seg, på ny vil forgripe seg mot mindreårige. Selv om frisikring i og for seg vil kunne være tilstrekkelig, bør det gis bemyndigelse til alle sikringsalternativene for at man om nødvendig kan sette makt bak kravene, jf Rt-1997-1767.
Mindretallet finner at vilkårene for sikring ikke er tilstede i det mindretallet vurderer det slik at det ikke foreligger kvalifisert gjentakelsesfare. Gjentakelsesfaren vurderes da ut fra at siktede ikke tidligere, eller etter at forholdene ble avdekket, har forgått seg mot mindreårige. Det foreligger ikke tilstrekkelige holdepunkter for at siktede vil unnlate å følge opp det behandlingstilbud og oppfølging som tiltalte vil kunne få, samt at det ikke synes være noen fare utenom den vanlige for at han til tross for den ilagte straff vil forbryte seg på nytt etter løslatelsen.
I tråd med flertallets konklusjon blir sikring å idømme for 5 år med bemyndigelse etter straffeloven §39 nr 1 a-f.
Det borgerlige rettskrav er avgjort av de juridiske dommerne alene, jf straffeprosessloven §376e. Lagmannsretten finner at med hjemmel i skadeserstatningsloven §3-5, første ledd b, jf §3-3 foreligger vilkårene for at fornærmede, B, tilstås oppreisningserstatning. Det vises til de overgrep som er beskrevet foran. Dette må ha vært følt sterkt krenkende. Hun synes å ha unngått alvorlige psykiske skader, men langtidsvirkningene er usikre. Det vises for øvrig til herredsrettens dom som lagmannsretten slutter seg til på dette punkt, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Oppreisningen fastsettes til kr 60.000.
Saksomkostninger er ikke påstått, og etter omstendighetene ilegges ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår av foranstående.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1966 dømmes for en overtredelse av straffelovens §195 første ledd 2. straffalternativ og annet ledd, jf §213 og en overtredelse av straffeloven §209, til en straff av fengsel i 2 - to - år. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler for et tidsrom av inntil 5 -fem- år i medhold av straffeloven §39 nr 1 a-f.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom å betale til B kr 60.000 - kronersekstitusen - 0/100.