LH-2001-772
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-10 |
| Publisert: | LH-2001-00772 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lofoten herredsrett nr 01-00025 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00772. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00109. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Erik Trønnes Hansen) mot A (Forsvarer: Advokat Jens Blix-Nilsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Synnøve Nordnes, rettens formann. Lagdommer Bård Gaarder. Konst. lagdommer Richard Saue |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Løsgjengerloven (1900) §17, §28a, §326, §52, §60, §62, §63 |
Statsadvokatene i Nordland satte 9. november 2000 A under tiltale til fellelse etter
« I straffeloven §162, første ledd, jf femte ledd
for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika eller medvirket til dette.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til disse:
a) I perioden 1 juni 1998 - 31 august 1998 i Svolvær, Vågan, fikk han B til å selge til sammen ca 40 - 50 gram hasjisj for seg, ved at B fikk vederlag for salget i form av hasjisj til eget forbruk.
b) Ved en anledning ultimo juli/primo august 1999 i Trondheim, kjøpte han 20 gram hasjisj.
c) I perioden fredag 6 august 1999 - lørdag 7 august 1999 i Oslo, kjøpte han ca 113 gram hasjisj og noen brukerdoser amfetamin og bragte hasjisjen med seg til Svolvær i Vågan hvor han oppbevarte stoffet frem til søndag 8 august 1999.
d) Torsdag 17 februar 2000 ca kl 1500 i Svolvær, Vågan, kjøpte han ca 1 gram hasjisj.
II straffeloven §326, første ledd nr 1
for å ha hindret eller søkt hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Tirsdag 21 desember 1999 ca kl 1925 utenfor X i Svolvær, Vågan, gikk han mellom pk Line Pedersen og mkp Jørg Andre Dahl som var i ferd med å pågripe C mistenkt for ordensforstyrrelse og bæring av kniv på offentlig sted, tok rundt C og sa at pk Pedersen ikke skulle få C med seg.
III legemiddelloven §31, annet ledd,jf §24, første ledd
for uten lovlig adkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
a) I perioden august 1997 - i august 1999 blant annet i Oslo, Trondheim og Svolvær i Vågan, brukte han jevnlig hasjisj.
b) I perioden ultimo juli - primo/medio august 1999 i Svolvær i Vågan og i Oslo, brukte han ved enkelte anledninger amfetamin.
c) Medio februar 2000 i Svolvær, Vågan, brukte han hasjisj.
IV løsgjengerloven §17
for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Til tid og sted som nevnt under post II, var han beruset og lot seg involvere i slåsskamp med D og C slik at politiet måtte tilkalles.»
Lofoten herredsrett avsa 19. juni 2001 dom med slik slutning:
«3. A, født *.*. 1976, dømmes for
- tre overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jfr femte ledd;
- tre overtredelser av legemiddelloven §31 annet ledd, jfr §24 første ledd;
til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager. Straffeloven §62 og §63 har fått anvendelse.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i en prøvetid på 2 - to - år, jfr straffeloven §52 følgende. Utsettelsen er betinget av at domfelte ikke begår nye straffbare handlinger i prøvetiden.
4. A frifinnes for
- en overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr femte ledd (tiltalens post I a)
- en overtredelse av straffeloven §326 første ledd nr 1 (tiltalens post II)
- en overtredelse av løsgjengerloven §17 (tiltalens post IV).
5. Krav om inndragning av en hammer fra A tas ikke til følge.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen og ble ved lagmannsrettens beslutning den 28 august 2001 henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble avholdt i Tromsø idag. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og for øvrig foretatt dokumentasjon som rettsboken viser. Aktor la ned påstand om 45 dager fengsel, hvorav 30 dager gjøres betinget.
Lagmannsretten bemerker:
Ved herredsrettens dom er domfelte funnet skyldig i kjøp, oppbevaring og eget bruk av ca 134 gram hasjisj og noen brukerdoser amfetamin. Herav ble 113 gram hasjisj ervervet sammen med en annen medtiltalt, C.
Domfelte er en 25 år gammel mann. Han er tidligere bøtelagt, men ikke for narkotikaovertredelser. Det vesentligste av de forhold han nå er domfelt for skriver seg fra august 1999. A har forklart at han begynte å bruke alkohol fra ca 14-15 års alderen og hasjisj fra 18 årsalderen. Hasjbruken har foregått jevnlig frem til han ble pågrepet i august 1999. Amfetamin har han bare brukt noen få ganger.
Etter at forholdet ble avdekket har han i følge egen forklaring ikke brukt narkotika, bortsett fra et enkeltstående kjøp av ett gram hasjisj i midten av februar 2000. Sistnevnte forhold skjedde i en periode da han var langtidssykemeldt. A har senere stiftet familie, og har nå samboer og et barn på 9 uker. Familien har investert i bolig i Svolvær. Fra juni 1999 har han vært ansatt i et entreprenørfirma i Bodø, hvor han arbeider som tømrer. Han jobber inn et fast antall fridager, og pendler mellom Bodø og Svolvær.
A har selv tatt kontakt med hjelpeapparatet på sitt hjemsted for å få bukt med sine problemer, første gang i 1998. Fra januar 1999 til midten av mai 2001 har han etter eget ønske gått til behandling ved voksenspykiatrisk avdeling på Lofoten sykehus. Det meste av behandlingen har skjedd som gruppeterapi, og har i følge behandlende lege gitt gode resultater. As prognose vurderes som god. Han har selv gitt uttrykk for han at føler behov for å fortsette behandlingen.
I likhet med herredsretten legger også lagmannsretten til grunn at A har vist at han er i stand til å bryte med sitt tidligere forhold til narkotika, og at han er i ferd med å etablere et liv uten straffbare handlinger.
Når det gjelder reaksjonsfastsettelsen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - dommerne Nordnes og Saue - bemerker at befatning med et såvidt betydelig kvantum hasjisj som A er domfelt for, medfører i utgangspunktet ubetinget fengsel. Selv om partiet på 113 gram hasjisj var ment for eget bruk, må det ved straffutmålingen legges vekt på at et kvantum i denne størrelsesorden i seg selv innebærer en viss spredningsfare. Medsiktede B ble i forhørsretten idømt 45 dager ubetinget fengsel for bistand til oppbevaring av ovennevnte kvantum etter at domfelte hadde brakt det fra Oslo til Svolvær, samt salg av 40-50 gram hasjisj vel et år tidligere.
Flertallet er kommet til at det i denne saken bør reageres med samfunnstjeneste, noe A har samtykket i. Det er da lagt avgjørende vekt på domfeltes positive utvikling. En dom på samfunnstjeneste av begrenset omfang vil ikke virke forstyrrende på denne utviklingen, og Kriminalomsorg i frihet har i sin rapport funnet A egnet for slik tjeneste. Videre legger flertallet en viss vekt på at det gikk 1 år og 10 måneder fra de alvorligste forholdene ble avdekket og til saken kom opp for herredsretten, et tidsforløp som ikke kan lastes domfelte.
Samfunnstjenesten kan passende settes til 30 timer, subsidiært 30 dager fengsel. Tilsyns- og gjennomføringstiden settes til 120 dager, jf straffeloven §28a. I den subsidiære fengsesstraff gjøres et fradrag på 1 dag for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 annet ledd. Tilsvarende gjøres 1 times fradrag i antall samfunnstjenestetimer.
Mindretallet - dommer Gaarder - er enig med herredsretten i at straffereaksjonen bør være betinget fengsel, og slutter seg i det vesentlige til herredsrettens begrunnelse. Men den betingede fengselsstraff kunne nok ha vært noe lengre.
I tillegg legger mindretallet vekt på følgende:
I den senere tid har Høyesterett dempet noe på straffenivået i mindre alvorlige narkotikasaker. Høyesterett har i den forbindelse sondret mellom kjøp beregnet til eget forbruk og kjøp der tanken har vært videresalg. Det vises særlig til drøftingen i dommen i Rt-2000-1446.
De forhold som får avgjørende vekt ved fastsetting av straff for A, er at han er dømt for å ha kjøpt ca 20 g hasjisj i Trondheim i månedsskiftet juli/august 1999 og i Oslo kort tid senere - sammen med C - å ha kjøpt ca 113 g. Særlig det siste partiet representerer objektivt sett en klar spredningsfare. Men det er etter opplysningene i saken ikke grunnlag for å gå ut fra at hasjisjen - som det var planen å dele med C - var tenkt annet enn til egen bruk. Dette trekker i retning av mildere straff enn det som tidligere har vært rettspraksis.
Herredsretten la ved sin fastsetting av straff vekt på at A var i en rehabiliteringssituasjon. I lagmannsretten ble det lagt fram ferske opplysninger om at det var riktig at han hadde klart å bryte med sitt tidligere forhold til narkotika.
Det er nå gått 2 år og 4 måneder siden de to hasjkjøp fant sted. Det tok for lang tid før saken kom opp for herredsretten, noe A ikke kan bebreides for. Det halve året som er gått siden herredsrettens dom, må betraktes som et relativt vanlig tidsforløp. Men lagmannsrettens mindretall mener også denne perioden må tas i betraktning når det skal tas standpunkt til om tidsforløpet skal få betydning for straffereaksjonen. Vesentlig er her at det totalt sett er tale om en periode på 2 år og 4 måneder fra de straffbare handlinger, og at det har vært en belastning for A å måtte vente hele denne tiden på en endelig avgjørelse i saken.
Etter det resultat lagmannsrettens flertall er kommet til, blir straffen fastsatt til 30 timer samfunnstjeneste, subsidiært 30 dager fengsel.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 30 - tretti - timers samfunnstjeneste, subsidiært fengsel i 30 - tretti - dager. Tilsyns- og gjennomføringstiden skal være 120 dager. Til fradrag i samfunnstjenesten går 1 - en - time for utholdt varetekt, og til fradrag i den subsidiære fengselsstraff kommer 1 - en - dags varetektsfradrag.