LB-2001-3389
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-02 |
| Publisert: | LB-2001-03389 |
| Stikkord: | Straffutmåling incest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer Advokat Stein Viken). |
| Parter: | Kongsberg byrett Nr 01-00191 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03389 M/01. |
| Forfatter: | Lagdommer Agnes Nygaard Haug, formann. Lagdommer Iver Huitfeldt. Lagdommer Thore Rønning. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §207, §195, §60, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Tiltalte A er født *.*. 1951 og har adresse - - gate 2, X. Han er skilt, uten forsørgelsesbyrde. A arbeider som maskinsjef, og har en inntekt på cirka 470.000 kroner i året.
Ved tiltalebeslutning utferdiget 22 mai 2001 av Oslo statsadvokatembeter ble A satt under tiltale til fellelse etter:
1. Straffeloven §195, 1. ledd, 1. straffalternativ,
for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden fra første halvdel av 1993 og frem til sensommeren 1995, bl.a på bopel i - - bakke 27 og - - gt. 5 i Y, ved flere anledninger befølte han B, f. *.*..83, i skrittet ved å føre en eller flere fingre frem og tilbake og/eller stakk en finger inn i hennes skjede og/eller slikket hennes kjønnsorgan og/eller holdt hennes hånd over sin blottede penis og førte hennes hånd frem og tilbake og/eller førte sin blottede erigerte penis mot og i berøring med hennes skjedeåpning.
2. Straffeloven §207, 1. straffalternativ,
for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på steder som nevnt i post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet med sin datter B, f. *.*..83.
Straffeloven §62 og §64 får anvendelse.
Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Kongsberg byrett avsa 30 august 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, f. *.*. 1951, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd første straffalternativ og straffeloven §207 første straffalternativ, det hele sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 8 -åtte- måneder.
Til fradrag i straffen kommer 2 -to- dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.
Dommen er en særskilt dom i forhold til den betingede del i Holmestrand herredsretts dom av 29. mai 2000.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning/oppreisning til B med kr 125.000,- -kroneretthundreogtjuefemtusen-.
3. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 2.000,- -totusen-.
A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Påtalemyndigheten erklærte motanke. Motanken gjelder straffutmålingen. Anke og motanke ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 26 oktober 2001.
Ankeforhandling ble avholdt i Kongsberg tingrett 2 mai 2002. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Som bistandsadvokat for fornærmede møtte advokat Birgitte Schjøtt Christensen.
Forsvareren nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 -to- år.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen i all hovedsak til grunn det saksforhold som er beskrevet av herredsretten, og som ikke har vært anfektet under ankeforhandlingen, men supplert med noen tilleggsmomenter basert på siktedes og datterens forklaringer.
Siktede var i 1993 til 1995 maskinsjef i utenriks fart. Stort sett var han ute i fire måneder og hjemme i to måneder. Siktede har i lagmannsretten forklart at forholdet til kona haltet på det seksuelle området, og at han etter hvert fikk «et spesielt forhold» til datteren. Det begynte med at de var mye sammen i TV-stua i underetasjen hvor de så på barneprogrammer mens hustruen befant seg i første etasje. Det utviklet seg slik at han begynte å beføle henne «stort sett» utenpå klærne, men så «kom det utenfor kontroll», og han forholdt seg slik herredsretten har beskrevet, selv om han mener det først «aksellererte» etter at familien flyttet fra - - bakken til - - gate i Y i februar 1995.
Lagmannsretten legger til grunn at de straffbare forhold stort sett har funnet sted når datteren skulle legge seg om kvelden og om morgenen, og at de skjedde både i - - bakken og senere i - - gate. Han har etter å ha strøket henne på overkroppen, ført langfingeren inn i hennes vagina minst 5 - 6 ganger. Han har fått henne til å masturbere seg det samme antall ganger. Videre har han 2 - 3 ganger ført sin erigerte penis mot hennes vagina og han har slikket henne der. Det legges til grunn at han ikke har hatt sædavgang.
I samsvar med datterenes forklaring legges det til grunn at hun først ikke skjønte hva som foregikk, men at hun etter hvert ble «livredd» og prøvde å verge seg mot at han la seg i sengen sammen med henne ved å tulle ikke bare én, men to dyner godt rundt seg, men uten at det hindret ham i å forgripe seg mot henne. Det legges også til grunn at siktede påla henne taushet ved å fremstille det som skjedde mellom dem i et slags forsonende skjær ved å si til henne at de to skulle «ha en hemmelighet sammen, og at han skulle kose med jenta si», eller lignende.
Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at overgrepene tynget datteren i mange år, men at hun fikk mot til å gå til anmeldelse i august 2000 da hun fikk vite at faren var dømt for vold mot sin daværende kjæreste. Det legges videre til grunn at hun siden anmeldelsen har vært under psykiatrisk behandling ved Voksenpsykiatrisk avdeling ved Kongsberg sykehus, og at hun nå går til samtale minst én gang i måneden. Hun deltar videre på arrangementer i regi av incestsentre. Ellers er hun nå i arbeid som kokkelærling. Hun bor sammen med kjæresten sin og har for lagmannsretten gitt uttykk for at «det er veldig bra», men at det også har vært vanskelige perioder. Særlig var det et sjokk for henne at saken ble anket. Hun trodde etter det siktede fortalte henne at det var påtalemyndigheten som hadde anket, først i denne uken ble det klart for henne at faren anket først. Hun har videre forklart at han har tatt kontakt med henne og moren til tross for at han burde vite at det var uønsket fra deres side og til tross for formaninger fra administrator i herredsretten. Hun har forklart at det har vært en stor påkjenning for henne, og at hun «ikke orket å høre stemmen hans». Da han kort etter herredsrettens dom tok kontakt direkte med henne for å be om han kunne betale 95.000 kroner av erstatnings/oppreisningsbeløpet med en gang, og 30.000 kroner etter lagmannsrettens forhandlinger, gikk hun med på det fordi hun «ikke orket å diskutere og fordi hun syntes det var en grei avgjørelse der og da». Hun har etter kontaktforsøk fra ham fem til seks ganger etter desember 2001, sett seg nødsaget til å be politiet nedlegge besøksforbud, noe som ble gjort nå i slutten av april.
Siktede har forklart at han tilsto straks han ble foreholdt siktelsen fordi han ikke ville motsi det han visste var sant. Han har videre forklart at han må ta det hele og fulle ansvar for det som skjedde, men «at det også var litt fra hennes side, at hun etterhvert var aktivt med på befølingen selv».
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at siktedes oppfatning om at datteren til en viss grad var medvirkende til det som skjedde, kan tyde på at han ikke fullt ut forstår alvoret i sine handlinger. Ellers må det legges vekt på at det dreier seg om meget alvorlige overgrep begått over tid mot hans egen datter da hun var 10 og 11 år gammel. Lagmannsretten finner at det ikke kan legges stor vekt på at siktede i 1999 ble behandlet for det man først trodde var testikkelkreft, men som viste seg å være lymfekreft. Selv om den cellegift- og strålebehandling han gjennomgikk utvilsomt har vært en stor påkjenning for ham, må det legges til grunn at han nå er symptomfri. Eventuelle endringer i hans medisinske tilstand må vurderes i forbindelse med avsoningen. Det kan heller ikke legges vekt på at han etter sin egen forklaring risikerer å miste arbeidet som maskinsjef hos sin nåværende arbeidsgiver, og at det i tilfelle kan være vanskelig for ham å skaffe seg nytt arbeid til sjøs. Hvordan dette forholder er ikke nærmere belyst, og det er en ikke ualminnelig følge av den nødvendige straffullbyrdelse i alvorlige saker som dette at det kan oppstå vanskeligheter i forhold til arbeid.
Lagmannsretten finner enstemmig at siktedes anke må forkastes. Når det gjelder motanken har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, alle unntatt to meddommere, finner under sterk tvil at også anken fra påtalemyndigheten bør forkastes. Svært mye taler for en skjerpelse av straffen, men flertallet finner under hensyn til straffenivået i tilsvarende saker, jf for eksempel Rt-2001-98, og at det ikke er et åpenbart misforhold mellom herredsretten utmåling og den som ellers kunne peke seg ut, jf straffeprosessloven §344, bør straffutmålingen bli stående. Det er da lagt vekt på at siktede tilsto ved første avhør og en viss vekt på den sykdom han har gjennomgått.
Mindretallet, 2 meddommere, mener at de forhold det skal utmåles straff for, er så alvorlige at straffen bør heves til to år i samsvar med påstanden fra aktor. Selv om det etter rettspraksis kan diskuteres om det er grunnlag for høyere straff, bør etter mindretallets mening straffenivået i slike saker heves.
Ankene blir etter dette å forkaste slik at herredsrettens straffutmåling blir stående.
Siktedes anke har ikke ført frem og han bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i straffeprosessloven. Han finnes å ha økonomisk evne til å kunne betale 10.000 kroner i tillegg til de saksomkostninger på 2.000 kroner han ble ilagt av herredsretten, og som lagmannsretten er enig i.
Kjennelsen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
Slutning:
Ankene forkastes.
A født *.*. 1951 tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten med 10.000 -titusen- kroner.