Rt-1951-679
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1951-07-14 |
| Publisert: | Rt-1951-679 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 170 B/1951 |
| Parter: | Leif Myrholt mot Staten ved Kirke- og Undervisningsdepartementet (regjeringsadvokat Henning Bødtker). |
| Forfatter: | Schjelderup, Schei, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, Tvistemålsloven (1915), Landssvikloven (1947) |
Dommerne Schjelderup, Schei og Nygaard.
Leif Myrholt ble i 1945 meddelt avskjed fra sin stilling som laboratorieingeniør ved Skibsmodelltanken ved Norges Tekniske Høgskole. I 1947 saksøkte han Kirkedepartementet med påstand om at han fortsatt skulle anerkjennes som innehaver av stillingen. Ved høyesterettsdom av 20. april 1949 ble han i en straffesak etter landssvikloven fratatt sin stilling for alltid. Ved Trondheim byretts dom av februar 1950 ble Kirkedepartementet frifunnet. Myrholt påanket denne dom og krevet nå bl.a. lønn inntil 3 måneder etter forkynnelsen av høyesterettsdommen. Som vitner for lagmannsretten oppga han bl.a. høyesterettsdommer Thrap og riksadvokat Aulie. Førstnevnte skulle uttale seg nærmere om høyesterettsdommen hvor han var voterende, sistnevnte bl.a. om hvorfor en annen frifinnende landssvikdom ikke ble påanket.
Lagmannsretten uttalte bl.a.:
«Lagmannsretten finner at det påberopte vitneprov fra - - - høyesterettsdommer Thrap og riksadvokat Andreas Aulie ikke kommer saken ved. I samsvar med tvistemålslovens §189 nr. 1 nektes derfor den ankende part Leif Myrholt å føre disse vitner. For så vidt angår de påberopte vitneprov fra - - - og høyesterettsdommer Thrap bemerkes for øvrig at det ikke antas å være adgang til å føre dommere som vitner om grunnene for deres avgjørelser.»
Høyesteretts Kjæremålsutvalg var enig med lagmannsretten og viste til dennes begrunnelse, til kjennelse i Rt-1933-864 med henvisninger og til Altens kommentar til tvistemålsloven, 2. utgave side. 23.