Rt-1947-273
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1947-05-31 |
| Publisert: | Rt-1947-273 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | L.nr. 206/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Døscher Tobiesen, aktor mot A forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Schjelderup, Gaarder, Bonnevie Dissens: Skau |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §62 |
Dommer Eckhoff: Dalane herredsrett avsa 13 desember 1946 dom med denne domsslutning:
«Tiltalte A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §212, 1 og 2 ledd, jfr. straffelovens §62 til fengsel i 1 år og 2 måneder med fradrag av 74 dager for utholdt varetektaarrest.»
Domfelte har påanket dommen. Han hevder i ankeerklæringen at han finner lovanvendelsen uriktig i det første tiltalepunkt hvor han er dømt. Herredsretten har fellet ham etter straffelovens §212, II, som handler om utuktig handling med barn under 16 år, mens tiltalte finner at forholdet bør føres inn under §212, I, som gjelder utuktig atferd overfor barn under 16 år.
Herredsretten har for dette punkts vedkommende funnet følgende bevist:
«Den 12 juni 1946 traff tiltalte ved stranden på Ogna den 6 år gamle småpike B, født xx.xx.1940. De fulgtes ad langs stranden, hvoretter tiltalte satte seg ned på en sten og bad B gjøre det samme. Tiltalte tok deretter frem sitt lem, la B bakover, idet han tok henne på skuldrene, og mens han stod bøyet over henne onanerte han sitt kjønnslem inntil han fikk sedavgang.»
Det foreligger i denne sak et grensetilfelle, men jeg finner at de beste grunner taler for å opprettholde lovanvendelsen etter straffelovens §212, II. Jeg mener at det er naturlig å se det som er skjedd som e n utuktig handling m e d barnet. Etter å ha fått piken ned ved siden av seg, blottet tiltalte seg, deretter la han henne bakover ved å ta henne i skuldrene, og oppnådde mens han stod bøyet over henne kjønnslig tilfredsstillelse ved å onanere. Jeg kan ikke tillegge det avgjørende betydning at det ikke fremgår klart av domsgrunnene om tiltalte, da han onanerte og fikk sedavgang også faktisk berørte barnet.
Når det gjelder straffutmålingen, finner jeg ikke at det er noe misforhold mellom straffen og de forgåelser tiltalte er funnet skyldig i. Det tilføyes at jeg i denne sak ville ha kommet til det samme resultat, selv om jeg hadde funnet det rett å føre første tiltalepunkt ander straffelovens §212, I.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skau: Jeg antar at domfeltes anke må gis medhold i at det forhold han er dømt for med urette er henført under straffelovens §212, II, i stedet for under samme paragrafs første ledd. Når det i herredsrettens dom heter at tiltalte «la B bakover, idet han tok henne på skuldrene», må dette etter min mening forståes slik at
Side:274
berøringen av hennes skuldre kun har hatt til hensikt å få lagt henne bakover. Jeg går således ut fra at berøringen ikke i og for seg har vært seksuelt betonet og derfor ikke kan karakteriseres som en utuktig handling. Men da kan, etter min mening, denne handling fra tiltaltes side, heller ikke, sett i forbindelse med hans forutgående blottelse og/eller den etterfølgende onanering sies å være en «utuktig handling m e d barnet. Etter min oppfatning må dertil kreves en utuktig blottelse av barnets legeme eller en berøring av dette i det øyemed derved å stimulere eller tilfredsstille kjønnsdriften, jfr. Skeie: Den norske Strafferett, bind II, side 216 (annen utgave), Kjerschows kommentarutgave av straffeloven, note 2 til §212, jfr. innledende bemerkninger til 19 kapitel, og Urbye: Norsk Strafferett, side 257, jfr. side 242. Jeg mener også å finne noen støtte for min oppfatning i uttalelser under voteringen i den sak som er referert i Rt-1933-95.
Da jeg etter konferansen vet at jeg står alene med min mening på dette punkt, former jeg ikke noen konklusjon.
Jeg er for øvrig enig med førstvoterende i at vi her står overfor et grensetilfelle, og jeg er også ut fra mitt syn på subsumsjonen enig med ham i at fellesstraffen for de forbrytelser tiltalte er domfelt for, ikke bør settes under 1 år og 2 måneder, som av herredsretten utmålt.
Dommer Schjelderup: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder og Bonnevie: Likeså.