Rt-1946-21
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1946-01-10 |
| Publisert: | Rt-1946-21 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 5/1946 |
| Parter: | Statsadvokat Rolv Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr.L. Jensen). |
| Forfatter: | Holmboe, Berger, Andenæs, Grette, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, Landssvikanordningen (1944) §11 |
Dommer Holmboe: Ved Frostating lagmannsretts dom av 13 oktober 1945 ble A for forbrytelse mot straffelovens §86 dømt til tvangsarbeid i 4 år og 6 måneder, samt til tap for et tidsrom av 10 år av de i landssvikanordningens §11 nr. 1-5 samt nr. 7 og 8 nevnte rettigheter.
Han har anket over straffutmålingen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Lagmannsretten har dømt tiltalte for at han har vært medlem av N.S. og av rikshirden, men nevner i domsgrunnene intet om hvorvidt de subjektive betingelser for fellelse etter straffelovens §86 vedrørende disse forhold er til stede. Jeg finner derfor at dommen for disse punkters vedkommende må oppheves.
Angående tiltaltes tjenestegjøring i den tyske krigsmarine uttaler lagmannsretten bl.a. at tiltalte måtte forstå at han ved å ta denne tjeneste støttet den fiendtlige okkupasjonsmakt. Jeg finner ikke at denne uttalelse gir noe fullt adekvat uttrykk for at lagmannsretten finner forsett bevist, men da det ikke er anket over saksbehandlingen og den nevnte uklarhet ikke etter mitt skjønn bevirker at dommens riktighet fremstiller seg som tvilsom, finner jeg ikke grunn til å oppheve dommen for så vidt angår dette punkt.
Ved straffens utmåling legger jeg ikke vesentlig vekt på at dommen er opphevet for så vidt angår domfeltes medlemskap i N.S. og rikshirden. Jeg finner at det er grunn til å nedsette straffen. Under
Side:22
hensyn tatt til tiltaltes ungdom, til at han alene meldte seg til tjeneste i det tyske sanitet og at hans aktive tjeneste der alene strakte seg over 1 1/2 måned, idet han ble såret og pådrog seg en langvarig sykdom, finner jeg at frihetsstraffen passende kan settes til 3 år og 6 måneder.
Jeg stemmer derfor for denne
domsslutning:
Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for å ha vært medlem av N.S. og rikshirden.
Straffen for hans forhold ellers fastsettes til tvangsarbeid i 3 - tre - år og 6 - seks måneder med fradrag av 246 - to hundre og seks og førti dager for utholdt varetektsfengsel og med rettighetstap som i lagmannsrettsdommen nevnt. (Vanlig salær.)
Dommer Berger: Som herr dommer Holmboe.
Dommerne Andenæs, Grette og justitiarius Berg: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
- - - Tiltalte nr. 2, A, er født i Ålesund 6 oktober 1924 av foreldre tidligere forretningsmann B og hustru, som begge er i live. Tiltalte er den eldste av 5 søsken. Han har vært steinarbeider og tjente som sådan 60 kroner om uken. Han sluttet med dette arbeid i januar 1943 og gikk inn i den tyske krigsmarine, hvor han fikk 100 kroner måneden og alt fritt. Han er ugift, uten formue, hjelper til med å forsørge sine foreldre, og er tidligere ustraffet.
Han erkjenner seg ikke skyldig. - - -
Retten finner det bevist ved tiltaltes egen erkjennelse, at han har vært medlem av N.S. siden 11 februar 1943, at han var medlem av rikshirden fra april s. å. og at han har deltatt aktivt i den tyske krigsmarine fra 11 juli 1943 til 26 mars 1945.
Når det i tiltalebeslutningen heter at tiltalte ble overført til hirdmarinen fra 11 juli 1943, så er dette visstnok riktig, men retten finner ikke at dette moment har selvstendig betydning ved siden av at han fra samme dag gikk direkte inn i tysk krigstjeneste.
Tiltalte selv sier at han i mai juni 1943 frivillig reiste til Oslo og meldte seg ved SS Ersatzkommando som sanitetsmann. Han ble der mottatt av en tysk offiser. Han fikk tysk krigsmarineuniform og ble sendt til Sennheim i Elsass for utdannelse. Her var han i 2 måneder, da han ble sendt hjem til Norge og gjennomgikk et sanitetskurs på Hovedøya ved Oslo. Dette kursus varte også et par måneder med en tysk stabslæge som lærer. Ut på høsten ble han så sendt ombord på d/s «Bali» som sanitetsoldat. Som sådan gjorde han tjeneste der i ca. 1 1/2 måned, da han 4 dager før jul ble såret under venstre øye av en granatsplint. Dette medførte at han det meste av året 1944 lå på forskjellige sykehus (Narvik, Trondheim, Ålesund). Han kom hjem til Ålesund straks før jul 1944 og fikk sin far til å søke seg fritatt for videre tjeneste, hvilket ble innvilget, hvorpå han fikk sine papirer utlevert i Oslo i slutten av mars 1945. De var datert 26 mars. Senere har tiltalte gått ledig. En lægeattest av 29 mai 1945 lyder på at han fremdeles er helt arbeidsudyktig.
Side:23
Retten finner det også for denne tiltaltes vedkommende åpenbart at han forstod han gikk i tysk tjeneste, da han i mai-juni 1943 frivillig meldte seg ved SS Ersatzkommando i Oslo, videre at han visste at det dengang var krigstilstand mellom Norge og Tyskland, liksom han måtte forstå at han ved å ta tjeneste i det tyske sanitet støttet den fiendtlige okkupasjonsmakt.
Ved avskjeden i mars 1945 kalles han «Matrosen-Gefreiter». Han fikk ved samme leilighet frontkjempermerket, og hadde tidligere fått «minesøkermerket».
Etter det anførte finner retten også denne tiltalte skyldig etter straffelovens §86.
For straffutmålingen gjelder i det vesentlige det samme som er anført for tiltalte nr. 1. Også for denne tiltalte er anført som formildende omstendighet kjennskap til en del omstendigheter, som i tilfelle av anmeldelse ville ha fått alvorlige følger for en del personer. Som nevnt for tiltalte nr. 1 kan retten ikke betrakte omstendigheter av denne art som egentlig formildende omstendigheter, det er alene spesielt skjerpende omstendigheter som her ikke er til stede. Derimot må denne tiltaltes ungdom og mangel på erfaring tale til hans gunst. Han var bare 19 år da han meldte seg inn i partiet og gikk i tysk krigstjeneste som sanitetssoldat. Hans aktive. tjeneste ble nokså kortvarig, fordi han ble såret allerede i 1943. - - -