Hopp til innhold

Rt-1935-1041

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:56 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1935-12-18
Publisert: Rt-1935-1041
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 80/2 s.a.
Parter: Statsadvokat Riisnæs, aktor mot Harald Marinius Larsen (forsvarer: advokat Leif S. Rode).
Forfatter: Larssen, Motzfeldt, Broch, Næss, Sunde, Backer, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §39a, §89a, §258, §261, §62, Straffeloven (1902)


Dommer Larssen: Ved dom avsagt av Kongsberg byrett med domsmenn 12 november 1935 blev Harald Marinius Larsen dømt for overtredelse av straffelovens §261, jfr. §258, nr. 1 og §2, §263, alt sammenholdt med straffe lovens §62-til fengsel i 1 aar og 6 maaneder med fradrag av 39 dager for utholdt varetektsfengsel. Han blev derhos for en tid av 10 aar fradømt stemmerett i offentlige anliggender og adgang til at opnaa offentlig tjeneste samt retten til tjenestgjøring i rikets krigsmakt. Den nedlagte paastand om anvendelse av straffelovens §39a blev ikke tatt til følge.

Med hensyn til det straffbare forhold henviser jeg til byrettens domsgrunner. Dommen er av paatalemyndigheten paaanket til Højesterett til skjerpelse av straffen samt til anvendelse av forvaring i henhold til straffelovens §39a.

Jeg finner at anken bør bli at forkaste. De forbrydelser for hvilke tiltalte er dømt er som fremholdt av byretten begaatt i alt vesentlig for at skaffe sig matvarer og tobakk og angaar ikke nogen større verdi. Uansett tiltaltes tidligere vandel og de straffedommer som tidligere er overgaatt ham, finner jeg under hensyn hertil ikke grunn til at stemme for forhøjelse av den idømte straff. Fullbyrdelsen av den nuværende straffedom i

Side:1042

forbindelse med den rest som igjenstaar fra den siste straffedom vil medføre et vesentlig lenger sammenhengende fengselsophold enn der før er overgaatt ham. Under hensyn hertil og til det av byretten an førte finner jeg heller ikke grunn til ved siden av fengselsdommen at stemme for anvendelse av forvaring i henhold til straffelovens §39a.

Jeg stemmer efter dette for saadan

Kjennelse:

Anken forkastes. (Vanlig salær til forsvareren).

Dommer Motzfeldt: Enig.

Dommerne Broch, Næss, Sunde, Backer og justitiarius Berg: Likesaa.

Av byrettens dom:

Tiltalte - - - er født 1904, har i lengere tid vært uten fast arbeide og har ingen fast bopel. Ifølge fremlagt utskrift av strafferegistret er han tidligere ialt 5 ganger straffet med fengselsstraff, ialt vesentlig for tyvsforbrydelser, første gang i 1927 og siste gang ifølge Buskerud lagiuannsretts dom av 13 oktober 1934. Han blev da for flere tyvsforbrydelser idømt fengsel i 1 aar og 6 maaneder, og blev efter delvis avsoning av denne straff løslatt paa prøve den 7 september iaar fra Akershus landsfengsel.

- - - Den 14 og 31 oktober 1935 er der av statsadvokaten i Buskerud og Opland utferdiget to tiltalebeslutninger - - - efter straffelovens §261 jfr. §258, nr. 1 og §2, §262 og §62 for - - - a) at ha sneket sig inn gjennem vinduet til matboden i Kare Strengehagens vaaninsghus, og borttatt en øks av verdi omkring 5 kroner og tok noget syltetøi, alt tilhørende nevnte Strengehagen, b) med en øks eller annet jern brøt op døren til Sigurd Jensens kiosk i Haavet, hvorunder han ogsaa beskadiget dør og karm med redskapet, og borttok forskjellige varer av verdi omkring 15 kroner og tilhørende ovennevnte Jensen, c) derved at han ved en anledning i tiden 9-14 september 1935 brakk ut og istykker et vindu til Paul Hedenstads kafé ved Hagatjern i Nedre Eiker, og efter saaledes at være kommet inn borttok tobakk og andre varer til en verdi av omkring 15 kroner, og tilhørende nevnte Hedenstad, eller medvirket hertil.

Retten finner efter de foreliggende oplysninger tiltalte skyldig til straff for alle de tre tyvsforbrydelser som er omhandlet i de to tiltalebeslutninger. - - -

Straffen ansettes til fengsel i 1 aar og 6 maaneder. Ved straffutmaalingen er i skjerpende retning lagt vekt paa at tiltalte som nevnt tidligere en rekke ganger er straffet for tyvsforbrydelser, og da vesentlig for grove tyverier, siste gang saa sent som i oktober 1934, og til at han har begaatt de nye forbrydelser umiddelbart efterat han blev løslatt fra Akershus landsfengsel. I formildende retning er hensyn tatt til at tiltalte har hatt et daarlig hjem og av den grunn hatt lett for tidlig at komme ut paa forbryterbanen. Videre er hensyn tatt til at tiltalte maa antas at ha begaatt de tre tyverier han nu dømmes for ialfall i alt vesentlig for derved at skaffe sig mat og til at han ikke ved nogen av de tre leiligheter har stjaalet for nogen større verdi.

Side:1043

Retten finner ikke at burde ta til følge paatalemyndighetens paastand anvendelsen av sikringsmidler efter straffelovens §39a overfor tiltalte. Riktignok har han tidligere efter avsonet straff paanytt forgaatt sig, men hensett til at de tre tyvsforbrydelser som denne sak angaar som nevnt maa antas at være begaatt paa grunn av at tiltalte manglet midler til sitt ophold og trengte mat, gir disse straffbare handlinger ikke grunn til at anta at han paany vil begaa tyvsforbrydelser efter avsoningen av den straff han nu blir idømt. - - -