Rt-1961-446
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1961-04-13 |
| Publisert: | Rt-1961-446 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 46 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Heiberg, Skau, Bahr. Mindretall: Helgesen, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §52, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Heiberg: Vest-Telemark forhørsrett - dommerfullmektigen - avsa 22. desember 1960 dom med domsslutning:
«A, født xx.xx.1930, dømmes for overtredelse av lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd, 11. pkt., til en straff av fengsel i 27 dager.»
Domfelte har anket over straffutmålingen for å få straffen gjort betinget. Som begrunnelse anfører han i ankeerklæringen: «Kona mi, født xx.xx.1936 er sjukleg. Det var ho som telefonerte til politiet då eg køyrde motorsykkelen i berusa tilstand. Dette har gått sterkt inn på henne, då ho kjenner på at det er ho som har ført meg opp i desse vanskane. Ho har vori så nedfor at ho den 21. oktober 1960 freista begå sjølmord ved å taka formykje sovemidlar.»
Hustruens behandlende lege, dr. Kåre Molne, uttaler i legeattest, datert 23. desember 1960, bl.a.: «Etter at hennes mann A ble tatt av politiet for å ha kjørt i beruset tilstand og fikk beskjed om at han ville bli satt under tiltale, har pas. vært betydelig deprimert. Dette ble ytterligere forverret idet hun bebreidet seg at hun var årsak til at han ble grepet. Som følge av det nevnte, forsøkte hun den 21. oktober 1960 å begå selvmord med sovemidler, hun var i den anledning i noen dager innlagt i Tokke helseheim, Dalen. - Når det gjelder fru A, ville det fra den behandlende leges synspunkt ut fra de gitte opplysninger være av stor betydning for henne at mannen ble idømt lettest mulig straff.»
Etter foranledning av påtalemyndigheten har distriktslege A. Spilling som sakkyndig avgitt en foreløpig psykiatrisk erklæring om hustruen. I erklæringen, som er datert 10. mars 1961 og avgitt på grunnlag av personlig eksaminasjon av henne og mannen, heter det bl.a.: «Det fremgikk tydelig at hun bebreider seg selv at hun anmeldte sin mann. Mannen misbruker alkohol nokså ofte (helligdager og dager før disse). Hun er derfor lei seg og deprimert p.g.a. dette. Da hun anmeldte sin mann, var hun ikke klar over følgene av dette. Hennes anger og depresjon ble nok forsterket p.g.a. bebreidelser fra mannens side. Selvbebreidelsene er ikke så sterke nu som i begynnelsen, men dersom dommen blir satt i verk, frykter jeg for at det vil komme en oppblussen av depresjonen og selvbebreidelsene. Hva dette kan føre til, har jeg ikke klar forestilling om, men jeg mener at hun kan komme i en slik depresjon at hun ikke er helt klar over hva hun kan gjøre. F. t. blir hun til daglig ikke bebreidet av mannen for
Side:447
hva hun gjorde unntatt når han er påvirket av alkohol, utenom denne tid blir det i det hele tatt ikke snakket om saken, hverken om hans forhold til saken eller hennes inngripen.»
Jeg må etter dette legge til grunn at det er fare for at det vil kunne medføre uopprettelige skadevirkninger dersom straffen blir opprettholdt som ubetinget og må sones. Selvsagt lar det seg ikke gjøre med sikkerhet å si hvor sterk denne fare er. Men i denne sak kommer det særskilte moment til, at hustruens depresjon og selvbebreidelser henger sammen med at hun hadde varslet lensmannen om mannens kjøring. Jeg finner - om enn under tvil - at straffen under disse forhold bjør gjøres betinget, og stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Helgesen: Jeg er enig i forhørsrettens straffutmåling, og finner at det i dette tilfelle ikke er grunnlag for å anvende betinget dom. Spesielt peker jeg på at kjøringen fant sted i tiden kl. 10-11 og at blodprøvene, som ble tatt samme dag kl. 13,25 og 14,10, viste en alkoholpromille på henholdsvis 2,61 og 2,40.
Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Heiberg.
Dommer Bahr: Likeså.
Justitiarius Terje Wold: Jeg er enig med dommer Helgesen. Jeg skal tilføye at jeg finner at det forhold at hustruen varslet lensmannen, etter min mening i denne sak ikke bør føre til at domfelte får betinget dom. Den omstendighet at hustruen fant dette nødvendig, viser hvor grov og farlig overtredelsen av motorvognloven i dette tilfelle var. Jeg viser i denne sammenheng til den meget høye alkoholkonsentrasjon som dommer Helgesen har nevnt at domfelte hadde under kjøringen. Jeg må anta at domfeltes kjøring derfor var meget farlig ikke bare for andre, men også for domfelte selv. Under disse omstendigheter er det ingen grunn for hustruen til å bebreide seg selv at hun varslet lensmannen, liksom jeg også finner grunn til å nevne at domfelte heller ikke har noen grunn til å bebreide hustruen dette forhold, hvilket etter det opplyste regelmessig skjer når han er under påvirkning av alkohol.
Jeg tror for øvrig lite på at spørsmålet om betinget eller ubetinget fengsel på 27 dager kan være av særlig betydning for hustruens sinnstilstand. I saker hvor de generalpreventive hensyn er så dominerende som når det gjelder overtredelse av motorvognloven, vil straffullbyrdelsen ramme ikke bare domfelte, men dessverre ofte også gå ut over hans nærmeste. Dette er det imidlertid intet å gjøre ved.
Side:448
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Ola Fuglestved):
Siktede A er født xx.xx.1930, er anleggsarbeider og bor i X. Han er gift og forsørger kone og 2 barn. Han oppgir inntekt siste år til ca. kr. 12 000 og er uformuende. Han oppgir seg videre tidligere ustraffet og ikke bøtelagt.
Politimesteren i Telemark har den 5. november 1960 siktet ham for overtredelse av lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17, 2. ledd 1. pkt., hvoretter ingen må kjøre eller forsøke å kjøre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller av annet bedøvende eller berusende middel, derved at han fredag den 14. oktober 1960 i tiden kl. 10 til 11 kjørte lett motorkjøretøy H - 32989 de kortere strekninger mellom bopel og Y-skillet, og bopel og Z, mens han var påvirket av alkohol, idet blodprøver tatt av ham samme dag kl. 13,25 og 14,10 viste et innhold av flyktig reduserende substans tilsvarende henholdsvis 2,61 promille og 2,40 promille alkohol.
Etter siktedes uforbeholdne tilståelse, som er avgitt innen retten og som styrkes av de øvrige foreliggende opplysninger i saken, finner retten det bevist at siktede har forholdt seg som i siktelsen beskrevet. - - -
Siktede har bedt om at dommen blir gjort betinget, idet hensynet til hans kone, som er meget nervøs og som fryktes vil ta sitt liv dersom siktede må sone straffen, burde tilsi at soningen utstår.
Retten finner at dette ikke er en fyldestgjørende grunn for at straffens fullbyrdelse utstår, og finner videre at en betinget straff i dette tilfelle ikke er i overensstemmelse med praksis. - - -