Rt-1959-375
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1959-03-21 |
| Publisert: | Rt-1959-375 |
| Stikkord: | Begrunnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 55 B/1959 |
| Parter: | Aksel Stillausen (høyesterettsadvokat Wilhelm Mordt) mot Østfold fylkeskommune v/fylkesmannen. |
| Forfatter: | Eckhoff, Hiorthøy, Rode |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, Friluftsloven (1954) |
Dommerne Eckhoff, Hiorthøy og Rode.
I sak mellom Aksel Stillausen og Østfold fylkeskommune om opphevelse av byggeforbud etter midlertidig lov av 4. juni 1954 nr. 3 om byggeforbud in. v. for strandstrekninger, avsa Onsøy herredsrett dom som opphevet byggeforbudet for en eiendom (b.nr. 103), men opprettholdt forbudet og frifant fylkeskommunen for så vidt angår en annen eiendom (b.nr. 5). Stillausen ble tilkjent 500 kroner i saksomkostninger.
Eidsivating lagmannsrett opphevet omkostningsavgjørelsen og uttalte blant annet:
«Av de nedlagte påstander sammenholdt med domsslutningen fremgår at saken dels er vunnet og dels tapt. Hovedregelen er da at hver av partene skal bære sine omkostninger, jfr. tvml. §174 første ledd. Hovedregelen kan fravikes og den ene part pålegges å betale hele eller delvise saksomkostninger, således når han bare har vunnet i tvistepunkter av liten betydning, når han ikke har vunnet mer enn han ville ha fått ved å ta imot et forlikstilbud fra den annen part eller når rettssaken eller de Vesentligste utgifter er voldt ved de tvistepunkter hvor han har tapt. Saksøkeren vant tvisten vedrørende b.nr. 103. Etter hva der fremgår har det i virkeligheten ikke vært bestridt at byggeforbudet for så vidt var uten lovhjemmel. Tvisten vedrørende b.nr. 103 var for så vidt av mindre betydning. Det er tvisten vedrørende b.nr. 5 som saken for det vesentligste har dreiet seg om, og i dette tvistepunkt har saksøkeren tapt.
Herredsretten har ved avgjørelsen av saksomkostningene lagt vekt på at den alminnelige oppfatning har vært at skal der kunne nedlegges byggeforbud på en strandeiendom må almenheten ha rett til ferdsel og badning eller friluftsliv på eiendommen og videre at den alminnelige oppfatning har vært at en sådan rett i hvert fall er etablert i og med byggeforbudet på eiendommen. Retten har først avgjort dette spørsmål og gitt Stillausen medhold i at almenheten ikke hadde og heller ikke har noen rett til ferdsel og badning eller friluftsliv på eiendommen Slevik Vestre. Denne omstendighet har imidlertid ikke vært bestemmende for domsresultatet, idet Østfold fylkeskommune likevel har fått medhold i at det nedlagte byggeforbud var lovlig. Spørsmålet om almenhetens ferdselsrett forelå ikke til selvstendig prøvelse i saken.
Det er nok så at oppregningen i tvml. §174 annet ledd, 2. punktum ikke er uttømmende, jfr. bl.a. Rt-1957-888. Lagmannsretten finner imidlertid at herredsretten har bygget på
Side:376
betraktninger som ligger utenfor det som retten etter tvml. §174 annet ledd kunne ta hensyn til, når den under de foreliggende omstendigheter har tilkjent saksøkeren saksomkostninger. Man peker på at det etter tvml. §174 annet ledd, 2. punktum var adgang til å tilkjenne saksøkte saksomkostninger. Den skjønnsmessige vurdering etter tvml. §174 annet ledd hører imidlertid under herredsretten.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg stadfestet lagmannsrettens kjennelse og uttalte:
«Man er enig med lagmannsretten i at herredsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven, idet det forhold som er anført som begrunnelse for avgjørelsen ligger utenfor det som retten kan ta hensyn til etter bestemmelsen i tvistemålslovens §174 annet ledds første punktum. Man henviser for øvrig til lagmannsrettens begrunnelse.»