Rt-1960-133
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1960-01-23 |
| Publisert: | Rt-1960-133 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 13/1960 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C.A. Torstensen). |
| Forfatter: | Rode, Eckhoff, Gaarder, Schei, Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Rode: I straffesak mot A avsa Østre Bærum herredsrett - sorenskriveren med domsmenn - den 11. november 1959 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1920, dømmes for forseelse mot lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd, pkt. 1, til en bot til statskassen på kr. 300 eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 10 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.»
Det var dissens om straffutmålingen, idet rettens formann stemte for at straffen skulle settes til betinget fengsel i 21 dager og en ubetinget bot stor kr. 75. Han stemte også for at domfelte skulle ilegges saksomkostninger med kr. 30, hva domsmennene ikke fant grunn til. Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Asker og Bærum har anket over straffutmålingen. Han mener at fengselsstraff skulle vært idømt, i ethvert fall skulle den idømte bot vært ubetinget.
Jeg finner at man må kunne bli stående ved bøtestraff, men at anken må tas til følge for så vidt den gjelder at denne straff er gjort betinget. Når jeg finner det forsvarlig å begrense straffen til bøter, skyldes det først og fremst at domfeltes lastebil uten hans medvirkning eller samtykke var blitt anbrakt slik at den betød en hindring og en fare for trafikken, og at han med rette gikk ut fra at det var maktpåliggende å få dette rettet så hurtig som
Side:134
på noen måte mulig. Jeg oppfatter videre situasjonen slik at dersom dette skulle gjøres på en helt effektiv måte, måtte bilen flyttes enten ca. 100 m fremover og inn på domfeltes lagerplass, eller ca. 8 m bakover og inn på en privat avkjørsel tilhørende en tredjemann. På grunn av alkoholnytelse var ingen av de tilstedeværende bedre skikket enn domfelte til å flytte bilen, og han bestemte seg derfor til å gjøre det selv. Flytningen ble foretatt på den måten som begrenset kjøringen på den offentlige, men på det tidspunkt lite beferdede vei til ca. 8 m. På den private avkjørsel ble det ikke kjørt lenger enn nødvendig for å komme klar av veibanen. Til tross for domfeltes alkoholkonsentrasjon finner jeg da som herredsrettens flertall at de nærmere omstendigheter ved kjøringen må ansees som særdeles formildende.
Jeg stemmer for slik
dom:
I herredsrettens dom ut går bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen skal utstå.
Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Schei og Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Alf Hærem med domsmenn Berit Breie og Rumohr Aarvold):
A er født xx.xx.1920. Han er disponent, bor K.vei 39, X, er gift og forsørger kone og 1 barn. Han har oppgitt sin formue til kr. 10 000 og sin årlige inntekt til kr. 6 000. Han er ikke tidligere straffet. - - -
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig. Han har forklart - og retten legger hans forklaring til grunn - at hans bil, lastebil C-000, den 2. mai 1959 var blitt låntatt av en bekjent av ham, B, som etter kjøringen ved 19.00-tiden hadde parkert bilen i G-veien, ca. 100 meter fra en lagerplass som tiltalte leier her. Tiltalte så at bilen ikke kunne bli stående i veien hvor den betød en fare for trafikken, og rygget den derfor 8 m tilbake inn på en privat sidevei. Når tiltalte valgte å få bilen av veien på den måte istedenfor å kjøre den inn på sin egen lagerplass 100 meter lenger borte, har han forklart at grunnen hertil var den at han var klar over at han var påvirket av alkohol ved anledningen, og derfor valgte den korteste strekning å få bilen vekk på.
Blodprøve tatt hos tiltalte kl. 22.05 og kl. 22.36 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 1,58 og 1,48 promille alkohol. - - -
Rettens flertall - begge domsmennene - bemerker med hensyn til straffutmålingen at det antas å foreligge særdeles formildende omstendigheter. Flertallet legger da vekt på at tiltalte handlet som han gjorde for å avverge en fare, samt at han herunder også viste den aktsomhet å rygge bilen den korteste avstand ut av veien. Flertallet har også tatt i betraktning at bilen uten tiltaltes skyld var hensatt i veien, samt at tiltalte etter hva han har forklart har kjørt bil i 20 år uten å ha gjort seg skyldig i noen forseelse. - - -
Side:135