LB-2001-2495
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-21 |
| Publisert: | LB-2001-02495 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-03855 M/87 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-02495 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Geir Evanger) mot A (Forsvarer: Advokat Benedict de Vibe). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann. Lagdommer Jørgen F. Brunsvig. Sorenskriver Lars Mæhlumshagen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §128, §162, §227, §257, §317, §333, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §24, §31, §3, §263, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §12, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte, A, er født *.*. 1977. Han bor i - - stien 2, Oslo, men er for tiden varetektsfengslet. Han er uten fast arbeid og lever av sosialstønad. I tillegg til grunnskole, har han gått to år på videregående skole.
Oslo byrett avsa 28. juni 2001 dom med slik domslutning:
1. A, født *.*..77, dømmes for overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ, §128, §257, §317, første ledd, §162, første ledd, jf femte ledd, §333, vegtrafikkloven §31, annet og tredje ledd, jf §22, første ledd, §31, første ledd, jf §10, første ledd, jf også §3, første ledd og §24, første ledd, 1. punktum, til en straff av fengsel i 1 - et - år.
Straffen er en fellesstraff med resttiden av Stavanger byretts dom av 3. mars 2000, jf straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag kommer 105 - hundreogfem - dager for utholdt varetekt pr 28. juni 2001.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post III a) og b).
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Straffeloven §62 og §263, samt §63, annet ledd er iakttatt.
Tiltalte har påanket dommen for så vidt gjelder straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 9. august 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 21. november 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor nedla slik påstand:
1. I Oslo byretts dom av 28. juni 2001 gjøres den endring at den ubetingede fengselsstraffen settes til 1 år og 8 måneder med fradrag for 229 dager utholdt varetekt pr. dags dato.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn i henhold til hovedregelen i straffeprosessloven §436.
Forsvarer nedla slik påstand:
Anken forkastes.
Lagmannsretten bemerker:
A er av Oslo byrett domfelt for et tilfelle av trusler mot offentlig tjenestemann, et simpelt tyveri, fire helerier, hvorav tre gjaldt motorvogn, fem tilfeller av henholdsvis erverv og oppbevaring av amfetamin til eget bruk, to tilfeller av å ha oppgitt falsk navn til politiet, og tre tilfeller av kjøring i narkotikapåvirket tilstand, uten å inneha førerkort og for ved disse anledningene å ha unnlatt å stanse for politikontroll. Ved en av disse tre anledningene ble han i tillegg ansett å ha kjørt uaktsomt ved å foreta farlige forbikjøringer, unnlate å stanse ved rødt lys m.v. i forbindelse med forsøk på å kjøre fra politiet.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten særlig vekt på at tiltalte truet en polititjenestemann med noe tjenestemannen, uriktig, oppfattet som et skytevåpen. Tiltalte ropte i denne forbindelse «Stopp, ellers skyter jeg» eller lignende. Hensynet til den alminnelige lovlydighet og behovet for å verne polititjenestemenn mot trusler tilsier at det må reageres strengt på slike handlinger. Det legges videre vekt på at tiltalte gjentatte ganger har kjørt i narkotikapåvirket tilstand. Ved to av anledningene var påvirkningsgraden tilsvarende minst 1,5 promille alkohol. Hver av disse forholdene ville isolert sett ha medført ubetinget fengselsstraff. Dertil kommer at tiltalte også tidligere er domfelt for kjøring i påvirket tilstand. Det har også vekt ved straffutmålingen at tiltalte ved en av disse anledningene forsøkte å unnslippe politikontroll. Hans kjøring representerte alvorlig risiko for personskade. Lagmannsretten legger dertil vekt på at domfellelsen omfatter befatning med samlet ca 10 gram amfetamin.
I straffskjerpende retning legges videre vekt på at A tidligere er straffedømt fire ganger for vinningskriminalitet, trusler og overtredelser av narkotikalovgivningen m.v. Det må reageres strengt overfor slik gjentatt og omfattende kriminalitet, jf blant annet Rt-1997-1976. A ble senest ved Stavanger byretts dom av 3. mars 2000 dømt til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. A ble løslatt på prøve 30. desember 2000 med en resttid på 304 dager. Prøvetiden ble satt til 1 år. To av de nye forholdene, som det nå skal utmåles straff for, ble begått i forbindelse med permisjon under soningen av denne dommen. De øvrige forholdene er begått i prøvetiden. Slike alvorlige lovbrudd kort tid etter prøveløslatelsen anses som en straffskjerpende omstendighet.
Lagmannsretten er kommet til at det bør fastsettes en fellesstraff med resttiden på 304 dager av Stavanger byretts dom av 3. mars 2000, jf straffeloven §54 nr. 3. Samtlige forhold er begått etter Stavanger byretts dom. Tiltalte har etter meget kort tid på nytt startet med likeartet kriminalitet.
Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår tiltalte som en meget aktiv kriminell. Han synes i liten utstrekning å ha evne til å avstå fra lovbrudd som dels kan være farlige, dels også plagsomme for andre. Han opptrer impulsstyrt. Lovbruddene er begått i narkotikarus. Han har hatt en meget lav terskel for å benytte rusmidler, i første rekke amfetamin. Tiltalte angir imidlertid at han ikke har misbrukt narkotika siden august i år, og at han nå er istand til å avstå fra tilbud om bruk av rusmidler.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten i formildende retning vekt på at A allerede i politiavhør i alt vesentlig tilsto de handlinger han er domfelt for ved Oslo byretts dom. Dette må antas i noen utstrekning å ha lettet etterforskningen. Lagmannsretten finner videre at det også bør tas hensyn til at tiltalte har bistått politiet i etterforskningen av andre saker, men hvor han selv ikke er siktet. Hans informasjoner til politiet skal ha ført til trusler fra medfanger. Det må derfor også legges noe vekt på at soningen på denne bakgrunn ville kunne bli mer belastende for tiltalte enn normalt.
Tiltalte gir nå uttrykk for vilje til å forsøke å komme seg ut av sitt tidligere livsmønster. Han har imidlertid ved tre anledninger det siste halve året vært løslatt fra varetekt mot å ta opphold på institusjon for rusmisbrukere (Evangeliesenter). Alle gangene har han etter meget kort tid valgt ikke å følge opp tilbudet. Tiltalte er på den annen side etter det opplyste ikke blitt tilbudt egnet opplegg i tilknytning til soning av tidligere dommer. På bakgrunn av hans tidligere adferd, og det som er referert i byrettens dom angående hans personlighet og psykiske helse, vil lagmannsretten understreke behovet for å gjennomføre et soningsopplegg som tar hensyn til hans særlige problemer. Lagmannsretten slutter seg til byrettens bemerkninger om eventuell soning etter fengselsloven §12.
Lagmannsretten er etter en samlet vurdering kommet til at straffen bør settes til fengsel i 1 år og 4 måneder, som en fellesstraff med resttiden av Stavanger byretts dom av 3. mars 2000, jf straffeloven §54 nr. 3. Lagmannsretten har sett hen til straffeloven §62 og §263 og §63 annet ledd ved straffutmålingen.
Da byrettens dom er påanket av påtalemyndigheten, idømmes ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436 annet ledd 1. punktum.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder med fradrag av i alt 229 - tohundreogtjueni - dager for varetektsfengsel.