Rt-1964-1418
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1964-11-18 |
| Publisert: | Rt-1964-1418 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 892/1964. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Berger, Rode, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §97, Straffeprosessloven (1887), Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer (1963) §3, §96, §19, §4 |
Dommerne Berger, Rode og Endresen.
Norsk statsborger A ble i 1962 ved dansk domstol dømt for promillekjøring i Danmark til hæfte i 30 dager. I medhold av lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske straffedommer §3 besluttet det norske fengselsstyre at dommen skulle sones i Norge. Ifølge lovens §4 skal 1 dags dansk hæfte tilsvare 1 dags norsk fengsel.
A krevet i medhold av §19 vedtaket rettslig prøvet. Ved kjennelse av Lier, Røyken og Hurum forhørsrett ble vedtaket opphevet. Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat og uttalte blant annet:
«Uansett de lempninger som har funnet sted i behandlingen av vanlige fanger, finner lagmannsretten at en fengselssoning i Norge av den idømte straff representerer en skjerpelse av straffen. Det synes ikke å være tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at en fengselssoning i Norge er av samme art og normalt har samme sosiale virkninger som soning av hæfte etter dansk rett, og at en soning i Norge således i virkeligheten ikke innebærer noen straffskjerpelse. Gjennomføringen av en soning i Norge må man da gå ut fra vil medføre en skjerpelse av den idømte straff, en skjerpelse som må ansees stridende mot Grunnlovens §97, idet dommen er avsagt over 1 år før det ble gitt hjemmel til fullbyrdelse av en dansk straffedom i Norge.»
Side:1419
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Utvalget er med hensyn til det foreliggende lovtolkningsspørsmål kommet til samme resultat som de tidligere retter og henviser i det vesentlige til disses begrunnelser.
Med dette har Utvalget ikke tatt noe standpunkt til om soning i Norge av utenlandsk dom i noe tilfelle vil stride mot Grunnlovens §96.
A antas å burde tilkjennes forsvarsomkostninger for lagmannsretten og for Utvalget.»