Rt-1962-1179

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1962-12-08
Publisert:	Rt-1962-1179
Stikkord:	Arbeiderlovgivning
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 151/1962
Parter:	Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen).
Forfatter:	Hiorthøy, Nygaard, Heiberg, Roll Matthiesen, Berger
Lovhenvisninger:	Arbeidervernloven (1956) §34, Arbeidervernloven (1956), Lov om arbeidsvilkår i jordbruket (1958) §1, Lov om arbeidsvilkår i jordbruket (1958), Straffeprosessloven (1887) §342, §377, Småfartøyregistreringsloven (1948) §1, §32, §33, §4, §10, §3, §40

Dommer Hiorthøy: A, født xx.xx.1920, ble av politimesteren i Hordaland 8. mai 1962 forelagt en bot av kr. 400, subsidiært fengsel i 14 dager, for overtredsle av lov av 19. desember 1958 (nr. 3) om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket §40, jfr. §10, jfr. §1 i Forskrifter av 27. juni 1956 om forbud mot å sette ungdom under 18 år til farlig arbeid i jordbruket. Som grunnlag for forelegget var angitt at siktede flere ganger i november-desember 1961 hadde latt den 10-årige B og den 15 1/2 årige C kjøre traktor med lesseapparat, og herunder utføre arbeid i hans sandtak i Masfjorden, således 22. november da begge kjørte traktor og straks før jul da B kjørte.

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Nordhordland herredsrett til behandling etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.

Ved herredsrettens dom av 8. september 1962 ble tiltalte frifunnet og tilkjent kr. 375 i erstatning for nødvendige utlegg til sitt forsvar.

Politimesteren i Hordaland har påanket herredsrettens dom

Side:1180

til Høyesterett på grunn av feil i lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Som begrunnelse for anken er i ankeerklæringen anført følgende:

«Ein meiner at retten har teke feil når den har funne at forholdet ikkje går inn under lova av 19. desember 1958 nr. 3, men derimot under arbeidarvernlova av 7. desember 1956.

Ein meiner vidare at retten har teke feil når den har funne at traktor med lesseapparat i sandtak ikkje er «en maskin hvis betjening krever særlig forsiktighet».

Anken over saksbehandlingen gjeld domsgrunnane som påtalemyndigheten finn ufullstendige med omsyn til spurnaden, om det for gutane sitt vedkomande skal foreligge arbeidsforhold som går inn under arbeidarvernlova (jfr. arbeidarvernlova §32, §33 §34).

Det går heller ikkje klårt fram hva det er retten har bygget på når den seier at fåren for velt ikkje blir «nevneverdig større om traktoren er forsynt med et slikt lesseapparat som denne sak gjelder». Ein kan heller ikkje sjå at retten har lagt nok vekt på at lesseapparatet måtte bli hevet i full høgd når ein skulle harpa. Da vil tyngdepunktet bli hevet og faren for velt blir enda større.»

De nærmere omstendigheter i saken fremgår av herredsrettens dom.

Det første punkt i anken over lovanvendelsen gjelder spørsmålet om hvorvidt det forhold som er beskrevet i forelegget, i tilfelle skal henføres under loven av 19. desember 1958 (nr. 3) eller under den alminnelige arbeidervernlov av 7. desember 1956 (nr. 2). Herredsretten har funnet den førstnevnte lov uanvendelig. Driften av siktedes sandtak, som den omhandlede kjøring alene har hatt tilknytning til, kan etter rettens mening ikke karakteriseres som «verksemd i jordbruket med tilhøyrande hushald», idet en ikke kan si at den «ikkje er stort meir enn det som trengst til jordbruksdrifta eller hushaldet», jfr. lov av 19. desember 1958 (nr. 3) §1, første og annet ledd. Etter det som er opplyst i dommen om forholdet mellom siktedes inntekter av jordbruket og av sandtaket, er jeg her enig i herredsrettens lovanvendelse.

Herredsretten har deretter tatt opp spørsmålet om anvendelsen av arbeidervernloven av 7. desember 1956, idet aktor og tiltalte er gitt anledning til å uttale seg om dette, jfr. straffeprosesslovens §342. Avgjørende for om forholdet kan henføres under arbeidervernloven, er hvorvidt det foreligger arbeid som går inn under loven. Herredsretten har funnet det klart at så ikke er tilfelle når det gjelder den yngste av guttene, B. For så vidt angår den 15 1/2-årige C har retten ansett det tvilsomt om det foreligger slikt arbeid, men den har ikke funnet det nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet, idet den har frifunnet på det grunnlag at vedkommende traktor ikke er en maskin «hvis betjening krever særlig forsiktighet», jfr. arbeidervernlovens §34 første ledd. Når det er anket over at domsgrunnene er ufullstendige med hensyn til spørsmålet om det foreligger

Side:1181

arbeid som nevnt, kan jeg ikke finne dette begrunnet. Det faktiske forhold er etter min mening tilstrekkelig klart og uttømmende beskrevet for begge gutters vedkommende, og jeg er enig med herredsretten i at den 10-årige Bs forhold utvilsomt må falle utenfor arbeidervernloven. Det har sikkert ikke vært for å få hjelp i arbeidet, men for at gutten skulle få prøve seg som traktorkjører, at siktede har latt ham få kjøre; og noe arbeid av betydning har da etter det opplyste heller ikke vært utført. Stillingen er en annen når det gjelder C. Han har en hel formiddag utført vanlig traktorkjøring i sandtaket, idet siktede trengte avløsning i anledning av en bytur; og det har også vært stillet et visst vederlag i utsikt. Jeg er nærmest tilbøyelig til å mene at forholdet faller inn under arbeidervernloven; men da herredsretten har gått spørsmålet forbi, lar jeg det likeledes stå åpent.

Som tidligere nevnt kom herredsretten til det resultat at den traktor som ble brukt under kjøringen, ikke gikk inn under bestemmelsen i lovens §34 første ledd om maskiner som må betjenes med «særlig forsiktighet». Påtalemyndigheten har i den anledning prinsipalt anket over lovanvendelsen, og har subsidiært gjort gjeldende at domsgrunnene også her er utilstrekkelige.

Anken over saksbehandlingen antar jeg ikke kan føre frem. Beskrivelsen i dommen av traktoren og dens manøvrering er riktignok i knappeste laget, men jeg finner den likevel tilstrekkelig inngående til at Høyesterett kan ta standpunkt til det foreliggende rettsspørsmål. Hvorvidt en traktor som den i saken omhandlede i forhold til arbeidervernloven er en arbeidsmaskin som må betjenes med særlig forsiktighet, er et utpreget skjønnsspørsmål. Jeg har vært i atskillig tvil om det er tilstrekkelig grunn til å sette herredsrettens skjønn til side - bl.a. i betraktning av at den har fått traktoren demonstrert - men er likevel blitt stående ved at retten har lagt en for lemfeldig målestokk til grunn. Jeg viser til den alminnelige vurdering som har fått uttrykk ved at bl.a. selvstendig pass av traktor etter forskrifter for jordbruket av 12. juli 1962 med visse unntak er forbudt for barn og ungdom under 18 år, jfr. de vesentlig tilsvarende bestemmelser i de tidligere forskrifter av 27. juni 1956. Videre er traktorer tatt med blant maskiner hvis betjening krever særlig forsiktighet i de nylig utsendte veiledende bestemmelser til arbeidervernlovens §34 av november d. å. (Rundskr. nr. 212). Heller ikke har jeg kunnet se bort fra den ulykkesstatistikk som foreligger og som viser et betydelig antall dødsfall om året (ca. 28) etter ulykker under traktorkjøring, derav mange ungdommer.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår forholdet vedkommende C.

For øvrig forkastes anken.

Side:1182

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Heiberg og Roll Matthiesen: Likeså.

Dommer Berger: For øvrig enig med førstvoterende bemerker jeg:

At en traktor kan være en «maskin hvis betjening krever særlig forsiktighet» (arbeidervernloven av 1956 §34) er jeg enig i. Men etter min mening beror det på det arbeid den skal brukes til og forholdene på arbeidsstedet m.v. om det i det konkrete tilfelle kan sies at denne betingelse foreligger. På denne måte forståes i praksis den tilsvarende bestemmelse i lov av 19. desember 1958 om arbeidsvilkår for arbeidere i jordbruket §10, se for så vidt både de tidligere forskrifter av 27. juni 1956 og de nye forskrifter av 12. juni 1962, som begge tillater at ungdom under 18 år (men over 16) under visse betingelser kan passe traktor. For å få sammenheng i lovverket antar jeg at bestemmelsene for så vidt i arbeidervernloven og jordarbeiderloven må forståes på samme måte.

Da herredsretten i sin dom ikke har drøftet det i saken foreliggende spørsmål ut fra dette syn, men generelt har erklært at traktor med lesseapparat ikke krever særlig forsiktighet, er jeg enig i at herredsrettens dom oppheves.

Av herredsrettens dom (sorenskriver R. Barry-Berg med domsmenn Olav Midtbø og Nils H. Lundal):

Politimesteren i Hordaland har den 8. mai 1962 utferdiget sådant forelegg:

«A, bop. Frøyset i Masfjorden, født xx.xx.1920, forelegges herved for forseelse mot Lov 19. desember 1958 nr. 3 om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket §40 jfr. §10 som set straff for den som set born og ungdom under 18 år til å passa maskiner eller til anna arbeide som krev særleg varsemd sammenholdt med Arbeidstilsynets forskrifter av 27. juni 1956 (gitt i h.h.t. mellombels lov av 3. desember 1948 §1, hvoretter born eller ungdom under 18 år ikkje kan brukes til selvstendig pass av traktor, dog ned til 16 år for tilfelle vern og terrengforhold gjør dette forsvarlig, derved at han fleire gonger i november-desember 1961 let den 10-årige B og den 15 1/2 årige C køyra traktor m/lesseapparat - og herunder utføre arbeide - i sitt sandtak i Masfjorden, således 22. november, då begge køyrde traktor og straks før jul då B køyrde, en bot av kr. 400 til statskassen, eller hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 14 dager.» - - -

Tiltaltes fulle navn er A. Han er født i Masfjorden den 8. november 1920. Han har folkeskole og ungdomsskole. Hans skattbare inntekt for 1961 utgjorde ca. kr. 13 000 og hans formue ca. kr. 40 000. Han er gift og forsørger hustru og 5 barn. Han bor på Frøyset i Masfjorden.

Retten finner det bevist, at tiltalte driver følgende virksomheter:

1. Jordbruk. Bruket er på ca. 35 dekar, herav 18-20 dekar dyrket mark og ca. 15 dekar beite. Bruket før 3 kyr og 15 sauer. Tiltaltes inntekt av jordbruket utgjorde i 1961 brutto kr. 8 729.

Side:1183

2. Leiearbeid med en traktor i jordbruks- og anleggsvirksomhet. Tiltaltes inntekt av dette arbeid utgjorde i 1961 brutto kr. 14 232.

3. Sandtak. Dette sandtaket, som tiltalte eier, ligger til innmarken hans. Bunnen av sandtaket danner en omtrent sirkelrund horisontal flate på ca. 40 m2. Grunnen på denne flaten er jevn og fast. Den ligger på samme høydenivå som bygdeveien og tett ved denne, slik at man kan kjøre fra sandtaket og rett ut på bygdeveien. Fra sandtakets bunnflate og opp til marken ovenfor er høyden fra 2 til 12 meter. Omtrent midt på den nevnte flaten var det under åstedsbefaringen lagt opp en haug med sten som var utsortert under uttak av sanden. Ved siden av denne stenhaugen er det montert en grusharpe, dvs. en ramme med netting på. Den massen som tas ut av sandtaket, blir silt gjennom denne grusharpen, slik at man får skilt ut stenen.

Fra sandtaket leverer tiltalte grus til bygdeveien. Han leverer også en del støpesand. For den grusen som tiltalte leverer til bygdeveien får han betaling av kommunen med en bestemt pris pr. hl. levert på veien. Tiltalte kjører grusen ut på bygdeveien med en lastebil som han selv eier.

Uttak, harping og lessing av sand i sandtaket blir utført med den traktoren som er nevnt under 2. Traktoren er da forsynt med et lesseapparat som er montert foran på traktoren. Lesseapparatet består av en skuffe, som er festet til traktoren med to fremadvendte armer. De kan heves og senkes maskinelt ved hjelp av et håndtak på traktoren.

Traktoren har en dieselmotor på 30 hk. og veier ca. 1 400 kg. Kraftoverføringene er betryggende skjermet. På traktoren kan det også monteres plog, harv, slåmaskin, m.v. Tiltalte har også en liten kompressor som kan monteres på traktoren. Denne kompressoren bruker han ved fjellarbeid.

I 1961 utgjorde tiltaltes bruttoinntekt ved levering av grus og sand fra sandtaket kr. 17 029.

4. Snøbrøyting for kommunen. Også til dette arbeid bruker tiltalte den ovenfor nevnte traktor.

De virksomheter som er nevnt ovenfor driver tiltalte i det vesentlige ved eget arbeid.

Retten finner det bevist at tiltalte tirsdag den 21. november 1961 ringte til sin søstersønn C, som er født xx.xx.1946. Han ba C kjøre traktoren i grustaket neste dag, idet han selv skulle en tur til Bergen. Det ble avtalt at C til gjengjeld skulle få låne traktoren til sitt eget bruk senere. Annen avtale om vederlag for Cs arbeid ble ikke truffet. Det var på et tidligere tidspunkt avtalt mellom tiltalte og C, at tiltalte skulle hjelpe C med å skaffe arbeid for en gravemaskin som Cs nylig avdøde far hadde kjøpt. Retten kan imidlertid ikke finne, at denne avtale hadde noen sammenheng med det arbeid som C skulle utføre i sandtaket den 22. november.

I henhold til den avtalen som var inngått i telefonen den 21. november, kjørte så C den ovenfor omtalte traktoren i tiltaltes sandtak onsdag den 22. november fra kl. 0900 til ca. kl. 1400. Det arbeid som C utførte med traktoren besto i, at han kjørte traktoren med påmontert lesseapparat mot skråningen i sandtaket, slik at skuffen ble fylt.

Side:1184

Derpå rygget han traktoren ca. 5 meter tilbake og kjørte den så noen meter frem til den nevnte grusharpe. Her tømte han skuffen over grusharpen. Grusen ble denne dagen kjørt ut på bygdeveien av en sjåfør som tiltalte hadde leiet. Sjåføren kom til grustaket omtrent en gang pr time. Når sjåføren kom med lastebilen til grustaket, kjørte C traktoren noen meter frem til den grushaugen som var opplagret under grusharpen. Ved hjelp av lesseapparatet på traktoren lastet han så grus fra grushaugen og opp i lastebilen.

Det er ikke bevist at tiltalte har latt C kjøre traktoren eller arbeide med den ved andre anledninger enn den her nevnte.

Det er derimot bevist, at tiltalte enkelte ganger i tidsrommet 1.-20. november 1961 har latt den i forelegget nevnte B kjøre traktoren i sandtaket. B er født xx.xx.1952. Han er ikke i slekt med tiltalte og tiltalte er ikke hans foresatte. B og tiltaltes sønn Geir er lekekamerater, og det hender fra tid til annen at de oppholder seg i grustaket når tiltalte arbeider der. Guttene har da bedt om å få kjøre traktoren, og det har tiltalte ved enkelte anledninger latt dem få lov til. Hva B angår, gjelder det som nevnt kjøring ved enkelte anledninger i tidsrommet 1.-20. november 1961. B har da under tilsyn av tiltalte fått kjøre traktoren med det nevnte lesseapparat noen meter frem mot sandtakets helling hvor han har fylt skuffen på lesseapparatet. Han har så fått rygge traktoren noen meter tilbake og derpå kjøre den noen meter frem til den nevnte grusharpen hvor han har fått tømme skuffen over harpen. De gangene B har fått kjøre, har han på denne måten hver gang hentet frem og harpet 2 à 3 skuffer masse. B har ikke fått noe vederlag for sitt arbeid og slikt vederlag har heller ikke vært avtalt. Tiltalte har latt B og Geir kjøre traktoren fordi han har ment det var heldig at de fikk lære dette i tide og under hans kontroll. Guttenes kjøring med traktoren har ikke brakt tiltalte noen økonomisk fordel eller i noen nevneverdig grad avlastet ham i hans arbeid.

Hva angår Geirs kjøring - som var det forhold som opprinnelig var under etterforskning - er saken henlagt av politiet med advarsel. Retten legger til grunn at tiltalte fikk meddelelse om henleggelsen den 22. november om kvelden.

Tiltalte har til sin frifinnelse bl.a. anført, at det forholdet tiltalen gjelder ikke faller inn under arbeidervernlovene eller forskrifter gitt i medhold av dem.

Retten er oppmerksom på bestemmelsene i lov av 19. desember 1958 om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket §3 og den alminnelige arbeidervernlov §4. Videre er retten oppmerksom på avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1940-341, hvoretter Arbeidstilsynsrådets avgjørelse må foreligge før domstolene kan pådømme en tvist mellom arbeidsgiver og arbeider om hvorvidt et bestemt arbeidsforhold faller inn under arbeidervernloven. Saken gjaldt et krav fra funksjonærer om overtidsbetaling.

I det foreliggende tilfelle er det ikke truffet noen avgjørelse av Arbeidstilsynsrådet. En slik avgjørelse vil heller ikke kunne utvirkes hverken av tiltalte, påtalemyndigheten eller Arbeidstilsynet.

I det foreliggende tilfelle er det en straffesak det gjelder. Retten

Side:1185

finner, at den der selv kan - og må - ta standpunkt til om det foreligger et arbeidsforhold som faller inn under arbeidervernlovene.

Det er i tiltaltes sandtak - og kun der - de to guttene har kjørt. Kjøringen har bare tilknytning til driften av dette sandtaket, og denne driften kan ikke karakteriseres som «verksemd i jordbruket med tilhøyrande hushald» (lov 19. desember 1958 om arbeidsvilkår for arbeidarar i jordbruket §1 første ledd). Heller ikke kan man si at driften av sandtaket «ikkje er stort meir enn det som trengst til jordbruksdrifta eller hushaldet» (nevnte lovs §1 annet ledd).

Det forhold som retten har funnet bevist, rammes da ikke av de bestemmelser som er nevnt i forelegget.

Spørsmålet blir så, om det forhold retten har funnet bevist faller inn under den alminnelige arbeidervernlov av 7. desember 1956. Aktor og tiltalte har fått uttale seg om dette.

Hva angår forholdet mellom tiltalte og B finner retten det klart, at det ikke foreligger et arbeidsforhold som faller inn under den alminnelige arbeidervernlov.

Hva angår forholdet mellom tiltalte og C, finner retten det tvilsomt om det foreligger et slikt arbeidsforhold. Retten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål.

Dersom tiltalte skal kunne rammes av straffebestemmelsene i den alminnelige arbeidervernlov, må den traktor med lesseapparat som saken gjelder kunne karakteriseres som en maskin, hvis betjening krever særlig forsiktighet (lovens §34).

Den traktor saken gjelder har som andre traktorer et forholdsvis høytliggende tyngdepunkt og kort akselavstand. Ved kjøring på ujevn mark og i bratt lende vil den derfor - hvis den ikke kjøres med forsiktighet - kunne velte til siden eller steile og velte bakover. Faren for velt blir ikke nevneverdig større om traktoren er forsynt med et slikt lesseapparat som denne saken gjelder.

Retten er således klar over at betjeningen av en traktor med lesseapparat krever forsiktighet. Retten kan derimot ikke finne, at betjeningen av en traktor med lesseapparat krever særlig forsiktighet. Det gjelder både den traktor med lesseapparat som denne saken angår og moderne traktorer med lesseapparat i sin alminnelighet.

Forholdet rammes følgelig ikke av arbeidervernlovens §34 og de straffetrusler som er knyttet til den. Retten kan heller ikke finne at det er andre straffebestemmelser som kan anvendes på forholdet. - - -

Side:1186