Rt-1968-1080
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1968-10-02 |
| Publisert: | Rt-1968-1080 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 221B/1968 |
| Parter: | Staten v/Finansdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Eilert Stang Lund) mot J. Lerviks Eftf. A/S (høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland). |
| Forfatter: | Heiberg, Roll-Matthiesen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §264, Skatteloven (1911) |
Dommerne Heiberg, Roll-Matthiesen og Endresen.
Ved Haugesund byretts dom av 15. mars 1968 i sak mellom J. Lerviks Eftf. A/S og Staten v/Finansdepartementet ble utpantning av 26. mai 1967 og den underliggende etterberegning av omsetningsavgift opphevet. Utpantningsbeløpet var kr. 5.118,-. Staten påanket dommen til Gulating lagmannsrett med påstand om stadfestelse av utpantningen. I ankeerklæringen ble bl.a. anført: «For lagmannsretten vil man fra Statens side fremlegge en fullstendig varespaltning og teoretisk beregning av bruttofortjeneste til støtte for lagmannsrettens avgjørelser.» De bebudede opplysninger ble gitt i tilleggsrapport av 4. juni 1968 fra revisor Leif Høivik, ansatt som regnskapskontrollør hos skatteinspektøren i Rogaland. J. Lerviks Eftf. A/S protesterte under henvisning til tvistemålslovens §197 mot at tilleggsrapporten ble fremlagt. Etter at begge parter hadde uttalt seg om spørsmålet, besluttet lagmannsretten den 6. juli 1968 at tilleggsrapporten måtte tas ut
Side:1081
av sakens dokumenter og tilbakesendes Regjeringsadvokaten etter tvistemålslovens §197. Denne beslutning ble av Staten påkjæret til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålsutvalgets flertall - dommerne Heiberg og Endresen - ga staten medhold og uttalte:
«Saken gjelder holdbarbeten av etterberegning av omsetningsavgift for årene 1963, 1964 og 1965 som er foretatt av skatteinspektøren i Rogaland, og som før nevnt resulterte i at J. Lerviks Eftf. A/S for disse år ble pålagt å betale tilsammen kr. 5.118 i tilleggsavgift og renter. Denne forvaltningsmessige avgjørelse er utelukkende bygget på rapporten fra det bokettersyn revisor Høivik i oktober 1966 foretok hos firmaet.
Etter at byrettens dom 15. mars 1968 var avsagt, har revisor Høivik med hjemmel i skattelovgivningens bestemmelser krevet og fått utlevert firmaets bøker til fornyet gjennomgåelse. På grunnlag av de nye undersøkelser har revisor Høivik i sin tilleggsrapport til skatteinspektøren i Rogaland endret de konklusjoner han i sin første rapport var kommet til med hensyn til den bruttoavanse firmaet ifølge dets bøker har oppebåret. Et vesentlig punkt er at firmaet ifølge tilleggsrapporten uriktig har bokført varekjøp på kr. 10.894,32, foretatt i 1963, som kjøp foretatt i 1964. Dermed blir ifølge rapporten bruttoavansen i 1963 7,8 %, mens avansen i 1964 blir 15,7 %. Det fremgår av regjeringsadvokatens brev av 20. juni 1968 til høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland at man fra statens side overveier å frafalle avgiftsberegningen for 1964 og forhøye tilleggsberegningen for 1963. Ifølge §12 i de oppkrevingsbestemmelser som ved kgl. res. av 9. juni 1950 med endringsresolusjoner er gitt, har skatteinspektøren kompetanse til å foreta slik forhøyelse.
Videre har revisor Høivik ved den nye gjennomgåelse av regnskapsbøkene ifølge tilleggsrapporten avdekket at betalingen av kjøpesummen for ny bil er uriktig postert i regnskapene for 1965, hvilket etter regnskapsinspektørens mening vil bevirke to tilfelle av negative kassasaldi.
Endelig har revisor Høivik i tilleggsrapporten foretatt en utførlig spalting av varekjøpet og en beregning av den teoretiske bruttofortjeneste for årene 1963 og 1965 og nærmere kommentert den fremgangsmåte som herunder er anvendt. Det bemerkes at høyesterettsadvokat Haugland allerede i sitt brev til skatteinspektøren av 14. januar 1967 til imøtegåelse av den første bokettersynsrapport uttaler:
«Spaltningen av varekjøpene i rapporten side 3 nederst er helt summarisk, og er forøvrig tatt direkte ut av Lerviks eget regnskap, uten forsøk på noen videregående analyse. Dette umuliggjør også en kontroll med de sist tilgjengelige normtall i bransjen, jfr. publikasjonen «Normtall 1964» fra Norges Kolonial- og Landhandelforbund. På grunnlag av det uspesifiserte materiale som foreligger, er det ugjørlig for revisor å angi med noen grad av sikkerhet hva den forventede bruttofortjeneste burde være.»
Side:1082
Det fremgår av byrettens domsgrunner at firmaet gjorde det samme gjeldende for byretten, og det har for lagmannsretten påberopt de samme anførsler og bevis som for byretten.
Kjæremålsutvalget finner at den omhandlede tilleggsrapport ikke kan nektes fremlagt i medhold av tvistemålslovens §197. Denne bestemmelse tar sikte på å sikre bevisumiddelbarhet og skal hindre at utenrettslige erklæringer fra vitner og privat engasjerte sakkyndige mot den annen parts vilje trer i stedet for forklaringer avgitt umiddelbart for retten. I det foreliggende tilfelle dreier det seg om en rapport fra offentlig tjenestemann vedrørende undersøkelser foretatt som ledd i offentlig kontrollvirksomhet og i første hånd rettet til hans administrative overordnede. Den er foranlediget av motpartens foran gjengitte innvendinger mot den tidligere avgitte bokettersynsrapport og avgitt til nødvendig korrigering og supplering av denne. Etter flertallets mening synes det uantagelig at tvistemålslovens §197 kan ha tilsiktet å hindre fremleggelse av dokumenter som inneholder rapport vedrørende offentlige tjenestehandlinger av denne art, jfr. i denne sammenheng særregelen om offentlige dokumenters beviskraft i lovens §264. Det kan nevnes at Hagerup: Den norske civilproces (3. utg.) 79 omhandler tvistemålslovens §197 bare i forbindelse med private dokumenter.
Det bemerkes at om tvistemålslovens §197 her skulle få anvendelse, ville tilleggsrapporten som sådan mot firmaets protest heller ikke kunne fremlegges under hovedforhandlingen i forbindelse med avhør av revisor Høivik.»
Mindretallet - dommer Roll-Matthiesen - var enig i lagmannsrettens avgjørelse og bemerket:
«Revisor Høivik må ansees som vitne i ankesaken og hans tilleggsrapport kan ikke betraktes som partsutsagn, selv om han er ansatt i statens tjeneste. Tilleggsrapporten er avgitt i anledning ankesaken og det kan ikke sees å være grunnlag for å fortolke tvistemålslovens §197 derhen, at den ikke rammer utenrettslige erklæringer vedrørende undersøkelser foretatt som ledd i offentlig kontrollvirksomhet. Mindretallet kommer derfor til at lagmannsrettens beslutning må stadfestes. Det tilføyes at staten har adgang til å la innholdet av tilleggsrapporten komme frem til retten gjennom prosesskrift.»
Side:1083