Hopp til innhold

Rt-1966-498

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:20 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - beslutning
Dato: 1966-03-11
Publisert: Rt-1966-498
Stikkord: Vegtrafikkloven, Motorvognloven, Trafikkregler, Pliktmessig avhold
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 207/1966
Parter:
Forfatter: Gaarder, Nygaard, Helgesen
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §385, §392, Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926), Veitrafikkloven (1965), Veiloven (1912) §68, §69


Dommerne Gaarder, Nygaard og Helgesen.

A ble ved Oslo byrett frifunnet for overtredelse av veiloven av 21. juni 1912 §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglene av 26. april 1957 §36, jfr. §4 nr. 1, første punktum. I ankeerklæringen anførte politimesteren i Oslo blant annet at det oppsatte trafikkskilt, II A 18 i Samferdselsdepartementets instruks av 28. mars 1958 gjaldt hele området ved Fiskehallen, slik at ikke noen del av området var reservert til vaskeplass. Parkeringen var derfor i strid med det forbud som fremgikk av skiltet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:

«I byrettens domsgrunner heter det blant annet:

«Retten finner etter bevisene i saken å måtte bygge på at tiltalte ved anledningen hadde bilen parkert på en del av området som er reservert som vaskeplass for Fiskehallen. Retten finner videre å måtte bygge på tiltaltes forklaring om at han som har Fiskehallen som daglig arbeidsplass, hadde satt sin bil på vaskeplassen for å vaske den.»

Utvalget forstår domsgrunnene slik at byretten i faktisk henseende har lagt til grunn at en del av området var reservert som vaskeplass for Fiskehallen. Etter denne bevisvurdering fra byrettens side kan Utvalget ikke se at det er noen feil ved rettens lovanvendelse. Heller ikke finner Utvalget at det er noen mangler ved domsgrunnene for så vidt angår det spesielle forhold som er nevnt i anken over saksbehandlingen. Da det her gjelder en frifinnende dom, er Utvalget etter straffeprosesslovens §385 og §392 avskåret fra å prøve om det for øvrig ved saksbehandlingen er feil som kan føre til opphevelse av dommen, jfr. Høyesteretts

Side:499

avgjørelser i Rt-1936-644 flg. og Rt-1950-680 flg., samt Salomonsens kommentarutgave av straffeprosessloven 2. utgave, bind II 49.

Etter dette finner Utvalget at anken må avvises.»