Hopp til innhold

Rt-1964-889

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:22 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1964-09-12
Publisert: Rt-1964-889
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 109
Parter: Statsadvokat Einar Lotsberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort).
Forfatter: Eckhoff, Bendiksby, Rode, Helgesen, Berger
Lovhenvisninger: Motorvognloven (1926) §17, §29


Dommer Eckhoff: Ved dom avsagt av Oslo forhørsrett 27. mai 1964 ble A, født xx.xx.1938, dømt for overtredelse av motorvognloven av 1926 §29, jfr. §17 annet ledd, til en bot på 300 kroner til statskassen - eller hvis boten ikke betales - til en fengselsstraff på 15 dager.

Politimesteren i Oslo har anket over straffutmålingen. Det hevdes i ankeerklæringen prinsipalt at det bør fastsettes en ubetinget fengselsstraff på 21 dager eller subsidiært at det fastsettes en betinget fengselsstraff ved siden av boten på 300 kroner.

Det fremgår av forhørsrettens dom at A og hans hustru hadde deltatt i en fest for funksjonærer hvor det firma han arbeidet i var innbyder. Firmaet hadde på forhånd leiet en buss, som skulle kjøre gjestene hjem, og det ble på restauranten nytt vin og brennevin uten tanke på at noen selv skulle føre bil. Da festen sluttet, og gjestene skulle gå inn i bussen, fikk hustruen et anfall som forhørsretten detaljert beskriver og betegner som hysterisk. Hun motsatte seg bestemt å gå inn i noe transportmiddel, hun klorte mannen i ansiktet, og gjorde sterk motstand da han gjorde forsøk på å få henne inn i bussen med makt. Hendelsen var som forhørsretten bemerker uventet, pinlig og tragisk, og den vakte en stigende oppmerksomhet utenfor restauranten. A fikk da et vink av en kollega om at det var best å få hustruen bort i kollegaens bil. Skjønt A på det tidspunkt må ha hatt en promille på ca. 1,40, godtok han tilbudet for å få slutt på en situasjon som i øyeblikket syntes ham uløselig og uutholdelig. Med hjelp av andre ble hustruen stablet inn i bilen, og han kjørte noen hundre meter. Da hun også søkte å kaste seg ut av vognen, oppga A kjøringen og sørget for å få politi tilkalt.

Jeg finner at anken over straffutmålingen bør forkastes. Det foreligger etter min mening så sterkt formildende omstendigheter ved kjøringen at det synes riktig ikke å idømme fengselsstraff, jfr. motorvognlovens §29 annet ledd. Jeg nevner som fremstillingen har vist at A nøt alkohol under festen i den forvissning at han ikke skulle kjøre bil, videre at han i en åpenbart utsatt og oppreven sinnstilstand valgte å kjøre selv, og at han sørget for å tilkalle politi da kjøringen måtte oppgis. Under disse særegne forhold finner jeg det forsvarlig å bli stående ved den bot forhørsretten har fastsatt.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Rode, Helgesen og Berger: Likeså.

Side:890