Rt-1965-573
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1965-06-24 |
| Publisert: | Rt-1965-573 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 151 B/1965 |
| Parter: | Sigurd Lauritzen (høyesterettsadvokat Per Odberg) mot Leif Hovden (høyesterettsadvokat Sven Haraldsen). |
| Forfatter: | Berger, Bahr, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Jordskifteloven (1950) §59 |
Dommerne Berger, Bahr og Ryssdal.
Under grensegangssak for Vestfold jordskifterett ble det protokollert forlik med angivelse av grensene mellom to eiendommer. Den ene part, Sigurd Lauritzen, påanket forliket til Agder lagmannsrett og påsto forliket opphevet og saken hjemvist til ny behandling. Etter anmodning fra Lauritzens daværende prosessfullmektig som hadde oppgitt at anken gjaldt saksbehandlingen, overførte lagmannsretten saken til kjæremålsbehandling etter jordskiftelovens §59.
Lagmannsretten forkastet anken. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
Side:574
«Kjæremålsutvalget finner at det var en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at den behandlet anken etter reglene for kjæremål og at lagmannsrettens kjennelse derfor må oppheves. Etter jordskiftelovens §59 fjerde ledd er det adgang for lagmannsretten å overføre saken til kjæremålsbehandling dersom anken bare gjelder jordskifterettens saksbehandling. Det fremgår av lagmannsrettens kjennelse at Lauritzen bl.a. gjorde gjeldende at forliket var ugyldig som overenskomst fordi han ikke hadde forstått at det ble inngått forlik. I sin begrunnelse uttaler lagmannsretten at den ikke finner det godtgjort at det ved inngåelsen av forliket har foreligget omstendigheter som medfører at forliket er ugyldig som overenskomst i forhold til Lauritzen, eller at det har vært slike feil i saksbehandlingen at disse gir grunnlag for å oppheve forliket. Spørsmålet om forliket er gyldig som overenskomst er et realitetsspørsmål, og det var da ikke adgang til å overføre saken til kjæremålsbehandling. Det kan ikke være avgjørende at Lauritzen selv oppga at anken gjaldt saksbehandlingen, og ba saken overført til kjæremålsbehandling, idet det av hans prosedyre for øvrig fremgikk at han bestred forlikets gyldighet som overenskomst. Utvalget viser til Rt-1957-892.
På grunn av den uklarhet som har foreligget og som Lauritzen selv har bidratt til ved å begjære kjæremålsbehandling i lagmannsretten, antas han ikke å burde tilkjennes saksomkostninger for Utvalget.»