Rt-1977-1383
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1977-12-22 |
| Publisert: | Rt-1977-1383 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 335 K/1977. |
| Parter: | Oslo kommune (kommuneadvokat Audvar Os) mot A/S Jernbetong og A/S Ingeniørbygg (høyesterettsadvokat Arne S. Paulsen). |
| Forfatter: | Blom, Bølviken, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §252, §189, §250, §404 |
A/S Jernbeton og A/S Ingeniørbygg tok ut stevning mot Oslo kommune i anledning et erstatningskrav saksøkerne hevdet å ha mot kommunen, fordi deres anbud for bygging av avløpstunnel ikke var
Side:1384
antatt. Under saksforberedelsen for byretten ble kommunen provosert til å fremlegge dokumentene fra den kommunale saksbehandling av anbudene, herunder et notat av 11. februar 1974 fra en saksbehandler ved vannverket. Kommmunen nektet å fremlegge notatet med den begrunnelse at det bare inneholdt en saksbehandlers vurderinger, og at det med hensyn til opplysninger om fakta ikke inneholdt noe ut over det som fremgikk av andre dokumenter som var fremlagt. Byretten påla kommunen å fremlegge for retten notatet til avgjørelse av i hvilket omfang dokumentet skulle fremlegges i saken, jf. tvistemålslovens §252 annet ledd. Lagmannsretten forkastet kommunens kjæremål, og i et videre kjæremål uttalte Høyesteretts kjæremålsutvalg:
«Da det i denne sak gjelder et videre kjæremål, er utvalgets kompetanse begrenset i samsvar med reglene i tvistemålslovens §404. Grunnlaget for utvalgets vurdering i denne sak må være om lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig tolking av de lovbestemmelser som har betydning for spørsmålet om fremleggelse av skriftlige bevis, jf. tvistemålslovens §404 nr. 3.
Utvalget finner at kjæremålet må forkastes.
I sin begrunnelse for at dokumentene i dette tilfelle må fremlegges til gjennomsyn av retten etter tvistemålslovens §252 annet ledd jf. §250 første ledd uttaler lagmannsretten blant annet:
«Det må etter dette legges til grunn at omstendighetene vedrørende valg av boremaskin vil være et sentralt punkt i saken. Det dokument som kreves fremlagt er som nevnt et notat fra vedkommende saksbehandler i vannverket og omhandler vedkommendes synspunkter på valg av maskin til fullprofilboring. Imidlertid må disse synspunkter bygge på faktiske forhold eller opplysninger. Kommunen har fremholdt at notatet bare inneholder vurderingsmessige synspunkter og har erklært at notatet ikke inneholder opplysninger av faktisk art som ikke fremgår av de dokumenter som ellers er fremlagt. Arbeidsfellesskapet har på sin side anført at det grunnlag notatet bygger på, klart er «et relevant bevistema vedrørende faktiske forhold». Lagmannsretten viser til Høyesteretts Kjæremålsutvalgs kjennelse av 22.12.1970 inntatt i Rt-1970-1543 følgende. Lagmannsretten antar at det også i det tilfelle som behandles her nå, må være det riktige at det omtvistede dokument fremlegges for byretten til vurdering av om det i forhold til den rettstvist saken gjelder, inneholder bevis som kommer saken ved slik at det kan bli spørsmål om delvis fremleggelse, jf. tvistemålsloven §250 første ledd §252 annet ledd.»
Utvalget må legge til grunn at lagmannsretten har ment at det er opplysningene om faktiske forhold som kan anses som bevis i saken, og ikke de vurderinger som saksbehandleren har gitt uttrykk for. Etter tidligere rettspraksis, se særlig kjæremålsutvalgets kjennelser i Rt-1960-1391 og 1970 side 1543 må administrasjonens interne arbeidsdokumenter som delvis inneholder opplysninger om faktiske forhold og delvis vurderinger, kunne kreves fremlagt til gjennomsyn etter tvistemålslovens §252 annet ledd. Det samme må gjelde dokumenter
Side:1385
som påstås å inneholde opplysninger om faktiske forhold, når en slik påstand ikke må anses som usannsynlig.
Etter utvalgets mening kan det ikke gjelde noe unntak for fremleggelsesplikten på det grunnlag at kommunen ikke vil påberope seg andre fakta eller synsmåter enn de som fremgår av det materialet som allerede er fremlagt. Når fremleggelse er krevet på det grunnlag som kjæremålsmotpartene her har gjort, må det være retten som vurderer om fremleggelse skal skje. Dersom retten skulle finne at dokumentet ikke inneholder opplysninger av betydning ut over det som fremgår av tidligere fremlagt materiale, vil retten kunne nekte fremleggelse etter tvistemålslovens §189 første ledd nr. 2»