Hopp til innhold

Rt-1976-994

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:33 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1976-09-10
Publisert: Rt-1976-994
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 129/1976
Parter: Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje).
Forfatter: Schweigaard Selmer, Christiansen, Blom, Stabel, Heiberg
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §275


Dommer Schweigaard Selmer: Statsadvokatene i Eidsivating besluttet 5. april 1976 å sette A, født xx.xx.1922, under tiltale til fellelse etter

Side:995


«straffelovens §275,

for å ha skaffet seg eller andre en uberettiget vinning eller ha skadet eller forsømt en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handlet mot en annens tarv, eller å ha medvirket hertil,

ved onsdag 9. april 1975 mens han var ansatt som leder for hydraulic-avdelingen ved firma X A/S, Oslo i brev til firma X's faste forretningsforbindelse, firma Y, USA, i vinnings hensikt uriktig å ha gitt opplysning om at hydraulic- og maskinavdelingen i firmaet X A/S ville opphøre å eksistere den 30. april 1975 samt ved samme anledning å ha anmodet firmaet Y, USA om å overføre en ordre fra firmaet X A/S, hvor ordren var registrert, til firma A/S Z, hvilket firma han tidligere hadde stiftet sammen med to andre personer, og således handlet mot firma X A/S' tarv, eller å ha medvirket hertil.»

Ved Oslo byretts dom av 24. juni 1976 ble tiltalte frifunnet. Rettens formann stemte for fellelse.

Statsadvokatene i Eidsivating har anket over byrettens lovanvendelse. På bakgrunn av rettens beskrivelse av tjenesteforholdet hevdes det at byrettens flertall har forstått loven uriktig når det uttaler at «tiltalte ikke hadde en slik stilling at det kan sies at han styrte eller hadde tilsyn med arbeidsgiverens anliggende». Statsadvokatene viser til mindretallets votum, som i det vesentlige tiltres. Aktor for Høyesterett har klargjort at anken alene gjelder frifinnelsen av tiltalte for å ha anmodet firmaet Y, USA om å overføre en ordre fra firmaet X A/S til firma A/S Z.

Sakens nærmere enkeltheter fremgår av byrettens dom.

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Om tiltaltes tjenesteforhold i firmaet X A/S er det av den samlede byrett lagt til grunn at han fra høsten 1972 var den eneste ansatte i hydraulikk-avdelingen. Han arbeidet som selger, og hadde ifølge disponenten «en selvstendig stilling». Byretten uttaler videre at «Som selger handlet han på egen hånd og han bandt firmaet med sine avtaler på dets vegne».

Om den etterfølgende utvikling uttaler byretten:

«I desember 1974 ble det holdt et møte mellom disponent E, B og C. Det ble i dette møtet sagt at hydraulikkavdelingen måtte legges ned og spørsmålet om oppsigelse av tiltalte ble diskutert. Imidlertid hadde lagersjefen i firmaet sagt opp sin stilling og tiltalte ble ennu, mens møtet pågikk meddelt at hydraulikkavdelingen måtte nedlegges og han oppsies, men han ble samtidig spurt om han kunne tenke seg å fortsette en tid for dels å skjøtte hydraulisk-avdeling og dels overta lagersjefens arbeid.

Tiltalte fortsatte etter dette i hydraulikkavdelingen og overtok også lagersjefens arbeid. Hydraulikkavdelingen ble ikke formelt nedlagt, men innsatsen og arbeidet der var sterkt begrenset, idet man stort sett begrenset seg til å foreta salg av de komponenter man fremdeles hadde på lager og ta imot nye ordrer som kom.»

Sett i sammenheng må jeg forstå byrettens domsgrunner dithen

Side:996

at riktignok var virksomheten i selskapet X A/S i faktisk henseende redusert fra nyttår 1975, men rettslig sett hadde tiltalte samme kompetanse som tidligere og kunne fortsatt handle på egen hånd. Når det legges til grunn at tiltalte hadde denne rettslige status - og jeg innskyter her at jeg ikke kan se at byrettens flertall i sitt votum har bygd på noen annen - finner jeg at tiltalte på den tid han skrev til det amerikanske firma om overføring av ordren til A/S Z hadde en så vidt selvstendig stilling i firma X A/S at hans forhold rammes av straffelovens §275.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Blom, Stabel og Heiberg: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Ole An. Herud med domsmenn): - - -

straffelovens §275, «for å ha skaffet seg eller andre en uberettiget vinning eller å ha skadet eller forsømt en annens anliggender som han styrer eller har tilsyn med, eller handlet mot en annens tarv, eller å ha medvirket hertil, ved onsdag 9. april 1975 mens han var ansatt som leder for hydraulic-avdelingen ved firma X A/S, Oslo i brev til firma X A/S's faste forretningsforbindelse, firma Y, USA, i vinnings hensikt uriktig å ha gitt opplysning om at hydraulic- og maskinavdelingen i firmaet X A/S ville opphøre å eksistere den 30. april 1975 samt ved samme anledning å ha anmodet firmaet Y, USA om å overføre en ordre fra firmaet X A/S, hvor ordren var registrert, til firma A/S Z, hvilket firma han tidligere hadde stiftet sammen med to andre personer, og således handlet mot firma X A/S' tarv, eller å ha medvirket hertil.» - - -

Firmaet X A/S hvor tiltalte har vært ansatt fra 1.12.-69 til 30.4.-75 er et firma som eies av C. Han har bodd i USA siden 1940 og firmaet er drevet med ansatte disponenter. Firmaet har drevet med produksjon og salg av oljebrennere, hydrauliske artikler m.v., men har etterhvert innskrenket virksomheten, da det for en del år siden begynte å gå mindre bra, således ble produksjonen av brennere nedlagt. - - -

Det er nødvendig også å omtale et annet firma som i 1972 ble etablert i samme bransje, nemlig A/S Z. Dette firma ble stiftet i januar 1972 av blant annet E, som siden 1969 hadde vært disponent i X A/S. Disponent E tok våren 1974 kontakt med to andre medarbeidere i X A/S med spørsmål om de var interessert i å gå inn i A/S Z. Det dreier seg om tiltalte som stod for hydraulic-avdelingen og B som var leder av oljebrenneravdelingen. Forhandlingene med de to førte til at de høsten 1974 hver overtok 1/3 av aksjene i A/S Z, slik at hver av disse tre medarbeidere i X A/S hadde 1/3 av aksjekapitalen.

Tiltalte var opprinnelig ansatt som lagerekspeditør i hydrauliskavdelingen og hans sjef i avdelingen var en mann ved navn D, som imidlertid i forbindelse med innskrenkninger ble oppsagt høsten 1972. Etter

Side:997

at D sluttet var tiltalte alene i avdelingen. Så vidt forståes ble han av disponent E ansatt som selger i hydraulikk-avdelingen etter at D var sluttet. I alle fall arbeidet han som selger og foretok reiser på firmaets vegne i Europa, og handlet på dets vegne. Som selger hadde han ifølge disponenten en relativt fri og en selvstendig stilling. Som selger handlet han på egen hånd og han bandt firmaet med sine avtaler på dets vegne.

Etter at firmaets eier C hadde fått kjennskap til det nye selskap A/S Z tok han opp spørsmålet om sammenføyning av de to firmaer, eller om disponent E eventuelt sammen med sine medarbeidere ville overta aksjene i X A/S. Det førte imidlertid ikke fram.

(De følgende 2 avsnitt er sitert i Høyesteretts kjennelse.)

Blandt de firmaer som X A/S hadde forbindelse med var det amerikanske firma Y, USA. X A/S hadde 10. januar 1975 sluttet avtale med det amerikanske firma om en leveranse til et norsk firma. Det var tiltalte som noterte ordren. Det gjaldt en leveranse for vel kr. 100.000,- som ville gi X A/S en fortjeneste på ca. kr. 35.000,-. Forretningen var for så vidt sluttet i januar 1975 og det var bare å vente på leveringen. I mars 1975 ga tiltalte beskjed om at han ville slutte 30. april 1975.

Den 9. april 1975 skrev tiltalte det i tiltalebeslutningen nevnte brev på A/S' skrivepapir. Brevet er skrevet på engelsk. Det hitsettes enkelte avsnitt av den oversettelse som foreligger:

«Efter den 30. april vil hydraulikk- og maskinavdelingen i X A/S ikke eksistere lenger og det vil ikke være noen til å ta seg av Deres utstyr og reservedeler. Kundene er også informert om forandringen og de har bedt oss ta kontakt med de forskjellige fabrikker. Dette fordi de ønsker å samarbeide med personer de kjenner og å kjøpe det utstyr de trenger fra firmaet A/S Z. - - -

Det er en ting - den 10. januar fikk De en ordre fra X A/S - på et 5-hjuls drev, Deres ordre nr.: M-50-3-0272. For å ta seg av kontakten med kundene og fremtidige spørsmål vil det ikke være noen hos X A/S. Faktum er at vi mener at den letteste måte å ordne dette på er å overføre hele ordren til A/S Z.»

Retten finner det godtgjort at tiltalte mens han ennå var i tjeneste i X A/S den 9. april 1975 skrev det foran nevnte brev til X's amerikanske forretningsforbindelse. Y, hvor han meddelte at hydraulikk- og maskinavdelingen i X A/S etter 30. april ikke eksisterte lenger og hvor han anmodet det amerikanske firma om å overføre ordren av 10.1.1975 fra X A/S til A/S Z, (we think the easiest way to handle this is to transfer the whole order to A/S Z) i hvilket firma han var eier av 113 av aksjene. Når det gjelder dette siste (om ordren) finner retten videre bevist at tiltalte ved å skrive på denne måten handlet mot X A/S' tarv og at han handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Selv om tiltaltes fremgangsmåte var lite egnet til å nå målet, var det en klar illojal handlemåte, idet den - om den var lykkes - ville ført til en mindre inntekt for hans arbeidsgiver på ca. kr. 35.000,-. Han kan ikke høres med at dette bare ble skrevet som et forslag til ordning siden avdelingen hos X A/S skulle nedlegges, eller at det var et reklamefremstøt. Når det derimot gjelder uttalelsen om at hydraulikk- og maskinavdelingen ikke ville eksistere etter 30. april finner retten at han har handlet i god tro, at han ikke var klar over at dette var uriktig,

Side:998

idet firmaets ledelse i desember 1974 hadde meddelt ham at avdelingen skulle legges ned uten at denne beskjed senere ble korrigert.

Det er på det rene at tiltalte var i X A/S' tjeneste da han skrev brevet, men når det gjelder spørsmålet om hans stilling i firmaet var av en slik art at det går inn under lovbestemmelsens krav om at handlingen skal være utført av en som «styrer eller har tilsyn med en annens anliggender», har retten delt seg i et flertall bestående av de to domsmenn og et mindretall, rettens formann.

Flertallet mener at tiltalte ikke hadde en slik stilling at det kan sies at han styrte eller hadde tilsyn med arbeidsgiverens anliggende. De henviser til at hydraulikk-avdelingen, hvor tiltalte hadde sitt arbeid og hvor han var alene, var under avvikling og uten annen aktivitet enn å søke å få solgt det som fremdeles var på lager på beste måte. Dette bestod nærmest bare i å motta forespørsler etter en eller annen artikkel og ekspedere den om den fantes på lageret. Noen aktivitet utad var det ikke lenger, og tiltalte kunne ikke - iallfall ikke etter desember 1974 - kalles leder av hydraulikkavdelingen. Han fortsatte i firmaet for en kortere tid bare for at det skulle være en mann til stede som kunne ekspedere fra lageret og ved siden av ekspedere oljebrennere inntil det ble ansatt en ny lagersjef. Hans stilling var i det hele slik at han ikke hadde noen innflydelse på avdelingens utvikling. De finner således at tiltalte ikke går inn under paragrafen og at han derfor må frifinnes.

Rettens formann finner at tiltalte helt til han sluttet 30.4.1975 hadde en slik selvstendig stilling at han går inn under paragrafen. Han overtok i 1972 arbeidet i hydraulikkavdelingen etter D som ble sagt opp. Avdelingen ble deretter drevet som før i den grad det var mulig for en mann alene. Han hadde ifølge disponent E, som dengang var disponent i firmaet, en selgers stilling og foretok reiser i Europa. Han solgte på egen hånd på vegne av firmaet og bandt firmaet gjennom sine avtaler og hadde således en selvstendig stilling. Denne virksomhet ble naturlig nok adskillig begrenset i tiden etter desember 1974 da det ble bestemt at avdelingen skulle nedlegges, og tiltalte oppsies. Dette fikk tiltalte beskjed om, men avdelingen kunne ikke straks nedlegges og noen formell oppsigelse fikk han ikke, idet han samtidig ble anmodet om å fortsette en kortere tid for å ta seg av det nødvendige i hydraulikkavdelingen foruten å overta noe av lagersjefens arbeid. Selv med denne begrensning, hadde tiltalte de samme fullmakter som før og han kunne fortsatt handle på egen hånd. I denne forbindelse bemerkes at den ordre som omhandles i siste avsnitt av tiltaltes brev av 9.4.1975, ble en realitet i denne periode. Tiltalte hadde alene tilsynet med hydraulikkavdelingen til han sluttet. Rettens formann mener således at tiltalte også i perioden fra desember 1974 til 30. april 1975 hadde en stilling som kan karakteriseres som selvstendig, slik at han går inn under strl. §275 og stemmer for at tiltalte dømmes for overtredelse av denne bestemmelse.

Overensstemmende med flertallets syn blir tiltalte å frifinne. - - -

Side:999